Bakgrunnen er Brønnøysunds Avis-artikkelserien Oppdrett i vekst, som blant annet omhandler kommuners ulike praksis under arealplanarbeid. I Brønnøy var blant annet Paul Birger Torgnes, kommunestyremedlem inntil 2019, med på å behandler arealplanen som hans selskaper hadde gitt innspill til.
– Mener statsråden det skal være mulig å sitte på begge sider av bordet, som folkevalgt og med næringsinteresser, under kommuners arealplanbehandling, og ivareta plan- og bygningslovens bestemmelser knyttet til arealplan, rettssikkerheten for miljøet og mulig berørte innbyggere? spør stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes i et skriftlig spørsmål til fiskeri- og havbruksministeren. Fylkesnes er første nestleder i Stortingets næringskomité og nestleder i SV.
Paul Birger Torgnes klaget: Hevdet fisker var inhabil og arealplan ugyldig
Viser til BA-artikler
Plan- og bygningsloven, som danner fundamentet for hvor det kan søkes oppdrettstillatelser, har en formålsparagraf hvor det heter at loven skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Tjenestemenn eller folkevalgte som selv fremmer innspill for egne eiendommer vil etter vårt syn kunne ha en «særlig fordel, tap eller ulempe» ved å selv delta i behandlingen av saken.
Knag Fylkesnes viser til Brønnøysunds Avis’ gjennomgang av arealplanbehandling i Brønnøy i sitt spørsmål til fiskeri og havministeren.
– Brønnøysund Avis har gjennomgått arealplanbehandlingen i Brønnøy kommune, etter at grunneier klaget på mulig inhabilitet under kommunens behandling av søknad om oppdrettstillatelse fra selskapet Codfarm på Gåsholman i Småværet. En daværende kommunestyrerepresentant i Brønnøy kommune var oppdrettseier og tok ikke opp sin habilitet for kommunestyret. Habiliteten ble kun tatt opp med rådmann og ordfører. Som majoritetseier og styreleder i eget private oppdrettsselskap avga kommunestyrerepresentanten og dens selskap innspill og høringsuttalelser til kommunal arealplan, samtidig deltok representanten i behandlingen av samme arealplan.
To andre kommunestyrerepresentanter ble i motsetning erklært inhabile etter å ha avgitt høringsuttalelse, på grunnlag av egeninteresse; de var henholdsvis fyreier og en bonde.
To andre kommunestyrerepresentanter ble i motsetning erklært inhabile etter å ha avgitt høringsuttalelse, på grunnlag av egeninteresse; de var henholdsvis fyreier og en bonde. De tok selv opp spørsmål i kommunestyret om sin habilitet på grunnlagt av avgitte høringsuttalelser hvor de tok opp problemer arealplanen skapte for deres egeninteresser. Kommunene er i dag ikke pliktig etter plan- og bygningsloven til å varsle grunneiere direkte under arealplanprosesser, slik som de må i reguleringsplanarbeid. Både grunneiere og andre bør ha mulighet til å påvirke arealplanprosesser. Det forventes normalt at folkevalgte som har avgitt høringsuttalelse til arealplan tar opp spørsmål knyttet til sin habilitet i kommunestyret. Likevel opptrer kommuner og statsforvaltere ulikt i lignende forhold. Statsforvalteren i Trøndelag uttalte i 2018 til Frøya kommune at innspill og høringsuttalelse til arealplan kommer inn under hva som må regnes som særinteresse og dermed kan utløse inhabilitet. Mens Statsforvalteren i Nordland avslo i september 2022 å gjennomføre lovlighetskontroll av oppdrettseierens habilitet, oppsummerer Fylkesnes.
Grunneier vil ha fasit: Var han inhabil?
– Det faktum at et selskap inngir en høringsuttalelse til et planforslag medfører slik jeg ser det ikke i seg selv at styreleder/majoritetseier i selskapet blir inhabil.
De som er streken i den tomme rubrikken
Ulike regler
Ved behandling av reguleringsplan vil kommunestyrerepresentanter som selv er part, styreleder eller har nært slektskap til part, bli erklært inhabil ut fra habilitetsreglene i forvaltningslovens §6 første del.
Det er annerledes under behandling av arealplan. Selv om plan- og bygningsloven under arealplanbehandling ikke gir noen av de berørte partsstilling, så kan kommunestyrerepresentanter under en skjønnsmessig vurdering av habilitet etter forvaltningsloven §6 andre ledd, bli kjent inhabil. Dette ifølge statsforvalteren i Nordland og annen jusekspertise. Her skal kommunestyret vurdere om det foreligger særskilt interesse i form av særlig fordel, tap eller ulempe for representant under vurdering i kollegiet, og det skal legges vekt på om det har kommet en habilitetsinnsigelse.
I januar 2021 ble det kunngjort oppdrettssøknad fra Codfarm AS, hvor tidligere folkevalgt i kommunen inntil oktober 2019, Paul Birger Torgnes er majoritetseier og styreleder. Under høringsprosessen kom det inhabilitets-spørsmål fra grunneier Oddny Nervik, som hun i juni 2022 formaliserte i et brev til statsforvalteren i Nordland med ønske om lovlighetskontroll.
Professor Ingunn E. Myklebust, som leder forskergruppen i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen, har ikke ønsket å uttale seg om Torgnes’ habilitet konkret overfor BAnett. Men på generelt grunnlag sa hun til BAnett i mai 22 hva hun mener representanter i tilsvarende posisjon bør gjøre.
– Etter mitt syn må de som er styreledere og majoritetseiere i oppdrettsselskap som har gitt høringsuttalelse som utgangspunkt måtte avstå fra å behandle de delene av kommuneplanen sin arealdel som setter sentrale premisser for vekst, eller stans i vekst, som er relevante for de områdene som er omtalt i høringsuttalelsen, sa professoren.
Torgnes skriver til BA 16. mars 2022 at han ikke tok opp sin habilitet fra talerstolen i nevnte kommunestyremøter, da han hadde fått sjekket sin habilitet i forkant med ordfører og rådmann. Torgnes legger videre til grunn at høringsuttalelse i seg selv ikke trenger å være uttrykk for særinteresse og at han og hans selskap i sine innspill har pekt på generelle forhold som ikke har satt han eller selskap i særstilling.
Statsforvalteren i Nordland avviste i september 2022 å behandle grunneiers krav om lovlighetskontroll.
Etter mitt syn må de som er styreledere og majoritetseiere i oppdrettsselskap som har gitt høringsuttalelse som utgangspunkt måtte avstå fra å behandle de delene av kommuneplanen sin arealdel som setter sentrale premisser for vekst, eller stans i vekst, som er relevante for de områdene som er omtalt i høringsuttalelsen
Statsforvalter ser ikke særlig grunnlag for lovlighetskontroll av Torgnes habilitet
NRK Dagsrevyen/Nordnytt konstaterte i november 2021 at det pågår et kappløp for å sikre seg oppdrettskonsesjoner på land. Fylkesråd for næring i Nordland etterlyste nasjonale retningslinjer, men fiskeri og havbruksminister Bjørnar Skjæran ga uttrykk for at reguleringsansvaret fortsatt skulle ligge hos kommunene.
– Jeg har stor tillit til lokaldemokratiet og det regionale demokratiet, konstaterte han.
Regjeringens nedsatte Havbruksutvalg har under gjennomgang nytt tillatelsesregelverk for havbruksnæringen.
BA kontaktet derfor fiskeri og havbruksministeren for svar etter å ha gjennomgått arealplanprosessene i Brønnøy, som ligger til grunn for mulige fremtidige akvakulturtillatelser både på land og til havs. Men avisa fikk ikke svar hos Skjæran.
Venstre og MDG uttalte forrige uke at de støtter en lovendring, hvor det innføres direkte grunneiervarsling når kommunene setter i gang arealplanprosesser.
MDG-Hansson mener næringslivet er tjent med tydeligere grunneiervarsling
Venstre vil sikre at oppdrettssaker ikke går «hus forbi» og støtter lovendring
Grunneier ba om lovlighetskontroll, nå loves hun svar
Gåsholmanspørsmål fra Rødt ga lang debatt
Bestemte seg om opsjoner etter halvannen times debatt, gruppemøte og tre avstemninger
Hatten: – Vi trenger ikke dette fokuset
Aglen (Ap) stiller seg bak arealplan
Toftøya blir svært viktig for Brønnøy
Torgnes behandlet arealplan inkludert egen utbygging
«Av og på-habilitet» ble ikke akseptert i Frøya
Laksemilliardær meldte egeninteresse: – Egentlig ganske enkelt
– Det kom som et sjokk
Grunneiersøstre føler seg utpekt som slemminger