– Da han snakket om lakseoppdrett trodde jeg det var noe som skulle foregå ute på sjøen.
Det er en fin høstdag i starten av oktober i 2018. Vigdis Gundersen er i ferd med å legge nytt verandadekke på det gamle huset hun kjøpte noen år tidligere i idylliske Korngården på Toft. Gundersen er en nevenyttig dame, hun har allerede revet det gamle torvtaket på huset og lagt nytt tak. Vinduer og dører er skiftet ut. Pipa var det sprekk i, så den har hun revet. Nå skal huset få terrasse hvor man på fine sommerdager kan nyte stillheten og naturen.
Det kommer en mann gående på veien. Han kommer bort til henne og hilser på, spør om det er greit at han har parkert bilen på eiendommen hennes, borte i enden av innkjøringen der grusveien går over i en kjerreveg.
– Det var en hyggelig mann det altså, høflig. Han visste tydeligvis at det var min eiendom, for han kom og spurte om han kunne stå der med bilen. Han skulle se på området. Han sa at det var planlagt oppdrett og en veg, forteller Gundersen.
Inngikk hemmelig opsjonsavtale
Konsulenten og katta i sekken
Hun husker ikke navnet hans eller hvilket selskap han jobbet for. Han var bare en som parkerte på vegen hennes, og hun la først ikke så mye vekt på det han fortalte. Det har dessuten gått mer enn tre år når BA denne januardagen treffer Gundersen i hjemmet hennes på Laukholmen i Brønnøysund, også dette et hus som hun selv har restaurert. Hun ser oppgitt ut mens hun tenker tilbake på møtet med ham som hun bare kaller «konsulenten».
– Jeg trodde det bare var prat, jeg hadde jo ikke fått noen informasjon. Da han snakket om lakseoppdrett trodde jeg det var noe som skulle foregå ute på sjøen. Jeg skjønte jo etterpå at jeg hadde kjøpt katta i sekken, sier hun.
Senere kom det nemlig brev med varsel om oppstart av detaljregulering for naboeiendommen.
– Det var da vi begynte å engasjere oss. Det er jo så gedigent svært.
1,4 kilometer langt
Fem hundre dekar. Det er størrelsen på det planlagte industriområdet på Toft. Fem hundre dekar er fem hundre tusen kvadratmeter. Et område like langt som fra Havnesenteret til Brønnøysundbrua. Fra terrassen som Gundersen snekret på denne høstdagen vil hun ikke lenger se solen blinke i sjøen der i sør, valen skal nemlig fylles igjen med utsprengte masser og dekkes med store oppdrettskar. Åsene som skjermer mot vestavinden skal sprenges bort. Det skal bygges bygninger, kaianlegg og veger. Korngårdsosen skal ikke lenger være et fredelig og uberørt naturområde, slik det var da Gundersen kjøpte eiendommen.
– Jeg har brukt masse tid og penger her ute. På gjerding. Vi har bygd en liten fjøs, forteller hun.
I Trondheim bor Ann Karin Henriksen. Hun har overtatt barndommens ferieparadis i Korngårdsosen på Toft gjennom arv. Huset er lite og værslitt, men eiendommen har likevel stor verdi for Henriksen.
– Det har vært vår ferieplass i alle år siden jeg ble født. Moren min var født og oppvokst der, de har eid stedet i generasjoner. Vi var så heldige, det er jo en fantastisk plass, sier Henriksen når BA treffer henne hjemme på Ranheim i januar.
Hun får samme brevet som Gundersen, og blir like overrasket.
– Da det gikk opp for meg hva som var i ferd med å skje, da kom det som et sjokk, sier Henriksen.
Hvordan er det mulig at Vigdis Gundersen og hennes nabo Ann Karin Henriksen ikke visste om hva som skulle skje på Toftøya? Kommunen hadde jobbet med planene i nesten fire år.
Behov for mer næringsareal
Vi må helt tilbake til 2012 for å finne starten på denne historien. Da begynte Brønnøy kommune arbeidet med ny kommuneplan. Det var ingen hemmelighet at kommunen lette etter nye næringsområder. Våren 2013 hadde kommunen gjennomført folkemøter i grendene. En ny runde med grendemøter, nå med kommunens nye arealplan som eget tema, blir gjennomført på Torget, Trælnes, Mosheim og i Hommelstø i april 2014. Det ble ikke ført referat fra møtet på Torget, men ifølge daværende ordfører Johnny Hanssen var næringsområde på Toftøya tema.
– Næringsutvikling og mulighet for nye arbeidsplasser på Toft var et av de temaene som virkelig engasjerte folk ute i øyene. Jeg husker det ble tatt opp kart på projektoren og vist fram arealer og områder, sier Hanssen.
Men dette er flere måneder før Gundersen starter prosessen med å kjøpe eiendom ved Toftøya. I denne perioden bodde og jobbet hun i Oslo, opplyser hun til BA. Og Ann-Karin Henriksen bor på en annen kant av landet.
Ville tilby tomt til fôrfabrikk
Våren 2014 hadde oppdrettsselskapet Marine Harvest gått bredt ut til norske kystkommuner og varslet at de ville bygge en ny fôrfabrikk, og Brønnøy kommune kastet seg med i lokaliseringskampen.
Daværende ordfører Johnny Hanssen er i dag næringssjef i Brønnøy kommune. Han sier han selv var veldig «på» for å kunne tilby Marine Harvest tomt i Brønnøy.
– Vi hadde brukt opp industriområdene i kommunen og trengte arealer som var knyttet til sjø, sier han.
I løpet av våren og sommeren 2014 forhandlet Brønnøy kommune frem en avtale med grunneiere på Toftøya om rett til å kjøpe tomter til et fremtidig næringsområde, en opsjonsavtale som aldri ble behandlet av kommunestyret i Brønnøy og som inneholdt en klausul om å holde den «unntatt fra offentlighet». Avtalen ble undertegnet i september 2014. Omtrent på samme tid møtte Vigdis Gundersen landbrukssjef Odd Reidar Johnsen for å avklare om hun kunne kjøpe eiendommen i Korngården.
– Det ble ikke sagt noe på det møtet om at det skulle bli et næringsområde der, sier Gundersen.
Landbrukssjef Odd Reidar Johnsen bekrefter at næringsområdet på naboeiendommen ikke var tema på møtet med Gundersen den gangen.
– Det kan stemme, det. Nå var ikke det (næringsområdet, red.anm.) min oppgave, det var planavdelingen som jobbet med det, sier Johnsen til BA.
Han mener det var «allment kjent» at kommunen planla næringsområde der.
– Det var ganske mange grunneiere som var involvert i prosessen med opsjonsavtalene, blant annet et stort sameie på Toftøya. Det er et gammelt rettighetsområde, med rettigheter til beite, sier Johnsen.
Torgnesfirma inn på banen
Marine Harvest landet aldri på Brønnøy, i stedet bygde de en ny fabrikk i Skottland. Kommunen beholder imidlertid planene om næringsområde på Toftøya og fornyer opsjonsavtalene med grunneierne både i 2016 og i 2017. Først på senhøsten 2017 dukker næringsområdet opp i media igjen, når det Torgnes-eide oppdrettsselskapet Aquaculture Innovation lanserer en såkalt mulighetsstudie for Toft-området. Regjeringen hadde åpnet for løpende tildelinger av oppdrettstillatelser for landbaserte anlegg, og nå vil selskapet bygge et slikt anlegg på Toft. Daværende leder for selskapet, Rolf Nordmo, skriver til kommunen at de har kartlagt aktuelle områder og kommet til at en lokalisering i forbindelse med «kommunens planlagte næringsområde» på Toftøya er meget aktuell. Brønnøysunds Avis omtaler planene 1. desember dette året, under tittelen «Utreder oppdrett på land». Artikkelen viser både et flyfoto av området der det foreslåtte næringsområdet er markert samt en plantegning av utbyggingen.
På denne tiden er det datteren til Vigdis Gundersen som bor i huset i Korngården. Når vi spør Gundersen om hun ikke nå burde blitt klar over planene, rister hun på hodet.
– Jeg abonnerer ikke på Brønnøysunds Avis. Det ble heller ikke snakket om dette blant folk jeg omgås, sier Gundersen.
Beholdt opsjonsavtalen
Først i mars 2018 legger kommunen fram sitt forslag til arealplan. Nå forsvinner klausulen i kommunens opsjonsavtale med grunneierne på Toft om å holde avtalen unntatt offentlighet. Nå arrangerer kommunen også et nytt folkemøte om Torgøyan, denne gangen på Nordhus skole, der næringsområdet var ett av hovedtemaene.
– Nå vil de sikkert si at det har vært annonse i avisen og at jeg burde sett den, men hvem er det som får med seg slikt? Jeg abonnerer ikke og jeg fikk det ikke med meg. Jeg var opptatt med mitt, det var så mye annet som skjedde i livet mitt, sier Gundersen.
På senhøsten starter så kommunen opp reguleringsarbeidet for Toftøya i samarbeidet med Aquaculture Innovation.
Vurderte å flytte til Korngården
I Trondheim forteller Ann Karin Henriksen at datteren hennes tok kontakt med utbyggingsselskapet da de ble varslet om reguleringsoppstart på Toftøya. Hun var sikker på at det måtte ha skjedd en feil. Hvorfor hadde de ikke blitt varslet tidligere? Hvorfor var de ikke blitt involvert da kommunen ville legge Toftøya inn som næringsområde i arealplanen? De var jo nærmeste nabo, huset deres ligger bare få meter unna.
– Denne prosessen har gått oss hus forbi, sier Henriksen.
– Jeg ble syk i 2016. Jeg klarer ikke å huske om vi har fått noen beskjed, jeg har hatt kreft og har vært i behandling. Men jeg syns det er rart. Vi har jo hatt planer om å være der, å gjøre noe med stedet. Mannen min er snekker, og han driver og utdanner seg til å jobbe i oppdrettsnæringen. Vi har til og med snakket om at vi kunne bosette oss der, sier hun.
Tror eiendommen blir verdiløs
Resten er historie. 2. oktober 2019 blir kommunens nye arealplan foreløpig vedtatt i kommunestyret og Toftøya satt av til næringsformål.
I februar 2021 legges utbyggingsplanene for landbaserte oppdrettsanlegget fram på folkemøte på Toft. Nå deler befolkningen seg raskt i to leire: De som vil verne om naturområdet på Toftøya og de som vil ha utbygging på grunn av vekst og nye arbeidsplasser. Vigdis Gundersen skriver høringsuttalelse mot reguleringsplanen og får 40 underskrifter til uttalelsen. Omtrent samtidig stiller 50 personer seg bak et leserinnlegg i BA der de gir støtte til prosjektet.
Også Ann Karin Henriksen skriver høringsuttalelse. Hun er både oppgitt og forbannet over ikke å bli hørt.
– De sier at vi ikke blir berørt, men alle skjønner jo at hele området blir forandret. Hele eiendommen min blir verdiløs. De sier at «det eneste som vil gå utover dere er en liten bit av en sti». Men vi er jo ikke blitt spurt en gang.
17. mars 2021 leverer statsforvalteren innsigelse mot detaljreguleringen av næringsområdet på Toft ettersom nedbygging av Toftøya vil gå på bekostning av nasjonalt viktig og truet natur, men innsigelsen settes til side av kommunaldepartementet.
15. desember 2021 blir kommunens arealplan endelig vedtatt etter å ha blitt godkjent av Kommunaldepartementet.
Har spinket og spart
Verken Vigdis Gundersen eller Ann Karin Henriksen har så langt blitt tilbudt noen form for erstatning for tapet de opplever.
– Jeg har lagt ned uhorvelig mange timer der. Hvis jeg skal ta med arbeidet jeg har gjort selv blir det kanskje bortimot 1,5 million kroner. Jeg har spinket og spart og satt av penger til oppussing. Jeg har alltid vært veldig forsiktig med pengene mine, sier Gundersen.
Ann Karin Henriksen sier hun føler seg overkjørt av oppdrettsselskapet.
– Dette er jo ikke noe risikoprosjekt for dem, de kommer til å tjene enormt mye penger på dette. Jeg ser at det er viktig med arbeidsplasser, og hadde jeg ikke hatt noe der, så hadde jeg sikkert ikke brydd meg om det. Men dette er noe som dreier seg om meg, om lukter og lyder som har vært viktige for mitt liv, og som jeg gjerne skulle hatt med meg når jeg ble gammel. Men det får jeg ikke, det blir jo ødelagt, sier Henriksen.
Daværende ordfører Johnny Hanssen sier til BA at kommunen ikke hadde sett det som aktuelt å varsle naboene om at de jobbet med planer om næringsområde like ved eiendommene deres, og viser til at de er blitt varslet «på vanlig måte» i forbindelse med reguleringsarbeidet.
– I etterpåklokskapens lys er det selvfølgelig beklagelig om det er grunneiere som føler at de ikke har blitt hørt. Nå er det fortsatt usikkert om det blir noe av planene for området. Men når ting skal inn i en realiseringsfase, så må alle få så god kunnskap som mulig om hva det dreier seg om, og så må hver enkelt gjøre seg opp en mening. For vår del legger vi ut informasjon som vi tror er god nok, men vi vet jo at det er en utfordring å gi god nok informasjon slik at alle forstår det, på alle nivåer, sier Hanssen.
– Saken har ført til splittelse blant befolkningen på Toft. Kunne dere gjort noe annerledes for å unngå det?
– Nei, det tror jeg ikke. I en arealplanfase er det mange ting man ikke vet ennå. På en næringstomt kan det bli alt fra tomatdrivhus til store fabrikker. Man kan sette begrensninger i forhold til høyde og slikt, men det er vanskelig å skulle forutsette hva som blir det endelige resultatet. Det var vel ingen som kunne forestille seg den gangen i 2014 at det skulle bli landbasert oppdrett der, det var jo ingen som drev med slikt på land den gangen. Men at det har blitt en slik dyp splittelse på Toft, det smerter meg å høre. Det er absolutt ikke den tilbakemeldingen jeg har fått. Det er ikke bra.
Hva kunne man gjort annerledes?
– Jeg tror alle må gå i seg selv, man må være mer åpen og etterspørre informasjon. Vi i kommunen er litt avhengige av å få tilbakemeldinger, sier Hanssen.
I Korngårdsosen på Toft står det gamle nordlandshuset til Vigdis Gundersen fortsatt uten vedovn. Etter at pipa ble revet var planen å mure opp en ny og lage et nytt ildsted. Men den nevenyttige kvinnen som har pusset opp to hus, som har revet tak og snekret veranda, hun orker ikke.
– Gnisten er borte. Den har de tatt fra meg.
Uten tale og stemmerett
Det hører med til historien at da reguleringsplanen for Toftøya næringsområde skulle behandles i kommunestyret i 12. mai i fjor var hun selv til stede i salen som vararepresentant for Senterpartiet. Men hun kunne verken delta i debatten eller benytte anledningen til å stemme mot forslaget.
– Jeg tok det opp på gruppemøte i forkant av kommunestyremøtet, at jeg ville stemme mot forslaget. Da ble jeg pålagt å si meg inhabil, forteller Gundersen.
Av protokollen fra møtet går det fram at Gundersen gjorde som hun hadde fått beskjed om:
«Representant Vigdis Gundersen (Sp) stilte spørsmål om sin habilitet grunnet hun har en høringsuttalelse til saken som nabo. Hun ble kjent inhabil etter Fvl. § 6.a som part i saken mot 1 stemme.» Den ene som stemte mot var Rødt-representant Marianne Nielsen.
Rødt ble stående alene mot Toft-prosjektet
Utvider området med 135 mål for storsatsing på Toft
Kommunedirektøren anbefaler at det gis oppdrettstillatelse på Toft
Jublet for plan etter åtte år, men venter litt med applaus denne gangen
Brønnøy Næringsforum ber kommunen få opp farten