I et leserinnlegg i BA publisert 18. juni med tittel «Toftøya blir svært viktig for Brønnøy», går det frem at det vil være av stor betydning for kommunen om Toftøya utbygges i full skala.

Men Havbruksfond ikke inkludert

«Her snakker vi mange titalls millioner i friske inntekter fra Havbruksfondet, frie inntekter fra staten som følge av nye innbyggere, eiendomsskatt fra næringsbygg/anlegg, skatteinntekter fra nye innbyggere, eiendomsskatt fra nye boliger, etc.», skriver Brønnøy Høyres partileder Rune Moe, i debattinnlegget.

Men når Brønnøy satser på landbasert lakseoppdrett og torskeoppdrett i sjø, så vil det etter dagens regler ikke gi uttelling i form av støtte fra Havbruksfondet.

– Landbaserte anlegg eller oppdrett av andre arter i sjø er ikke inkludert i Havbruksfondet, bekrefter Margrethe-Beate Rosbach i Nærings- og fiskeridepartementet.

Styreleder Ole Laurits Haugen i Nettverk Fjord- og kystkommuner, uttaler til BA at det må være et minstemål å innføre produksjonsavgift på laks og ørret i landbaserte anlegg, men nettverket bestående av 77 kommuner, hvor Brønnøy er medlem, har så langt ikke blitt hørt av regjeringen.

Til dette sier Moe at han forventer at beskatning vil komme, også for landbaserte anlegg.

– Foreløpig er landbaserte anlegg forholdsvis tidlig i utviklingsfasen og naturligvis ikke veldig utbredt. Noe som medfører at dagens regelverk for beskatning ikke er tilpasset denne typen oppdrett. Men vi vil få store inntekter av Toftøyautbyggingen uansett. Det vil bety mange nye arbeidsplasser, både direkte og indirekte vil dette gi inntekter i form av overføringer for nye innbyggere, eiendomsskatt, inntekts -og bedriftsskatt, sier Moe.

Landbaserte ble unntatt 40-øres avgift

I 2021 ble det innført en produksjonsavgift på 0,40 kr pr. kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Men den gjaldt ikke fisk fra landbaserte anlegg.

Daglig leder Thomas Myrholt i Akvafuture som har utviklingstillatelser og driver i lukket anlegg i sjø, forteller at de betaler denne produksjonsavgiften.

– På både våre ordinære og vår forskningstillatelser. Vi betalte ca. 2 millioner nå i vinter for året 2021. Dette er penger som kommer kommunen og fylkeskommunen til gode, sier Myrholt, som mener at lukkede merder i sjø bør likestilles med landbasert når det kommer til konsesjon/tillatelse for drift.

Daglig leder Thomas Myrholt i Akvafuture som har utviklingstillatelser og driver oppdrett i lukket anlegg i sjø, forteller at de betaler produksjonsavgiften som landbaserte anlegg ikke er pålagt. Foto: Hildegunn Nielsen Hanssen

Nettverk av kystkommuner ikke hørt

Nettverk Fjord- og kystkommuner (NFKK) hvor Brønnøy er medlem, protesterte i 2020 på at landbaserte anlegg ikke gir kroner til havbruksfondet og at fisk produsert i landanlegg ikke var inkludert i forslaget til produksjonsavgift.

"I dag utstedes det gratis konsesjoner (null proveny til Havbruksfondet) til oppdrettsanlegg på land. Landanleggene beslaglegger store areal i strandsonen som ellers er «fredet» for bygningsmessige inngrep, det vil kunne bli samfunnsmessig krevende i forhold til infrastruktur, ikke minst tilgang på fornybar energi som ellers er en knapphetsfaktor. Investering i landbaserte anlegg skjer i dag gjerne som en alternativ investering i forhold til å kjøpe nye konsesjoner eller økte produksjonsrettigheter i eksisterende sjøanlegg. Dersom en ser på den gjennomsnittlige prisen som ble betalt i siste auksjonsrunde for erverv av vekst, så er det lett å skjønne at investering i landbaserte anlegg kan bli foretrukket», skriver NFKK i sin høringsuttalelse i 2020 vedrørende innføring av avgift på produksjon av fisk. I uttalelsen krever de innføring av avgift på laks fra landanlegg på linje med det som produseres i sjø.

Styreleder Ole Laurits Haugen i Nettverk Fjord- og kystkommuner mener regelverket for de landbaserte anleggene undergraver staten, fylkene og kommunenes inntektspotensial fra oppdrett. Foto: Pressefoto

«Det blir helt feil å frita landbaserte anlegg, som produserer fisk som går direkte til slakting, for den aktuelle produksjonsavgiften. Det gir null bidrag til stat, fylker og kommuner via provenyinntekter fra salg av produksjonskapasitet/-rettigheter, og et fritak fra produksjonsavgiften vil gi stimuli til ytterligere bortfall av slike inntekter. I tillegg vil det representere nye ulemper og belastninger på lokalsamfunnet som etter vårt skjønn må kompenseres, skriver sammenslutningen bestående av 77 kystkommuner som så langt ikke har fått gjennomslag for sitt synspunkt.

Styreleder Ole Laurits Haugen i Nettverk Fjord- og kystkommuner, uttaler til BA at det må innføres produksjonsavgift på laks og ørret i landbaserte anlegg.

– Det er et minstekrav. Vi er betenkt over at det er helt gratis å etablere seg på land, sier han med henvisning til foreningens høringsuttalelse.

Moe: Ringvirkninger og muligheter

Brønnøy Høyres Rune Moe mener på sin side at oppdrett på land er det som vil dominere i fremtiden, og ser store muligheter knyttet til det lokalt.

– Det vil også gi enorme ringvirkninger for det lokale næringslivet, i form av varer og tjenester på Toftøya. Det er gitt anslag på opp til 1000 nye innbyggere som følge av utbyggingen, det er åpenbart at dette vil bety store inntekter for Brønnøy. Så blir det spennende å se hvilken retning utviklingen tar, om det blir flere landbaserte anlegg eller om næringen satser på lukkede anlegg slik som i Sæterosen. Personlig tror jeg at i fremtiden vil en stor andel av oppdrettsanleggene være plassert på land, men nært sjø. Det er enklere å drive enn merdene ut på havet, sier Moe.