BAs faktasjekk viser at bosetting og fritidsboliger ikke er inkludert i kommunens konsekvensanalyse for utbyggingsområdet Gåsholman i Småværet. Handlingen i Roy Jacobsens bok «De usynlige»som Benthe Nilsen trekker frem, er lagt til et øyvær ytterst på Helgeland i årene 1913–28. Ifølge bokomtalen handler den om kystproletariatet som bidro til å bygge Norge, men ikke fikk stor plass i historiebøkene.
Roy Jacobsens hovedperson Ingrid vokser opp på Barrøy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. På handelsstedet bortenfor øya sitter de som har hånd om pengene og statsmakten.
I silhuett mot himmelen 100 år etter står fire mennesker på øya Småværet. De er arvinger av hus etter kystens fiskerbønder, tradisjonsbærere og i høringsuttalelser voktere av det rene havet, de hvite strendene, tangen, fisk, fugle- og dyreliv som omkranser dem i et nesten uberørt landskap. Men uansett i hvilken himmelretning de snur seg i det flate sjølandskapet, så vil øyet om kort tid fange et oppdrettsanlegg. Alt innen en omkrets på 5 kilometer. Dette hvis alle mulighetene i Brønnøy kommunes nylig godkjente arealplan utnyttes. To akvakultursøknader foreligger allerede. Arvingene setter nå sin lit til at fylkesinstansen stopper utbyggingene.De er blant et tyvetalls grunneiere og berørte som har avgitt kritiske høringsuttalelser til Codfarms akvakultursøknad.
– Konsekvensene utredet av Brønnøy kommune er i beste fall svært mangelfulle. Her er det slett ikke registrert at det finnes bebyggelse på Småværet. Når grunneiere og berørte naboer ikke varsles, eller informeres, kan slike åpenbare feil ikke rettes opp. Vi er heller ikke varslet om reguleringsplanen for området. Slik vi ser det, er «tyngdekraften» i denne saken skremmende, med tanke på kommunens ønske om arbeidsplasser sammen med kapitalsterke krefter som er villig til å satse. Samtidig som vi bevisst er fratatt muligheten til å si vår mening til riktig tid i saksgangen. Vi er utsatt for et ran, mener søstrene Benthe og Bjørg Nilsen i Småværet.
Det gamle handelsstedet som er blitt skole- og oppdrettsselskapet Torghatten Aqua AS, ligger midt i Torgnessundet som leder til Småværet. Konsernet lover minst 300 arbeidsplasser hvis oppdrettsplanene på Toftøya tillates. I tillegg har de etablert utdanningstilbud på Toft og planlegger torskeoppdrett på Gåsholman i Småværet.
Torskeoppdrettsanlegget er dimensjonert med fôrflåte, sentralfôringsanlegg, dieselaggregat, lysanlegg og ti mærer i øyværet. I søknaden er disse oppgitt å ha en omkrets på 120–160 meter og vil med fortøyninger strekke seg nær halvannen kilometer.
– Jeg skjønner at noen som kommer nært opp til anlegg ikke synes det er hyggelig, men det er konsekvensen om vi skal ha næringsutvikling og arbeidsplasser, sier daglig leder Rolf Nordmo i Codfarm AS, som uttaler seg på vegne av utbygger i denne saken.
Selskapene under Campus Blå-paraplyen, Codfarm AS og Helgeland Miljøfisk AS, har så langt fått utslippstillatelse på Gåsholman- lokaliteten og byggetillatelse for det landbaserte anlegget på Toftøya. LO og Arbeiderpartiet, NHO og Høyre støtter landanlegget, som tilsvarer 33 ordinære oppdrettstillatelser i sjø og kan bli blant landets største.
Fiskerbøndenes arvinger, arbeiderbevegelse og kapital står mot hverandre i Småværet. Kunne det vært unngått?
Våren 2021 klaget søstrene Bjørg og Benthe Nilsen over å ikke ha blitt kontaktet da Brønnøy kommune besluttet å legge tre søkbare områder for akvakultur rundt deres øy. Kommunen, som da skulle behandle Codfarms oppdrettssøknad, hadde da fått kritiske høringsuttalelser fra et tyvetalls grunneiere og berørte av utbyggingsområdet vest for Torghatten.
«I høringsperioden er det mottatt ny informasjon om fiskeriinteresser og innspill fra grunneiere og andre som ikke var kjent da kommuneplanens arealdel ble behandlet», går det frem av planutvalgets godkjenning i april −21 da de behandlet Codfarm AS oppdrettsøknad for Gåsholman.
Grunneierne i Småværet har i måneden før planutvalgets behandling av Codfarm AS søknad i april 2021 gitt høringsuttalelse til kommunen hvor de blant annet påpeker areaplanens mangelfulle konsekvensanalyse. – Ingen kontaktet oss grunneiere for å informere om at de ville plassere akvakulturanlegg her. Vi hadde ikke sjans til å reagere, konstaterer Benthe Nilsen, Oddbjørn, Turid og Johan Nordvik (med ryggen til).
Et tyvetalls grunneiere og naboer tar opp utfordringer de mener det omsøkte torskeoppdrettet kan skape i form av forurensning og forsøpling av sjø/havbunn/hvite strender.
lys og lydstøy,
tap av naturlige forekomster av mange ulike fiskesorter/plasser,
og øvrig dyreliv og rekreasjons og attraksjonsverdier i denne skjærgården. I bakgrunnen Gåsholman.
Lokalpolitikerne fastslår likevel at akvakultursøknaden er i tråd med arealplanen, og sender den videre til overordnede myndigheter. Dette med en passus om at kommunen legger til grunn at den nye informasjonen «vurderes nærmere i den videre behandlingen av saken». Samt et ekstraforslag fra Siv Aglen (Ap): «Vi ber om at fylkeskommunen vurderer om det er riktig og mulig å stille krav til utforming av anlegg og teknisk installasjon som tar hensyn til bekymringer knyttet til forringelse av utsikt, samt forurensning fra lys og støy i området.»
Men hvordan er det mulig at grunneiere og kommune ikke kjente til hverandre etter åtte års utarbeiding av ny arealplan, med konsekvensanalyse (KU) og avholdte grendemøter. Var grunneierne usynliggjort, og kan lokalpolitikerne bare sende naboklagene videre?
I Brønnøy kommunes konsekvensanalyse for område Småværet-Gåsholman har rubrikken for "Bosetting og fritidsbebyggelse" ikke fått en verdi, bare en strek. Ifølge konsekvensanalysen er kilden til resultatet for denne rubrikken lokalkunnskap.
-Hvorfor ble vi ikke kontaktet, spør grunneier på Æmorøya, som frykter lys- og lydforurensning tett opp mot fritidsboligen fra oppdrettsanlegget.
Codfarm AS akvakultursøknad for torskeoppdrett på Gåsholman. I feltet «Hvilke annen bruk/interesser er det i området?» har selskapet svart «Ingen kjente»
– Det var da jeg leste Codfarms oppdrettsøknad at jeg reagerte. Det stod «ingen kjente» under «andre interesser». Det er dårlig forundersøkelse, vil nå jeg påstå. Det er ca 1000 meter fra fjæra her i Nordvika ut til Gåsholman-anlegget, som i seg selv er 900 meter med fortøyninger, det er ti ringer. Nordvika har gått i arv i familien. Mine foreldre bor her nå, mine besteforeldre før dem. Det er å regne som min barndomsheim. Skal vi bruke sterke ord, så ja. Det er en tragedie for oss det som planlegges. Bekymringen er forurensningen som kommer. Så er det støy, lys og veldig mye båttrafikk. Det blir det, med både land og sjøanlegg her ute, sier Oddbjørn Nordvik.
BA har gått gjennom konsekvensanalyse og søknadsskjema for utbyggingsområde Gåsholman. Vi har funnet at en strek er alt som finnes i konsekvensanalysens rubrikk for bosetting og fritidsbebyggelse, hvor det for øvrig brukes tallverdier for å fastsette grad av negativ eller positiv konsekvens.
Som kilde til rubrikken hvor bosetting og fritidsbebyggelse er strøket ut, er det oppgitt «lokalkunnskap». I samme skjema har rubrikken «næringsliv og sysselsetting» fått verdien pluss 2, begrunnet med at «tiltaket kan gi nye arbeidsplasser». Utbyggingsområdet Gåsholman er vurdert i forhold til eksisterende lokaliteter 6–7 kilometer unna, men ikke i forhold til de to øvrige utbyggingsområdene Burøya og Toftøya innen omkrets av 5,3 kilometer. Den samlede miljøbelastningen er vurdert i form av en totalvurdering av alt sjøareal i kommunen. Når det gjelder Codfarms akvakultursøknad for Gåsholman i Småværet, så står det «Ingen kjente» under «Hvilken andre bruk/ interesser er det i området».
I akvakulturloven står det at tiltakshaver selv, skal vurdere om tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. BA har først henvendt seg til Knut Idar Torgnes i Campus Blå Norsk Havbrukssenter AS for kommentar til søknaden, da han står oppført som ansvarlig for denne. Men han viser til at daglig leder av Codfarm AS, Rolf Nordmo, er pressetalsmann. Nordmo sier at selskapet har et involveringsansvar.
– Medvirkning i prosjektene er viktig, og både vi og kommunen har et særlig ansvar for å inkludere berørte parter i arbeidet, sier han.
BA har også forelagt ham Oddbjørn Nordvik og de øvrige grunneiernes synspunkt i saken slik de fremgår av høringsuttalelser knyttet til Codfarms etablering, og i intervju.
– Dessverre er det en gang slik at hvis en skal etablere næring eller industri, så vil det nesten uansett være noen som blir berørt. Det er ikke til å stikke under en stol, svarer Nordmo, som har bekreftelse fra Brønnøy kommune på at Codfarms søknad er i tråd med gjeldende arealplan.
Advart om potensiell saksbehandlingsfeil
BA har spurt saksbehandlerne i Brønnøy kommune om hvem sin lokalkunnskap som ble lagt til grunn og hvorfor «bosetting og fritidsbebyggelse» og «folkehelse» ble strøket ut av den kommunale konsekvensanalysen for Gåsholman i Småværet. Da kommuneplanlegger Lill Anita Horn orienterte kommunestyret i 2020, la hun vekt på at det var gjort et bredt konsekvensanalysearbeid men under varierende regelverk. Når BA spør i 2021, viser hun til tidligere Kystplan Helgeland.
– Konsekvensanalysen på Gåsholman og Burøya ble først gjort i regi av Kystplan Helgeland, så kanskje Mona Gilstad kan hjelpe deg, sier hun.
Gilstad var prosjektleder for Kystplan Helgeland; et regionalt arealplanarbeid for tiltak i sjø som Brønnøy kommune trakk seg ut av i 2017. Da hadde de blant annet mottatt en innsigelse fra fylkesråd for folkehelse Ingelin Noresjø, som mente de samlede konsekvensene for friluftsliv, naturmangfold, landskap, samt land versus sjø ikke kom frem i kystplanforslaget.
– Mangelfulle utredninger svekker konsekvensutredningen som verktøy for å avveie forskjellige arealinteresser opp mot hverandre. Mangelfulle utredninger kan også være en saksbehandlingsfeil, anførte Noresjø.
– Hva Brønnøy kommune gjorde med konsekvensanalysen etter at de forlot samarbeidet, kan ikke jeg svare for sier Gilstad i dag.
Det kan heller ikke tidligere saksbehandler av arealplanen Line Marie Tholstrup, som svarer at hun har sluttet i Brønnøy kommune. Heller ikke plansjef Gunvald Eilertsen hadde svar på dette i august 2021, like før han gikk av med pensjon.
– Saksbehandler har dessverre sluttet. Konsekvensanalysen er et øyeblikksbilde; en skjønnsmessig vurdering gjort av saksbehandler, og jeg kan ikke bidra med noe utfyllende i forhold til dette, sa Eilertsen.
Om hvorfor totaliteten av utbyggingsområdet hvor både Burøya, Gåsholman og Toftøya inngår, ikke er vurdert, så sier Eilertsen at konsekvensanalyse på overordnet nivå er veldig sjablongmessig og grovkornet og som verktøy dårlig egnet til å si noe om hva som kan komme.
– En eventuell benyttelse av de avsatte areal må i hvert enkelt tilfelle vurderes i form av søknadsbehandling. Da skal det svares ut om det må gjøres konsekvensanalyse knyttet til tiltaket, og kommunen vil da komme inn i bildet for å gjøre sin vurdering om dette.
Seniorrådgiver Vigleik Stusdal Normann i Kommunal og moderniseringsdepartementet saksbehandlet innsigelsen mot Toft næringsareal.
BA spurte Stusdal Normann om kommunaldepartementet da vurderte totaliteten av flere omsøkte oppdrettslokaliteter i samme område. Dette sett på bakgrunn av at grunneiere i Småværet har påklaget kommunen sin konsekvensanalyse hvor hvert areal tilegnet oppdrett er vurdert isolert.
– Det er kommunen ansvar som planmyndighet å gjøre disse vurderingene, fastslo Stusdal Normann.
BA har bedt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om en prinsipiell avklaring av konsekvensutredning-forskriftens §18 hvor det står at «Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger utbygging av nye områder eller vesentlig endret arealbruk i utbygde områder kan få for miljø og samfunn», og § 17 «Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon. Hvis det mangler informasjon om viktige forhold, skal slik informasjon innhentes»
– Innebærer det å kartlegge og oppsøke grunneiere hvis kommunen mangler informasjon om for eksempel fritidsboliger og fastboende i et område? Er det greit å hoppe over tema i konsekvensanalysen, slik som for eksempel virkning for bosetting og fritidsbebyggelse, folkehelse, transportbehov, ressursforbruk og lignende?
– Et sentralt prinsipp i konsekvensutredningsforskriften er at krav til kunnskapsinnhenting og utredning skal være tilpasset den aktuelle planen og være relevant for beslutningen som skal tas, svarer Kommunal og moderniseringsdepartementet på dette.
Når det gjelder summen av utbygging, så åpner departementet for at når det gjelder kommuneplanens arealdel, så kan konsekvensutredningen begrenses til å redegjøre for virkningene planen kan få på et overordnet nivå.
– Mer detaljerte forhold vil være naturlig å håndtere ved senere regulering eller konsesjonsbehandling, og det kan da være nødvendig å skaffe mer detaljert kunnskap om hva som kan blir berørt av utbyggingen, skriver kommunaldepartementet til Brønnøysunds Avis.
Men seniorinspektør /veterinær Cathrine Lofstad i Mattilsynet region nord, som behandlet Gåsholman-saken og som skal behandle Helgeland Miljøfisk søknad, oppfatter saken annerledes.
– Helheten skulle vært oppe da arealplanen var til behandling. Kommunen skal ta hensyn til helheten. Dette blir de i regionale kystplansamarbeid stadig proffere på, svarer hun.
Fiskerdirektoratet skriver på sitt nettsted at Forskrift om konsekvensanalyse gjelder også akvakultur, og at tiltakshaver selv skal vurdere om tiltaket har vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
– Det er riktig, og de fleste nye saker har med konsekvensutredning hvor det er sett på i forhold til alt som skal være med, sier Lofstad.
På nyhetene i november 2021 var Fiskeri og havminister Bjørnar Skjæran klar på hvem som hadde planansvaret for de landbaserte anleggene langs kysten. Kommunene.
Brønnøy kommune har avholdt grendemøter, gjennomført høringer og offentlig ettersyn under arealplanarbeidet.
– Det er ikke krav til direkte varsling av grunneiere og naboer ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel, et slikt krav gjelder kun ved utarbeiding av reguleringsplan, fastslår Stusdal Normann. Han erfarer at det kan være vanskelig å få folk til å engasjere seg på et tidlig tidspunkt i prosessene.
– Dette er et av de basale tema i utdanningsløpene til planleggere; hvordan få folk engasjert. Erfaringen er at når ting konkretiseres i form av tiltak, så forstår folk bedre hva det er snakk om og engasjeres.
Mobiliserte etter søknader fikk medhold
Under arealplanrevideringen i Brønnøy som foregikk i perioden 2012–2021, var det tidlig to nabomobiliseringer mot akvakultursøknader, i 2013 og 2016/17.
Naboer tilknyttet Svennøya i Skillebotnfjorden protesterte i 2013 på Bindalslaks AS som ville flytte en opprinnelig godkjent oppdrettslokalitet til sydspissen av øya.
Naboer mobiliserte mot AkvaFutures dispensasjonssøknad på Hjartøya i Torgfjorden i 2016/17.
I mars 2016 gikk posisjonen ved Arbeiderpartiet og Venstre inn for å holde Torgfjorden og Skillebotnfjorden fri for akvakultur. Høyre argumenterte for slik virksomhet også der, men hadde ikke gjennomslag for dette. Posisjonen fremmet også på dette tidspunkt forslag om oppdrettslokalitet blant annet på Gåsholman i Småværet. Dette gikk også Sp og Høyre inn for. Statsforvalteren og Avinor hadde ingen innsigelse mot oppdrettslokalitet på Gåsholman, i motsetning til en hel rekke andre foreslåtte lokaliteter som kommunen måtte få godkjennelse på fra høyeste hold til å føye inn i arealplanen; kommunaldepartementet.
Under Hjartøyabehandlingen i 2017 ble det partisplittelser, og det endte med nei til utbyggeren med utviklingskonsesjon. Ap, Venstre, Sp og Høyre gikk alle inn for landbaserte oppdrettsanlegg på Toft næringsareal.
Arvingene til familieeiendommene vest for Torghatten kom, i likhet med de øvrige som mobiliserte, på banen etter at det forelå en konkret oppdrettssøknad; for deres del Codfarms søknad på Gåsholman. Denne forelå i motsetning til omtalte Svennøya og Hjartøya-saken etter at arealplanen hadde vært gjennom kommunestyrets førstegodkjennelse sommeren 2020. Mange år etter at arealplanens hovedlinjer var lagt. Arvingene hevder de ikke hadde sjans til å komme på banen før behandlingen av Codfarms søknad. Som hevdet; fordi de som berørte ikke var blitt kontaktet.
Brønnøy kommune reagerte med å sende de mottatte Codfarm-protestene videre. En akvakultursøknad skal også behandles av blant annet sektormyndighetene Mattilsynet og Statsforvalteren før Nordland fylke til sist tar avgjørelsen. Fylket fikk Mattilsynet sin anbefaling i juli 2021. Ifølge godkjennings-dokumentet har Mattilsynet lagt til grunn opplysningene i Codfarm AS`søknad og Brønnøy kommunes arealplanvedtak. Statsforvalteren i Nordland har også behandlet Codfarm AS sin søknad og gitt sin tilråding og utslippstillatelse uten å nevne Helgeland Miljøfisks oppdrettsplaner for Toftøya.
BA har spurt avdelingssjef Arnt Inge Berget i Mattilsynet om Codfarm AS burde ha lagt til grunn Helgeland Miljøfisk AS planer også i sin søknad.
– Eksisterende akvakulturvirksomheter er lagt til grunn for Mattilsynets behandling av Gåsholman-søknaden, sier avdelingssjef i Mattilsynet Arnt Inge Berget
Til venstre i kartet Codfarms omsøkte torskeoppdrett på Gåsholman i Småværet. Den røde ringen som BA har lagt inn i kartet, markerer det landbaserte anlegget på Toftøya. Denne har ikke ligget til grunn for Mattilsynets behandling, men lokaliteter lenger nord.
– Ville det ha noen betydning for Mattilsynets behandling av søknaden?
– Nei, sier Berget.
– I forhold til smitte er avstander til omkringliggende eksisterende akvakulturvirksomheter, vassdrag og farleder vurdert. Mattilsynet er av den oppfattelse at riktig informasjon er lagt til grunn for vår vurdering og godkjenning av lokalitet Gåsholman, svarer han.
Men når det landbaserte anlegget på Toftøya skal behandles, så kan det bli endringer.
– Vi har behandlet Gåsholman og vil ta det med i vurderingen av Helgeland Miljøfisks søknad, uansett om lokaliteten på tidspunktet ikke skulle være ferdigbehandlet av Nordland fylkeskommune, sier Lofstad, som påpeker at Mattilsynet ennå ikke har startet med saksbehandlingen av Helgeland Miljøfisks søknad.
Utbygger har tidligere uttalt at de har gjort strømmålinger som viser at Gåsholman ikke vil bli berørt av utslipp fra landanlegget.
Toft: Søker konsesjon tilsvarende 33 standardtillatelser i sjø
Etter at kommune og sektormyndigheter har gitt sine vurderinger av utbyggingen, så er det fylkeskommunen som avgjør om det kan gis tillatelse eller ikke. Fylket skal ifølge Forskrift om konsekvensutredning stille krav om tilleggsutredninger, dersom de mener at utført konsekvensutredning ikke er tilfredsstillende belyst i søknaden. Men kan Nordland fylkeskommune behandle disse to oppdrettssøknadene?
– Kan det oppstå en inhabilitet knyttet til fylkesordførerens verv, spør Bjørg og Benthe Nilsen i Småværet. De viser til at fylkesordfører Kari Anne Bøkestad Andreassen har gått inn i styret til Campus Blå Folkehøgskole AS, som er del av Aqua Torghatten -konsernet med selskaper som har søkt utslippstillatelsene.
Fylkesordføreren sier i en kommentar til BAnett at hun vil få en juridisk gjennomgang av spørsmålet. Fylkesadvokat Eilif Nordahl har vurdert habilitetshenvendelsen fra Bøkestad Andreassen 29.04.22. Han legger til grunn for sin vurdering at det er tale om sak som skal opp i fylkestinget eller annet organ der fylkesordfører deltar i behandlingen.
Advokaten konstaterer først at fylkesordføreren ikke har ledende stilling eller er styremedlem i selskapene som han utpeker som parter i konsesjonssaken; Helgeland Miljøfisk AS og Codfarm AS, og at hun dermed ikke er inhabil på grunnlag av forvaltningsloven §6 første del. Deretter har han vurdert saken i forhold til om det foreligger særegne forhold etter andre del av paragrafen.
- Etter det jeg kan se medfører ikke eierforholdene i de aktuelle selskapene at det inntrer noen særegne forhold som er egnet til å svekke din upartiskhet i saken, skriver Nordahl til Bøkestad Andreassen. Han vurderer det slik at Campus Blå folkehøyskole AS ikke har interesse i sakene om konsesjon.
«Det selskap som du er styremedlem i har ingen interesse i sakene om konsesjon, dette selskapet har ikke noen særlig og nærliggende interesse i sakens utfall. Etter det jeg har forstått, har du heller ikke noen andre forbindelser til de to selskapene, eller dets eier, som for eksempel gjennom ektefelle, familie eller nære venner. På denne bakgrunn kan jeg ikke se at du vil være inhabil til å behandle eventuelle saker om konsesjon til selskapene Helgeland Miljøfisk AS og Codfarm AS, går det frem av advokatens redegjørelse.
Bøkestad Andreassen viser videre til overfor BA at sakene ikke har vært behandlet av fylkestinget, men at de er til behandling i samfunnsavdelingen, underlagt ansvarlig fylkesråd for plan og næring, Linda Helén Haukland.
Etter at Brønnøy kommune sendte Codfarm-klagene videre, så har Codfarm-søknaden vært behandlet av alle sektormyndighetene som skal uttale seg.
– Har involverte instanser inntil nå vurdert den helhetlige konsekvensen av at øya er omkranset av tre akvakulturlokaliteter?
– Nei, sier Bjørg Nilsen.
– Det fremgår ikke på noen måte at dette behandles i sammenheng. Totalbelastningen for fjorden og omgivelsene til Småværet blir ikke ivaretatt. De ulike planene er «hermetisk lukket» i forhold til hverandre. Hvem skal da se helheten og den totale belastning alle disse anleggene påfører fjordene våre, spør hun.
Nåværende administrativ ledelse i Brønnøy kommune avviser at det foreligger saksbehandlingsfeil.
– Matrisen som Brønnøy kommune har benyttet er et generelt utvalg av aktuelle tema som kan vurderes i arealplansammenheng. Dersom rubrikk for bolig og fritidsbebyggelse samt folkehelse ikke er fylt ut for området Gåsholman Småværet kan det skyldes at temaene ikke har gitt utslag i metoden som er benyttet. Temaene i matrisen trenger ikke å være uttømmende slik at de må vurderes i absolutt alle områder. Saksfremstillingen er behandlet i henhold til ordinær saksbehandlingsregler, og det er ikke funnet eller påvist saksbehandlingsfeil av overordnet myndigheter. Ut ifra dette vil vi hevde at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil, skriver konstituert leder av plan og utvikling i Brønnøy kommune Stephen Høgeli på vegne av kommunedirektør Frank Nilssen.
Siv Aglen (Ap) og Magnar Solbakk (Ap) har som planutvalgsmedlemmer deltatt i arealplanbehandlingen siden 2015, og lagt frem forslag knyttet til Gåsholman. De er ikke så bastante.
– Registrerer at grunneiere i Småværet-Gåsholman oppfatter at de er blitt usynliggjort i konsekvensutredningen angående oppdrettsanlegget. Som folkevalgt spilles en god når vi får tidlige innspill i planprosesser. Slike innspill kan også gi opplysende saksframlegg, som vurderer pluss- og minussider. Om det her har skjedd en saksbehandlerfeil må de rette organer vurdere, sier de i kommentar til BA.