– Utbygging ved kyst- og strandsonen kan medføre store naturinngrep. Det er et demokratisk problem om slikt kan gå for seg uten at alle som berøres får beskjed og mulighet til å si sin mening, sier Ingvild W. Thorsvik i Stortingets justiskomite.

Jusprofessor Ingunn E. Myklebust ved Universitetet i Bergen er bekymret for rettsikkerheten til grunneiere og andre interessenter i blant annet kystsonen.

– Slik som systemet er rigget, er det en viss fare for at saker om akvakultur, går folk flest «hus forbi», sier hun. Men påpeker at dette ikke bare gjelder i saker vedrørende akvakultur, men i alle de tilfeller det vil være personer som har en rettsposisjon som i særlig grad rammet.

– Mange premisser for fremtiden legges under arealplanarbeidet. Det gjelder også på land. For eksempel kan vi tenke oss en situasjon med et potensielt tomteområde som under kommuneplanens arealplan får endret status til LNF, noe som kan ha stor økonomisk betydning for grunneier, sier Myklebust.

Thorsvik støtter professoren i at det bør komme en lovendring.

– Venstre mener hensynet til naturen og åpenhet bør vektlegges i større grad og støtter professor Myklebust i at det er behov for en lovendring her.

Thorsvik mener det må komme en oppstramming tilsvarende krav satt til grunneiervarsling under reguleringsplanprosesser.

– Selv om kommuneplaner nå er juridisk bindende, er kravet til varsling fortsatt slapt. Det holder at planen offentliggjøres i en «allment lest» avis og så legges ut. Det ville vært mye bedre om kravene liknet mer på kravet som gjelder for reguleringsplaner - nemlig at både naboer, grunneiere, festere og andre med rettigheter til området skal varsles direkte, sier hun.

Myklebust mener det er viktig at grunneiere som er særlig berørt blir varslet direkte.

– Ja, i de tilfeller en grunneier blir påvirket særlig og direkte av kommuneplanens arealdel, typisk i saker som dette at en får akvakulturanlegg som nærmeste nabo, så bør det komme en lovendring som tydeliggjør krav om særlig varsel til berørte ved oppstart av kommuneplan, uttalte hun til BAnett i juni-22.

Myklebust mener rettsvernet til grunneiere og andre interessenter står på spill.

– Innbyggerne har ikke et veldig godt rettsvern; det gjelder både strandeiere og for eksempel yrkesfiskere fordi de ikke får individuelt varsel hverken etter plan- og bygningsloven eller akvakulturloven.  Slik som systemet er rigget, er det en viss fare for at saker om akvakultur, går folk flest «hus forbi» om en ikke på eget initiativ følger nøye med hva som er på agendaene ved rullering av kommuneplanens sin arealdel. I juridisk forskning er det etterlyst bedre prosesskrav omkring lokalitetsavklaring etter akvakulturloven, som er mer likt det vi kjenner ved reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, slik at alle relevante interesser og høringsinstanser har et ord med i laget. Dersom man er nabo til for eksempel et industritiltak på land, vil en kunne få varsel om reguleringsplan og mulighet til å klage på denne, men ikke direkte varsel ved søknadsprosesser etter akvakulturloven. Her  er en prisgitt hvordan kommunen opptrer på innbyggerne sine vegne som høringsinstans etter akvakulturloven, sier Myklebust.