Det er det Torgnes-eide selskapet Codfarm som har søkt  om å få etablere torskeoppdrett på lokaliteten Gåsholman i Småværet, ved det sørvestlige utløpet av Toftsundet. Statsforvalteren har gått inn for at søknaden skulle innvilges. Søknaden har også fått grønt lys fra Mattilsynet, mens Fiskeridirektoratet har frarådet at det gis tillatelse til oppdrett der. De har fått opplysninger om at gytefeltene for torsk i området har større utbredelse enn det de hadde trodd tidligere.

– Vi har bedt om en oppklaring på dette fra lokale fiskere som har lokalkunnskapen om området, sier rådgiver Silje Svendsen til BA.

Fiskebåter i området Yttertorget-Småværet ved utløpet av Toftsundet. – Lokale fiskere er den beste kilden for opplysninger om gyteområder. Det er de som er brukerne av feltene og har lokalkunnskapen, sier Svendsen. Foto: Tommy Ebbesen

Havforskningsinstituttet har advart mot å legge anlegg for torskeoppdrett i områder hvor kysttorsken gyter. Et avgjørende spørsmål for Gåsholman som oppdrettslokalitet for torsk er dermed: Gyter kysttorsken i utløpet av Toftsundet, der ute mellom Vikerfjellet og Småværet?

Stig Magne Torgersen har drevet fiske utenfor Brønnøysund i over 30 år. BA treffer ham en februardag på fiskebruket i Brønnøysund. Foto: Lillemor Hestvik

Store fangster før i tiden

Det er fortsatt tidlig i vintersesongen, og sesongen for torsk har ennå ikke startet får vi opplyst av Jan Erik Mortensen inne på Brønnøy fiskemottak. Torgersen drifter med garn på Tilremsfjorden, og fiskekarene som heises opp på kaia er fulle av stor, fin sei.

– Jeg har sluttet å fiske ved Småværet, det har blitt mindre og mindre å få der. Og jeg har såpass til båt at jeg kan fiske andre steder. Men før kunne vi få mye der. For seks-syv år siden kunne vi få fangster på opp til 1000 kilo, sier Torgersen.

Han viser gjerne fram på kartplotteren hvor han mener torsken gyter i sørenden av Toftsundet. Like nord for Småværet er det et grunt og beskyttet område ved Selvågen. Videre peker han på et platå på like vest for Småværet.

– Han kommer inn fra sør her ved Gåsholman og beveger seg opp langs østsiden av sundet. Akkurat der hvor oppdrettsanlegget er planlagt gyter den ikke, der er det ikke bunnforhold. Der er det en bratt skråning og for dypt, torsken gyter helst på grunnere vann, rundt 30 til 60 meter. Men den følger landet innover, forbi den plassen der de vil legge anlegget, sier Torgersen.

Brønnøy-fisker Stig Magne Torgersen er ikke i tvil om at lokale torskestammer gyter på grunnene like nord og vest for Småværet.  Foto: Lillemor Hestvik

Gyter i mars-april

Før vi treffer Torgersen har vi ringt tidligere formann i Fiskarlaget i Brønnøy, Jan A. Johnsen for å få vite hvordan fiskerne kan vite hvor torsken gyter.

– Dette er gammel kunnskap som har gått i arv gjennom generasjoner, slekt etter slekt har erfart det. Ta for eksempel  Andalsvågen, der jeg kommer fra. Der var det en gyteplass. Hver vår  i mars måned kom det sigende stor gytetorsk inn vågen. Det var jo derfor det bodde folk der. Men når april kom, da var han borte igjen, sier Johnsen.

– Så du kan si at gyteplassene er viktige av to grunner. Det ene er at torsken gyter og formerer seg. Det andre er at der får man fisk.

Frykter fredning

Ombord i M/S Kværstein forklarer Stig Magne Torgersen videre:

– Vi ser det på rogna. Når torsken kommer inn er rogna finkorna. Så vokser eggene, til slutt er de store og svære. Og så er det melken, den er rennende på slutten.

Ut i april, ofte like etter påske, er gytingen over, og torsken forsvinner fra feltene igjen. Dette har gjentatt seg til samme tid i alle år, ifølge Torgersen.

Han understreker at han ikke er mot oppdrett.

– Men vi er bekymret for kysttorsken. Sør i landet er den totalfredet, der kan man ikke fiske torsk i det hele tatt. Vi må ikke komme dit. Vi må prøve å berge de gyteområdene vi har, og passe på at den ikke blir forstyrret i vandringen slik at den finner dit den skal. Torsken er jo livsgrunnlaget til fiskerne, sier Torgersen.

– Hvor torsken drar etter at den har gytt avhenger av hvor den finner mat. Og den kan flytte langt på seg. Fisk som er merket ved Færøyene har blitt funnet igjen ved Grønland, sier havforsker Sigurd Espeland. Foto: Havforskningsinstituttet

Lever og gyter på kysten

Vi tok kontakt med havforsker Sigurd Espeland for å få vite mer. Han jobber ved avdeling for fiskeridynamikk ved Havforskningsinstituttet og har kartlegging av gytefelt for kysttorsk som spesialområde. Han forteller om to typer torsk.

– Vi har skreien som gyter i Lofoten, der yngelen driver nordover og blir til stor torsk i Barentshavet før den kommer tilbake til Lofoten igjen for å gyte. Dette er jo grunnlaget for de store torskefiskeriene i Norge. Men så har vi denne kysttorsken da, som lever hele livet sitt og gyter på kysten. Blant denne er det stor variasjon. Lengst inne i fjordene har vi torsk som legger eggene sine der og som blir værende der, og så har vi banktorsk som flytter mer på seg, sier Espeland.

Genetisk ulike stammer

Nøyaktig hvor denne grensen mellom fjordtorsk og banktorsk går, har ikke forskerne eksakt kunnskap om. Men på Sørlandet har man fulgt med torskebestanden i hundre år, og gjort overraskende funn.

– På Sørlandet er det gjort forsøk med merking, og da har vi sett at det er mange steder hvor fisken ikke har beveget seg mer enn en nautisk mil i løpet av livet. Vi tror at torsk ofte kommer tilbake til den plassen den selv ble født for å gyte.

– Nesten som laks?

– Ikke helt som laks, da ville vi sett det på genetikken. Men vi har sett genetisk forskjell mellom torsk som lever 30-40 km fra hverandre. Disse bestandene er sårbare, blir de utryddet fra området sitt så kommer det ikke andre individer og flytter inn. Torsken viser lokale tilpasninger. Men hvordan egg og yngel spres kommer an på strømforholdene.

– Hva skjer med torskeegget etter at det er gytt?

– Da blir det liggende og flyte i et eller annet dyp. Hos fjordtorsk flyter de dypere enn hos skrei, og det kan gjøre at de holdes tilbake og ikke driver ut av et område. Så klekkes de, og ut kommer en larve som har en sånn liten matpakke, en plommesekk, som den lever på. Larven søker ned mot bunnen til den finner et passende habitat, hvor den kan gjemme seg for større fisker og finne mat.

Den lille larven vokser fort, og innen nyttår kan den ha vokst til en 20 cm lang småfisk.

– Hvor gjør denne fisken av seg? Og hvorfor drar den et annet sted for å gyte enn der den spiser?

– Vi tror at torsk i ytre strøk svømmer mer - og kan svømme langt -  for å finne mat. Men foruten å spise må den gyte også, og da må den jo helst treffe noen andre torsker av det motsatte kjønn. Og da trekker den mot gyteplasser. Dette er jo et resultat av en evolusjonær historie.

Sesong for rogn: At torsk med lever og rogn er en populær middagsrett hos helgelendinger på senvinteren er ingen tilfeldighet. Utenfor Brønnøysund gyter torsken fra midten av mars til litt over påske, ifølge lokale fiskere. Foto: Lillemor Hestvik

Forskerne advarer

Havforskningsinstituttet har allerede advart mot torskeoppdrett i områder hvor kysttorsk gyter. I en rapport som ble offentliggjort i mai i fjor foreslår de å fortsatt gi gytefelt langs hele kysten beskyttelse mot torskeoppdrett for å redusere risiko for negativ påvirkning. At oppdrettsanlegget  ligger i nærheten og ikke nøyaktig midt i gytefeltet spiller ifølge Espeland ikke noen avgjørende rolle.

– Torsk gyter i merdene. Da spiller det ingen rolle om de er 50 eller 100 meter unna gytefeltet. Eggene ligger i vannmassene og flyttes med strømmen. Så skal man huske på at torsk kan legge en halv million egg per kilo kroppsvekt. En to-kilos torsk kan dermed gyte en million egg, sier Espeland.

Egg fra oppdrettstorsk, som er avlet på i mange generasjoner og således fått en annen genetisk karakter, vil dermed kunne blande seg med egg fra villtorsken som gjennom evolusjon har tilpasset seg de lokale miljøforholdene. Torsken Codfarm vil bruke på Gåsholman er syvende generasjons oppdrettstorsk.

– Kan man ikke bare sjekke lokaliteten på forhånd ved å gjøre håvtrekk og se om man finner egg, for å finne ut om man befinner seg i et gyteområde?

– Nå er det dessverre slik at det er veldig mye variasjon i naturen slik at det kan være vanskelig å treffe med slik prøvetaking. Men vi jobber nå med en risikovurdering der vi ser på slike ting.

– Har fiskerne her på Sør-Helgeland grunn til å frykte at torsken skal bli fredet?

– I Skagerrak kollapset bestanden rundt år 2000, der er det i praksis ingenting igjen av torsken. Det er også andre områder der man har innført totalforbud mot fiske som en prøveordning. Kysttorsk er generelt i dårlig forfatning helt nord til og med Finnmark, sier Espeland.

Slik er forhold mellom gyteområder og torskeoppdrettsanlegg oppgitt i Codfarm AS akvakultursøknad for Gåsholman Foto: Faksimile fra Codfarm AS kartpakke akvakultursøknad Gåsholman

Skal ha møte for å få klarhet

Hos Fiskeridirektoratet sier rådgiver Silje Svendsen at de vil ha et møte med fiskerne i Brønnøy for å få klarhet i hvor store gyteområdene egentlig her. Hun sier direktoratet har stor tillit til informasjonen de får fra lokale fiskere.

– Det er ikke slik at det er nok at noen sier at dette er et gyteområde, så blir det definert som det. Fiskerne må komme med opplysninger som beskriver hvilke arter som gyter, hvilken tid på året, slike ting. Denne informasjonen henter vi inn gjennom intervjuer hvor vi er på møter med lokale fiskere og fiskarlaget. Fiskerne er også klar over at det ikke har noen hensikt å definere hele havet som gyteområde. Det må være plass til alle aktørene, og om vi ikke skulle få presise opplysninger ville det bli umulig for oss som forvaltningsorgan å si at dette er et kjerneområde for gyting mens andre områder ikke er det, sier Svendsen.

I den senere tid har det også kommet elektroniske metoder for å spore fangstdata som kobles opp mot sluttseddeldata fra fiskebrukene. Foreløpig er dette kun pålagt båter over 15 meter, men i årene fremover vil dette bli pålagt også mindre båter.

– Det er fordeler og ulemper ved alle disse metodene. Det kan f.eks være gytefelter i områder hvor det av ulike grunner ikke drives fiske, og da fanges det ikke opp, sier Svendsen.

Ifølge dagens leder for Brønnøy fiskarlag, tidligere Vevelstad-ordfører Ken Richard Hanssen, er det ennå ikke berammet noe møte med Fiskeridirektoratet om gyteområdene i Toftsundet.