Det var i 2019 at Fiskeridirektoratet valgte å trekke tilbake en tillatelse til å drive lakseoppdrett på en lokalitet i Husevågøy ved munningen av Nordfjorden på Vestlandet, etter at det ble oppdaget et større område med blomkålkoraller i nærheten av lokaliteten. Tilbaketrekkingen vekket sterke reaksjoner, og oppdrettsselskapene gikk til sak mot Staten for å få lokaliteten tilbake.
– Når slikt skjer er det kostbart for alle. Det er kostbart for naturen, for forvaltningen og for oppdretterne, og dette har vært en viktig motivasjon for det arbeidet vi er i gang med nå, sier fagdirektør ved Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Jens-Christian Holm.
Forskere valgte Vega for kalkalge-forskning
Påvirker ruglbunn
Forskere ved Havforskningsinstituttet ser på hvordan man kan utvikle nye metoder for å på forhånd kunne oppdage slike sårbare naturtyper i havområder som er aktuelle for oppdrettsanlegg.
I dette arbeidet inngår også forskning på hvordan fiskeoppdrett påvirker ruglbunn, en naturtype som er dårlig kartlagt og som man dermed ikke vet om kan være truet eller ikke.
Video fra privat dykk. Videoen er oppgitt å vise levende rugl på det som skal være cirka 30 meters dyp ved Oterskjæret nordøst for Gåsholman.
På Sør-Helgeland er det blitt ny oppmerksomhet rundt denne naturtypen. I høringsuttalelse til Codfarm AS’ søknad om tillatelse til torskeoppdrett ved Gåsholman ved Ytter-Torget blir det nevnt fra lokalkjente at bunnen på østsiden av anlegget inn mot Brunøya består av «koraller og sand».
– Rugl-bunn dannes ved akkumulering av frittlevende korallalger, alger som ikke er festet til bunnsubstrat. Disse algene anses som «ingeniør-arter» på grunn av den komplekse tredimensjonale strukturen som skaper et habitat for hundrevis av ulike dyrearter. Rugl-bunn anses derfor til å ha en betydelig økologisk betydning, sier forsker Erwann Legrand ved Havforskningsinstituttet.
Følsomme for lusemidler
Erwann har nylig avsluttet første del av et forskningsprosjekt der de ser på hvilken effekt utslipp fra oppdrettsanlegg har på den spesielle naturtypen. Der viser resultatene at avføring fra laksen hemmer lystilførselen til algene, samt at det hemmer vekst og kalkdannelse.
Forskerne har også sett på effekten av hydrogenperoksid, et mye anvendt avlusningsmiddel, på rugl.
– Den viktigste konklusjonen er at korallalger er følsomme for realistiske konsentrasjoner av hydrogenperoksid etter avlusning, sier Legrand.
Gjenstår storskalaforsøk
Nå gjenstår storskalaforsøk i Lofoten der man ser på hvordan dyresamfunnene i ruglbunnen endrer seg med avstanden til oppdrettsanlegget.
– Til nå har vi identifisert 280 dyrearter, og oppgaven nå blir å forstå hvordan fiskeoppdrett påvirker biodiversiteten i ruglbunnen. Vil oppdrett redusere eller øke antall arter? Finner vi de samme artene nært anlegget som lenger unna? Vil «sensitive» arter forsvinne i nærheten av anlegget? Vi vil også prøve å finne indikatorarter som man bare vil finne I nærheten av oppdrettsanlegg, f.eks åtseletere. Dette er arbeid vi holder på med nå og som vi håper å ha konklusjonene klare på I løpet av året, sier Legrand.
Området rundt Småværet er kjent blant dykkere for sin rike bunnfauna. Her er slangestjerner, nakensnegler og tareblader. Bildene er tatt under dykk ved Oterskjæret nordøst for Gåsholman.
Leveres i løpet av året
Arbeidet til Legrand vil inngå i Havforskningsinstituttets anbefalinger, som så skal ende opp i en ny metodikk for lokalitetsundersøkelser. Dette er undersøkelser oppdrettsselskapene er pålagt å utføre når de søker om å nye lokaliteter for å dokumentere miljøforholdene, og som følger en bestemt standard.
– Havforskningsinstituttet skal levere tre rapporter til oss i dette arbeidet som skal danne grunnlag for et metodikkforslag. Dette skal si noe om hva som skal være viktig å pålegge eller anbefale oppdretterne å gjøre. Så langt har vi fått den første rapporten som handler om dyp større enn 50 meter. Den andre rapporten vil handle om dyp grunnere enn dette. Den tredje vil svare på et spørsmål fra oss om det er mulig å fastsette områder hvor man ikke trenger å lete etter slike naturtyper. Vi har nok en mistanke om at svaret på dette siste spørsmålet vil være nei, sier Holm.
Koraller utløser nye krav
Etter at BA intervjuet Legrand i januar har Havforskningsinstituttet kommet med sine anbefalinger for områder grunnere enn 50 meter. Forskerne foreslår grundige undersøkelser av bunnen under anlegget og et område som går 250 meter fra anleggets ytterkant. I tillegg anbefales det at området ut til 500 meters distanse fra merdkant undersøkes i hovedstrømretning/-retninger.
– Dersom det oppdages koraller på grunt vann i området som i utgangspunktet skal kartlegges, anbefaler vi å øke undersøkelsesområdet til 1 km fra anlegget, siden koraller trolig er mer følsomme for utslipp enn andre grunne naturtyper, sier forsker Vivian Husa ved Havforskningsinstituttet. Undersøkelsene skal utføres med video og det stilles strenge kompetansekrav til de som skal utføre kartleggingen.
Arbeidet med det nye metodikkforslaget skal være fullført innen 30. september i år.
Brønnøyfisker har gitt opp torskefiske i Småværet
Forskerne frykter genetisk påvirkning av kysttorsken
Lakselus og genetisk endring utgjør fortsatt den største miljørisikoen ved oppdrett
– Vi har aldri hatt en slik velsignelse som havbruksnæringen
Fiskeriminsteren avviser at kysten lukkes for torskeoppdrett