– Politikerforakt er et sverd som henger over hele demokratiet. Den er økende, og den får for mye bensin av saker der innbyggernes interesser blir overkjørt av næringsinteresser. Dette er et problem i mange kommuner, og det er flott å se at Brønnøysunds Avis setter grundig søkelys på dette, sier Miljøpartiet De Grønne-stortingsrepresentant Rasmus Hansson til BA.

– Utbygging ved kyst- og strandsonen kan medføre store naturinngrep. Det er et demokratisk problem om slikt kan gå for seg uten at alle som berøres får beskjed og mulighet til å si sin mening, sier Ingvild W. Thorsvik i Stortingets justiskomite.

I likhet med partiet Venstre støtter Hansson en lovendring som ifølge jusprofessor Ingunn E. Myklebust ved Universitetet i Bergen kan gi større rettssikkerhet for innbyggerne, både i kystsonen og ellers knyttet til kommunenes arealplan-prosesser.

Myklebust mener det er viktig at grunneiere som er særlig berørt blir varslet direkte.

– Ja, i de tilfeller en grunneier blir påvirket særlig og direkte av kommuneplanens arealdel, typisk i saker som dette at en får akvakulturanlegg som nærmeste nabo, så bør det komme en lovendring som tydeliggjør krav om særlig varsel til berørte ved oppstart av kommuneplan, uttalte hun til BAnett i juni-22.

Myklebust mener rettsvernet til grunneiere og andre interessenter står på spill.

– Innbyggerne har ikke et veldig godt rettsvern; det gjelder både strandeiere og for eksempel yrkesfiskere fordi de ikke får individuelt varsel hverken etter plan- og bygningsloven eller akvakulturloven. Hansson støtter professoren.

– En lovendring som tydeliggjør krav om særlig varsel til berørte ved oppstart av kommuneplan kan være et fornuftig grep for å sikre innbyggernes interesser i møte med næringsinteresser, sier Hansson.

Thorsvik mener det må komme en oppstramming tilsvarende krav satt til grunneiervarsling under reguleringsplanprosesser.

– Selv om kommuneplaner nå er juridisk bindende, er kravet til varsling fortsatt slapt. Det holder at planen offentliggjøres i en «allment lest» avis og så legges ut. Det ville vært mye bedre om kravene liknet mer på kravet som gjelder for reguleringsplaner - nemlig at både naboer, grunneiere, festere og andre med rettigheter til området skal varsles direkte, sier hun.

– I disse sakene er det tydelig at kommunen ikke gjør jobben sin. Dersom kommunen ikke tar ansvaret selv, tvinger det frem økt statlig styring. Det gjelder ikke minst oppdrettsnæringen, der det er et faktum at næringen som regel er for dårlige til å ta miljøhensyn, og der kommunestyrene ofte er litt for ivrige med å tillate etablering på bekostning av andre interesser, mener Hansson.

MDG-politikeren mener lovverket er restriktivt, men at kommunene er for slepphendte.

– Dette føyer seg inn i et mønster der kommunene er altfor slepphendte med jordvern, naturvern og andre saker der det finnes et restriktivt nasjonalt lovverk. Det samlede resultatet er økende motstand mot næringsinteresser i befolkningen, og det er veldig synd, sier Rasmus Hansson.