– Et viktig tema der er hvilke temaer som vurderes i arealplanene. Det skal blant annet sees på forholdet mellom kommuneplan og tillatelse etter akvakulturloven og rollen til reguleringsplaner, opplyser seniorrådgiver Jenny Kanestrøm Trøite i Kommunal og distriktsdepartementet til BAnett.

Oppdraget «Kartlegging av bruk av kunnskapsgrunnlag i konsekvensutredninger og som grunnlag for utarbeidelse og framstilling av arealplaner etter plan- og bygningsloven i kystnære sjøområder» ble kunngjort 11.mai i år med tilbudsfrist 14.juni. Det er inngått avtale med konsulentfirmaet Salt i Lofoten, for gjennomføring.

– Kommunal— og distriktsdepartementet ønsker med dette oppdraget å få en bedre og oppdatert oversikt over om planene gir reelle avklaringer av arealbruken, særlig mellom akvakultur og andre interesser og hensyn. Vurdering av innholdet i konsekvensutredninger og forholdet til naturmangfoldloven og vannforskriften skal inngå. Rapporten skal være konkret med hovedfokus på helhetlig arealplanlegging og planlegging for akvakultur/havbruk i kystnære sjøområder og tilhørende strandsone. Rapporten kan også ta opp andre tema som oppleves som utfordrende, går det frem av oppdragsgivers beskrivelse av oppdraget.

I beskrivelsen av det utlyste oppdraget vises det til innsigelsessaker hvor det fortsatt er uenighet om hvor detaljerte arealplaner i sjø skal være.

« Det er også ulike syn på forholdet mellom avklaringer i plan og senere konsesjonsbehandling knyttet til for eksempel akvakulturanlegg. I senere tid har også landbasert akvakultur i nær tilknytning til sjø blitt en svært aktuell problemstilling som krever planavklaring i kommunale arealplaner. Det er etterspurt klarere føringer for hvordan planavklaringen bør skje for ulike typer akvakultur.

Per i dag er det ikke er nok kunnskap som kan bekrefte de samlede virkningene flere anlegg i ett område, går det frem av denne tilleggsutredningen til Vega kommunes arealplan. Foto: Skjermbilde

Den nylig publisert tilleggsutredningen for Kystplan Vega «Supplementary impact assessment of the Helgeland Coastal Plan for the World Heritage property of Vegaøyan-The Vega Archipelago» frarår godkjenning for to foreslåtte akvakulturlokalitetene i verdensarvområdet, Rørskjæran og Hysvær. BA har gjort en oppsummering av rapportens innhold, hvor det blant annet går frem at kunnskapen om samlede virkninger av flere anlegg i ett område ikke er god nok.

– Til tross for at utredningen påpeker at oppdrettsnæringen er i stadig utvikling konkluderes det med at det per i dag er ikke er nok kunnskap som kan bekrefte de samlede virkningene som oppstår når det etableres flere anlegg i marine økosystemer som allerede kan anses som skjøre, går det frem av rapporten.

– Hvem har ansvaret for å kartlegge helheten når det i arealplan avsettes flere oppdrettslokaliteter i samme fjord? Det har vært ett av flere spørsmål fra Else Annie Veøy, Bjørg Nilsen og Benthe Nilsens som i sin «innsigelse til Codfarm AS akvakultursøknad Gåsholman»la ved denne Illustrasjonen basert på Brønnøy kommunes nye arealplan. Pilene viser nye avsatte områder for akvakultur i øygruppa Småværet, samt det landbaserte, sjøgjennomstrømningsanlegget for oppdrett på Toftøya. Foto: Bente Milde

Ordfører hevdet strek ikke var usynliggjøring

Partiet Rødt i Brønnøy stilte før sommerferien spørsmål i kommunestyret. De ville vite om akvakultur i Gåsholman var tilstrekkelig belyst, med bakgrunn blant annet i BAs faktasjekk som viste at rubrikken «bosetting og fritidsbebyggelse i Småværet- Gåsholman» var strøket ut. Brønnøyordfører Eilif Trælnes uttalte da i sitt svar til Rødt, at «BA sin faktasjekk har ikke avdekket at lokaliteten ved Gåsholman ikke er vurdert med henhold til bosetting og fritidsboliger, men derimot at avsatt lokalitet i sjø ikke har gitt utslag eller konsekvens for bolig og fritidsbebyggelse når det gjelder lokalområdet Gåsholman».

Konsekvensanalysen som utreder følger av arealplanens forslag til nye tiltak, er basert på en vekting av tallverdier fra minus tre til pluss tre. I rubrikken for bosetting og fritidsbebyggelse i Småværet-Gåsholman, er det kun en strek. Men rubrikken som viser konsekvenser for næringsliv, har fått tallverdien +2. Foto: Faksimile fra Brønnøy kommunes konsekvensanalyse Gåsholman i Småværet

Horn: Fritidsbebyggelse var vektet med tall i Stegan

Men SV-representant Eilert Horn bekreftet at han som kommunestyrerepresentant har fått lagt frem konsekvensanalyse for tiltak i arealplan i form av vekting med tallverdier. Når det gjaldt konsekvenser av akvakultur i Småværet-Gåsholman, så fant han avvik fra dette.

– Det som var litt spesielt; når det nå er snakk om bosetting og fritidsbebyggelse, så var det strøket ut. Det synes jeg er bekymringsverdig, sa Horn som viste til at det også ved Stegan var det planlagt akvakulturanlegg.

– Der ble det satt minus én på konsekvensene for fritidsbebyggelse, konstaterte Horn, som deretter pekte tilbake på Småværet.

- Her er nærmeste fritidsbebyggelse på Æmorøya 500 meter unna akvakulturlokaliteten, men i konsekvensutredningsskjema er det bare satt strek. Hvis en hadde satt bare minus én, så ville det til sammen blitt minus fem eller seks på Gåsholman, konstaterte Horn, som mente han nå kunne uttale seg om dette. Tidligere under debatten ble det stilt habilitetsspørsmål fra to høyrerepresentanter, da Rødt la frem forslag i saken som de ville ha behandlet. Men ordfører avviste å ta opp saken til behandling.

Nåværende havminister Bjørnar Skjæran bekreftet overfor BAnett i mai 2022 at flere planlagte «landbaserte» konsepter er utformet slik at det er få eller ingen biosikkerhetsbarrierer mellom det «landbaserte» anlegget og sjøen omkring.

- Ergo vil smitte kunne utveksles mellom fisken i et slikt «landbasert» anlegg og fisken som står i sjø. Dette var ikke intensjonen da denne ordningen med løpende vederlagsfri tildeling av tillatelser til landbasert oppdrett ble iverksatt i 2016. Dette ønsker jeg nå å tydeliggjøre, slik at aktører som planlegger landbaserte konsepter konsentrerer seg om reelle landbaserte konsepter som faktisk er «på land», i tråd med ordningen, sa Skjæran.

I svar til Stortinget i mai −21, sa tidligere havminister Odd Emil Ingebrigtsen at Laksetildelingsforskriften gjør et tydelig skille mellom "på land" og "i sjø", og det er store forskjeller i rammebetingelsene for disse tillatelsestypene.

– Intensjonen bak forslaget om å åpne for løpende tildeling av vederlagsfrie tillatelser til landbasert oppdrett, var å legge til rette for landbaserte anlegg som var mer adskilt fra og i liten grad påvirket sjøen omkring.Slike anlegg skiller seg fra gjennomstrømningsanlegg av den typen som flere aktører planlegger i dag, og som forutsetter en nær tilknytning til sjø og en betydelig bruk av sjøvann» , uttalte den tidligere havministeren, som ser farer forbundet med dette.

– En nær tilknytning til sjø vil også innebære økt sannsynlighet for påvirkning på omkringliggende marine miljø (inkludert andre anlegg) og økosystemer. Det har heller aldri vært intensjonen bak tillatelsesordningen at et anlegg kan anses å være "på land" når anlegget i realiteten har mest til felles med, og i stor grad påvirker det omkringliggende miljø, på samme måte som et akvakulturanlegg "i sjø". Erfaring tilsier også at landbaserte anlegg for eksempel ikke er rømningssikre, og vi har hatt flere rømningshendelser fra landbaserte anlegg de siste årene, uttaler Ingebrigtsen i sitt svar til stortingsrepresentant Rut Grung (Ap).

Avlusing ved Nova Seas anlegg på Forvik. Foto: Nova Sea

I september −21 utnevnte regjeringen Havbruksutvalget som skal gjennomgå tillatelsessystemet i havbruksnæringen. Forskningsdirektør Linda Nøstbakken leder utvalget. I utvalgets mandat står det blant annet at de skal vurdere om og i hvilken grad biosikkerhetshensyn bør implementeres i tillatelsessystemet. I bakgrunnen for utvalgets nedsettelse så bekreftes at fremveksten av ny teknologi for akvakultur på land, til havs og i lukkede anlegg i sjø utfordrer gjeldende system for tildeling av tillatelser.

«Til sammen skaper dette et fragmentert og komplekst system, med vanskelige grensedragninger og et stadig større press for å implementere ytterligere særløsninger som ikke ivaretar behovet for et helhetlig tillatelsessystem». Utvalget skal levere sin rapport i mars 23.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har fått utredet, og vil sette på dagsorden ut over høsten utfordringene kommunene står overfor for å få til en bærekraftig forvaltning av arealene. Den KS-bestilte rapporten «Bærekraftig arealbruk innenfor rammen av lokalt selvstyre» ble lagt frem 21. august i år. Fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran har uttalt at han har tillit til kommune og regionaldemokratiet som i dag har reguleringsansvaret for utbyggingssaker.

Forsker Fredrik Holthe som har medvirket til rapporten understrekte at kontrollfunksjon må være tilstede.

– Det er viktig at Stortinget gir tilliten, men og kontrollerer at kommunen er verdig den tilliten. At kommunene har kunnskap om rettsreglene det er helt avgjørende for å kunne drive politikk, sa Holthe som oppsummerte rapportens funn slik:

– Dagens arealforvaltning baserer seg i stor grad på tillit. Denne tilliten baserer seg igjen på at kommune har kunnskap før beslutninger tas, kunnskap om rettsreglene og vilje til å følge opp lovgivningen; altså håndheve lovene.

Han konstaterer at det innenfor rammene av eksisterende lovgivning og innenfor rammene av det kommunale selvstyret, kan gjøres mange endringer for å bidra til mer bærekraftig arealbruk.