– Tillit baserer seg på at kommunene har kunnskap; kunnskap før beslutningene tas, og at politikerne kjenner rettsreglene. Det er helt grunnleggende for å kunne drive politikk, sa forsker Fredrik Holthe, som understrekte behovet for at det som legges frem som kunnskapsgrunnlag i kommunene under planprosesser, må være oppdatert, objektivt og etterrettelig.

Ett av virkemidlene Holth la frem, var å bryte bånd mellom utbygger og utreder i konsekvensutredninger.

- Konsekvensutredninger bestilt av utbygger har liten troverdighet som kunnskapsgrunnlag, sier Holthe, som foreslår at forvaltningen - med andre ord kommunene - skal bestille konsekvensutredninger ved private planinitiativ og at denne bekostes av utbygger gjennom gebyrer etter selvkost-modell.

– Dette vil gi økt kvalitet på konsekvensutredninger og objektive utredninger med større troverdighet, mener forskeren.

Fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran har uttalt at han har tillit til kommune og regionaldemokratiet som i dag har reguleringsansvaret for utbyggingssaker.

Forsker Fredrik Holthe understrekte at kontrollfunksjon må være tilstede.

– Det er viktig at Stortinget gir tilliten, men og kontrollerer at kommunen er verdig den tilliten. At kommunene har kunnskap om rettsreglene det er helt avgjørende for å kunne drive politikk, sa Holthe som oppsummerte rapportens funn slik:

– Dagens arealforvaltning baserer seg i stor grad på tillit. Denne tilliten baserer seg igjen på at kommune har kunnskap før beslutninger tas, kunnskap om rettsreglene og vilje til å følge opp lovgivningen; altså håndheve lovene.

Han konstaterer at det innenfor rammene av eksisterende lovgivning og innenfor rammene av det kommunale selvstyret, kan gjøres mange endringer for å bidra til mer bærekraftig arealbruk. Spørsmålet han stilte til debatt er om det er vilje i kommunene.

-Det er nødvendig med formidling av kunnskap slik at politikerne kan gå inn i problemstillinger og ta stilling på grunnlag av kunnskapsgrunnlaget, sa kommunedirektør Hans Bakke i hytteutbyggingskommunen Drangedal. Foto: Skjermbilde fra Arendalsuka

Kommunedirektør Hans Bakke i hytteutbyggingskommunen Drangedal mener det er vilje i kommunene til å følge bærekraftsmål, men at lokalpolitikerne føler avmakt.

– Jeg beklager at hele planprogrammet er blitt så komplekst at kommunepolitikerne føler avmakt. Når de får fremlagt en utbyggingssak, så er det så mye rapporter og vedlegg at de går seg vill i dette. Når de står i det og skal møte en utbygger og forklare at nei, dette får du ikke lov til, ja da må de stå trygt i det, sa Bakke, som etterlyste formidling av kunnskap.

– Det er nødvendig med formidling av kunnskap slik at politikerne kan gå inn i problemstillinger og ta stilling på grunnlag av kunnskapsgrunnlaget. Jeg opplever at det blir for kompleks, også er det de menneskelige emosjonene som tar styringen. Vi trenger styrket kompetanse. Så er det et spørsmål om det er vilje til styrke de stillingene vi trenger. Jeg opplever situasjonen som kompleks. Det er stadig min utfordring at vi har mindre penger enn det vi hadde året før, sa kommunedirektøren.

Medvirkende under debatten var Ingebor Palm Helland, forskningssjef, NINA, Fredrik Holth, dosent, NMBU/Holth og Winge, Hans Bakke, kommunedirektør, Drangedal Hanna Fossen Thaugland, ass dir, miljøavd FM Vestfold og Telemark, Helge Eide, områdedirektør KS, Anicke Brandt Kjeldsen, avdelingsdirektør i Forskningsrådet. Foto: Skjermbilde fra Arendalsuka

Kommunedirektørens inntrykk ble bekreftet av Hanna Fossen Thaugland, assisterende direktør ved miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

- Det jeg er mest opptatt av er første del av rapporten; angående kunnskapen. Denne må tilgjengeliggjøres. Det er så komplisert; så vanskelig å forstå og vanskelig formidle både fra administrasjonen til politikerne og statsforvaltningen til kommunene, sa Thaugland.

Hør Norsk institutt for naturforskning og Holth & Winge AS legge fram hovedfunn med vekt på kunnskap i beslutnings-prosessene, økonomiske virkemidler, regulatoriske virkemidler, her.

Statsforvalteren er satt til å kontrollere kommunene og kan legge inn innsigelse for å stoppe kommunen og involvere sentrale myndigheter. BA har nylig kunnet vise hvordan bare et fåtall av innsigelser basert på naturmangfoldloven som Statsforvalteren legger inn mot kommunale planavgjørelser, blir tatt til følge av regjeringen. Men Kommunesektorens organisasjon (KS) har likevel startet et eget utredningsprosjekt der de skal se på utfordringene kommunene står overfor for å få til en bærekraftig forvaltning av arealene. Som bakgrunn for prosjektet viser KS til at Norge gjennom FN har vedtatt mål om både å stanse tap av naturmangfold og redusere utslipp av klimagasser.

Områdedirektør Helge Eide i KS, ga løfte om at rapporten kommer til å blir brukt fremover.

– Når vi nå kommer tilbake fra Arendalsuka, skal vi forberede et debatthefte til våre medlemmer slik vi har praksis for å gjøre. Her stiller vi våre medlemmer spørsmål slik at vi skal kunne agere på deres vegne. Bærekraftig forvaltning er hovedtema i vårt kommende debatthefte, sa Eide. Fra møteleder fikk han spørsmål om hvordan Kommunenes Sentralforbund skal møte et differensiert land med de forskjeller det er i strandsone i Vestfold og lengre nord.