Helgeland Miljøfisks landbaserte oppdrettsanlegget på Toftøya er estimert til å slippe 554 tonn nitrogen ut i sjøen på sørsiden av Toftsundet. Dette vel å merke om selskapet lykkes med å rense ut 60 prosent av slammet. Til sammenligning ble det i produksjonsområde 8 (kysten fra Helgeland til Bodø) i perioden 2018–2019 sluppet ut 6.561 tonn nitrogen.

– Et utslipp på 554 tonn – det gir grunn til bekymring, sier forsker Andre Staalstrøm ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Ifølge Miljødirektoratets side Norske utslipp så norsk landbruks samlede utslipp av nitrogen til vann like under 29.000 tonn i 2020. Med andre ord vil Toft-anlegget utslipp tilsvare 1,85 prosent av det samlede norske landbruksutslippet til vann.

Forsker Andre Staalstrøm ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) mener et nitrogenutslipp på 554 tonn gir grunn til bekymring. Foto: Kommunikasjonsavd NIVA

Negativ trend i Tilremsfjorden

Han mener det er grunn til å følge nøye med om man tillater et så stort utslipp i Toftsundet. Staalstrøm er forsker ved NIVAs avdeling for marin biokjemi og fysisk oseanografi, og er godt kjent i Brønnøy-området. Han sier faste målinger i Tilremsfjorden har vist en svakt negativ trend de siste årene.

– Vannkvaliteten i området er god, men de siste fem årene har vi sett en liten nedgang i oksygennivået, sier Staalstrøm.

En nedgang i oksygennivået kan skyldes økt vekst av planteplankton på grunn av økt tilførsel av næringssalter i vannet.

Kan ende opp på strendene

Staalstrøm sier utslippene langs norskekysten er stadig økende.

– Når oppdrettsnæringen går på land kan dette bli et problem. Utslippene kan bli like problematiske som kloakkutslipp fra befolkningen. Til nå har oppdrettsnæringen vært ute i havet. Når den kommer på land kan mye av det organiske materialet kunne ende på strendene og andre steder der folk ferdes, mener han.

Ifølge Havforskningsinstituttet er miljøtilstanden i kystvannet utenfor Sør-Helgeland i dag god, selv om de tar forbehold om lite måledata. Langs kysten av nordlige Trøndelag og Nordland ligger de fleste oppdrettsanleggene i områder med god overflatestrøm der løste næringssalter spres og fortynnes effektivt. Men hva skjer når utslippene økes vesentlig innenfor et lite og delvis skjermet område som ved sørenden av Toftsundet?

Må holdes unna overflaten

Forsker Pål Næverlid Sævik ved Havforskningsinstituttet sier effekten av et slikt punktutslipp vil avhenge av utslippets design, samt hva som slippes ut.

– I tilfeller hvor det er menneskeskapt kloakk som slippes ut vil utslippet bestå av ferskvann som er lettere enn saltvannet det slippes ut i. Da stiger utslippet opp i overflaten hvor næringsstoffene blir tilgjengelig for planteplankton og man kan få økt plantevekst. Består utslippet derimot av saltvann, vil det være tyngre og bli liggende på bunnen, sier Sævik.

Det er dermed ikke gitt at et stort punktutslipp vil føre til negative effekter. Skal utslipp av næringsstoffer føre til økt algevekst, må næringsstoffene befinne seg i vannet der hvor algeveksten foregår. Alger er avhengige av lys for å formere seg, og algevekst foregår dermed i størst grad i overflatevann.

– På bunnen er vannet allerede rikt på næringsstoffer ettersom det er begrenset med plantevekst på dypt vann, sier Sævik.

Må kjenne konsentrasjonen

Helgeland Miljøfisk har fått utført modellering av strømforholdene utenfor Toftøya. Disse viser at deler av avløpsvannet kan komme inn i den grunne fjordsystemet i Skutstøa om sommeren, med fortynning «mer enn 1000 ganger». Vanndybden inne i Skutstøa er såpass grunn at Staalstrøm vil klassifisere alt vannet der som overflatevann hvor man kan få algevekst. Han etterlyser derfor mer informasjon om hva det faktiske utslippet vil utgjøre.

– Det er fokus på fortynning av utslippet, som er veldig viktig, men det snakkes ikke om hvilke konsentrasjoner en vil få. Det er vesentlig, sier Staalstrøm.

Han viser til statlige retningslinjer som sier at konsentrasjonen av nitrat i overflatevann om sommeren skal være under 12 mikrogram per liter for å opprettholde «svært god» vannkvalitet. Kravet for «god» vannkvalitet, som er minstekravet i vannforskriften, ligger på mellom 12 og 23 mikrogram per liter. Samtidig sier forskriften at vannkvaliteten ikke skal forringes. Er vannkvaliteten allerede «svært god», tillates det ikke at den reduseres til «god».

– Det betyr at konsentrasjonen av nitrat i utslippet må være lavere enn 12 milligram per liter for at man ikke skal overstige grenseverdiene inne i Skutstøa. Men strømmodelleringen som er gjort sier ikke noe om dette, sier Staalstrøm som tar forbehold om at beregningene er omtrentlige.

– Det er ikke påkrevd noen ytterligere dokumentasjon om konsentrasjoner av næringssalt og grenseverdier enn hva vi dokumenterer i søknaden i denne omgang, sier Sten Roald Lorentzen, daglig leder i Helgeland Miljøfisk. Foto: Bård Pedersen

Ikke modellert, sier Åkerblå

Daglig leder i Helgeland Miljøfisk, Sten Roald Lorentzen sier avløpsvannet som skal slippes ut i Toftsundet vil inneholde både oppløste næringsstoffer og partikler.

– Har dere gjort beregninger som viser hvilke konsentrasjoner av næringsstoffer man kan risikere i overflatevann – inkludert inne i Gangstøa – gjennom året?

– Nei, men strømningsmålinger fra Åkerblå viser at avløpsvannet vil spre seg med vannstrømmene nordover i sundet. I tillegg blir utløpet fra anlegget i den nordlige delen av næringsområdet.

– Har dere gjort beregninger som viser om dere holder dere under grenseverdier i forhold til vannkvalitetskravene i vannforskriften?

– Ja, dette er beregnet av Åkerblå, og produksjonsvolumet vi har søkt om er tilpasset dette, sier Lorentzen, som henviser til skisseprosjektet og til søknad til fylkeskommunen for opplysninger om konsentrasjoner av nitrogen i utslippsvannet. Ifølge Lorentzen vil partiklene i utslippet følge vannmassene som vist i simuleringen.

Men i rapporten «Skisseprosjekt – landbasert oppdrett på Toft næringsområde» er det ikke oppgitt verdier for konsentrasjoner av næringsstoffer i avløpsvannet, kun den totale mengden som skal slippes ut i løpet av et år. Heller ikke i søknaden til fylkeskommunen er det oppgitt tall for konsentrasjoner.

Partikkelspredning inngår ikke

Leder for oceanografiavdelingen i Åkerblå, Jenny-Lisa Reed sier strømmodelleringen de har utført for Helgeland Miljøfisk ikke har modellert partikkelspredning, kun spredning av selve vannet i utslippet, og at konsentrasjonene av næringssalter i avløpsvannet vil avhenge av hvilken renseteknologi som brukes.

Reed avviser at de har gjort beregninger av konsentrasjoner av næringssalter for utslippet til Helgeland Miljøfisk.

– Når det er sagt, så er det godt mulig at Lorentzen og hans team har gjort beregninger av tilførsel av næringssalt og sammenlignet med grenseverdier, basert på vår rapport. Slik kan de tilpasse produksjonsvolumet som han sier, men dette er som sagt ikke noe vi kjenner til, sier Reed til BA.

Lorentzen mener det må bero på en misforståelse mellom hans selskap og Åkerblå.

– Riktig ord her er at det er gjort vurderinger basert på simulering, ikke beregning. Vi har gjennomført mer enn hva som er påkrevd, og anlegget oppfyller alle krav til dokumentasjon for akvakultursøknaden. Det er ikke påkrevd noen ytterligere dokumentasjon om konsentrasjoner av næringssalt og grenseverdier enn hva vi dokumenterer i søknaden i denne omgang, sier Lorentzen.

Vil ha utløpet dypere

Staalstrøm mener det har stor betydning at utslippet legges så dypt som mulig. Helgeland Miljøfisk har planlagt utslippet på 36 meters dyp. Det synes ikke Staalstrøm er dypt nok.

– Jeg ville helst hatt det dypere. Det er vesentlig at det ikke kommer opp til overflaten. Med den mengden som er planlagt her vil det skape trøbbel, sier Staalstrøm.

Lorentzen viser til at inntaksvannet skal hentes på 70 meters dyp og ha en saltholdighet som gjør at det ikke er noen umiddelbar grunn til å tro av utløpsvannet vil stige, men heller bli liggende på utløpsdypet eller synke.

– Vannet vil heller ikke bli varmet opp i anlegget, og vil derfor ikke naturlig stige av den grunn, sier Lorentzen-

Han sier selskapet vil utføre overvåking av miljøtilstanden i Toftsundet og Gangstøa.

– Ja, vi vil følge alle lovpålagte krav for overvåkning og utslipp, sier Lorentzen.

Opp til Statsforvalteren

Da Helgeland Miljøfisk sendte sin første søknad om landbasert produksjon på Toftøya oppga selskapet at de ville rense 50 prosent av utslippene, og ikke 60 prosent slik de nå sier. 50 prosent rensegrad vil ifølge den første søknaden gi nitrogenutslipp på 693 tonn, nesten 150 tonn mer enn det som oppgis nå.

På spørsmål om selskapet har en «worst case»-grense for rensing om de ikke klarer å oppnå 60 prosent rensegrad, svarer Lorentzen slik:

– Statsforvalteren i Nordland har ennå ikke behandlet utslippstillatelsen vår. Den vil avgjøre hvilket rensekrav anlegget skal ha. Blir den 60 prosent, så skal vi rense 60 prosent.

BA har kontaktet Statsforvalteren i Nordland med spørsmål om hvordan de vil forholde seg til søknaden og beregninger av konsentrasjoner av nitrat i utslippet, men Statsforvalteren har så langt ikke svart på vår henvendelse.