– Å bare forvente at vi skal gi bort det vi har nært og har jobbet for er urimelig. Ja, det er helt urimelig at vi skal betale en så stor pris, sier småværetsøstrene som i pinsen var samlet for sesongåpning med rydding i Småværet. De er både glad for at Rødt nå setter Gåsholman-utbyggingen opp på den politiske dagsorden igjen, og samtidig opprørte over å ikke finne spor av samme engasjement hos Brønnøy næringsforum.

De røde husene i Småværet som pryder Trollfjell geoparks nettside, er Bjørg og Benthe Nilsens slektssted nordvest for Torghatten, som de i dag nytter som fritidsbolig. Foto: Skjermbilde fra Trollfjell geopark nettsted 8.06.22

– Vi setter veldig pris på at Rødt nå har stilt interpellasjon til kommende kommunestyremøte i Brønnøy. Det er flott at det blir tatt opp ut fra de funn BA har gjort i saken. Vi mener hele området som inkluderer oppdrettslokalitetene Gåsholman og Burøya i Småværet er for dårlig undersøkt helt fra arealplanstadiet til i dag, sier Bjørg Nilsen og følges opp av sin søster Benthe Nilsen, som har ryddet seg plass i båten.

– Grunnlaget for saksbehandlingen i Brønnøy synes mangelfull. Selv er vi ikke synlige i den kommunale arealplanen, og utbygger har gjort forundersøkelser uten at vi ble varslet. Vi føler oss veldig som de som er streken i den tomme rubrikken, slik BA skriver. Det er avdekket at her er mange ting som ikke er undersøkt, og når det ikke er med i utredningen så kan det være en saksbehandlingsfeil, sier Benthe Nilsen, som gir uttrykk for spenning over å være tilbake til deres feriested i Brønnøy.

– Hvis man ønsker store endringer, så er det viktig å spille på lag med folk, sier grunn- og fritidsboligeier Benthe Nilsen i Småværet. Foto: Bente Milde

– Vi har snakket litt med andre her, lest om de kommunale opsjonsavtalene med taushetsklausul på Toftøya og leserinnlegg fra Brønnøy næringsforum. Vi opplever at det ikke bare er oss i Småværet som er usynliggjort. Det er rart at så mange føler seg utenfor her. Jeg ønsker at vi hadde mer informasjon om hva som faktisk har foregått. Jeg mener vi bevisst er ført bak lyset. At staten har gitt kommunene så stor makt til å ordne selv, gir mulighet til en ukultur med sammenblanding av næringsinteresser og politikk. Hvis man ønsker store endringer, så er det viktig å spille på lag med folk. Mangel på medvirkning er også saksbehandlingsfeil, sier søstrene som nå gir uttrykk for å føle på et stort trykk og forventning fra lokal næringsforening og kommune.

Slik innlegget fra næringsforeningen er formet så settes vi fritidsboligeiere og andre fastboende som får ulempene av oppdrettsutbyggingen, opp mot at kommunen trenger arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi fremstilles som slemminger

Bjørg Nilsen tar ordet.

– Vi skjønner at kommunen er interessert i å få del i Havbruksfondet, som oppfattes som en gavepakke av mange kommuner. Men realiteten er at når næringen har innkassert milliarder i inntekter, så er det småpenger som går tilbake til kommunene i Havbruksfondet. Dette er altså ikke den nye oljen slik havbruksnæringen fremstilles å være. Pengene går ikke til folket slik inntektene fra oljebransjen har gjort, innleder hun før Benthe Nilsen tar ordet igjen.

– Vi har lest Brønnøy næringsforum leserinnlegg i BA. Her kritiseres avisa for å være negativ når det er gjort faktasjekk på det vi har påpekt kan være mangler ved den kommunale saksbehandlingen. Slik innlegget fra næringsforeningen er formet så settes vi fritidsboligeiere og andre fastboende som får ulempene av oppdrettsutbyggingen, opp mot at kommunen trenger arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi fremstilles som slemminger som stiller spørsmål ved de gode intensjonene. Dette er en gjenganger og en stygg sak synes vi, for kommunen har ansvar for alle. Det er 15 år siden vi kjøpte ut våre søsken i Småværet og tok ansvar for stedet. Vi har brukt all vår fritid her og gjort det vi har kunnet for å holde stedet i hevd som en autentisk fritidsmulighet. Trollfjell geopark har brukt bilde av vårt hus i Småværet for å markedsføre regionen som turistattraksjon, og BBC har helt nylig omtalte Kystriksveien som en av kanskje verdens vakreste veier for en bilferie. Vi ser et potensiale som Sør-Helgeland kan komme til å skusle bort, om enn turistnæringen i Norge enda er mest for idealister. Å bare forvente at vi skal gi bort det vi har nært og har jobbet for er urimelig. Ja, det er helt urimelig at vi skal betale en så stor pris, sier Benthe Nilsen.

– Vi skal ikke ettergå saksbehandling i Brønnøy kommune. Det skal de rette instanser ta seg av, sier styreleder i Brønnøy Næringsforum Magne Saltnes om kritikken fra Bjørg og Benthe Nilsen. Foto: BÅRD PEDERSEN / BA

Styreleder i Brønnøy Næringsforum Magne Saltnes avviser at han i sitt leserinnlegg burde ha fokus på Brønnøy kommunes saksbehandling og potensielle saksbehandlingsfeil.

– Nei. Fokuset i vårt debattinnlegg er helt naturlig. Vi skal ikke ettergå saksbehandling i Brønnøy kommune. Det skal de rette instanser ta seg av. Det er ikke næringsforumets greie. Vi ser at Sør-Helgeland har hatt en dårlig utvikling når det gjelder tilgang til større arbeidsplasser. Havbruk kan være med å bringe oss i rett retning, sier Brønnøy Næringsforums styreleder Magne Saltnes. Han sier næringsforumet med sitt fokus ikke har hatt noe annet som mål.

Jeg har forståelse for at noen har synspunkt som avviker fra vårt. Det åpner lovverket for; det sier at alle skal komme til orde, og de som bruker denne retten er ikke av den grunn slem.

– Brønnøy næringsforum vil ikke stemple noen. Vi ser på det som skjer på Toft som en stor mulighet for næringslivet som vil medføre store positive ringvirkninger for det private næringsliv på Sør-Helgeland. Noen vil bli påvirket positivt av en slik utbygging og andre ikke. Jeg har forståelse for at noen har synspunkt som avviker fra vårt. Det åpner lovverket for; det sier at alle skal komme til orde, og de som bruker denne retten er ikke av den grunn slem. Det føler jeg er å tillegge oss holdninger som vi ikke har. Men vi får ikke store tiltak uten at noen blir berørt av det, sier Saltnes.

– Betyr dette at hver enkelt grunneier som mener å ha ulempe av utbyggingen skal bære dette alene uten erstatning?

– Dette reguleres av lovverk, og vi må forholde oss til gjeldende lovverk, sier Saltnes.

– Burde statsforvalteren gjøre lovlighetskontroll av Brønnøy kommunes saksbehandling slik grunneier Odny Nervik i Gangstøa har krevd?

– Statsforvalteren må vurdere dette selv. Brønnøy næringsforum forutsetter at den kommunale saksbehandlingen skjer etter gjeldende lovverk, sier Saltnes.

Næringssjef og tidligere ordfører Johnny Nielsen Hanssen mener i motsetning til Bjørg Nilsen, at oppdrettsnæringen gir betydelig midler tilbake til kommunene.

– En ting er Havbruksfondet, en annen ting er varige arbeidsplasser som genererer alt fra det å kjøpe abonnement på Brønnøysunds Avis, bygge hus, ha unger i barnehage og videre. Å ha vekst som gir flere arbeidsplasser er det helt avgjørende å ha, sier Hanssen. Han sier kommunen har gjort det som er krevet angående varsling av grunneiere slik at de skulle kunne hevde sine interesser under arealplanprosessen.

Codfarm AS’ daglig leder Rolf Nordmo avviser at de skal ha hatt plikt til å varsle om forundersøkelser i Gåsholman, eller at småværetsøstrene kan hevde grunneierrett hvor bunnundersøkelsene ble gjort.

– Det er ikke krav til å varsle grunneiere når man gjør bunnundersøkelser. Dessuten er det slik at den private eiendomsretten i sjø går ut til to meters dyp, eller så dypt som en hest kan vade, sier Nordmo, som da konkluderer at grunneierrett ikke kan hevdes der prøvene ble tatt.

Bjørg Nilsen mener lovverket for varsling av grunneiere når kommuneplanens arealdel skal revideres, må endres.

– Loven må endres slik at det blir en plikt for kommunene å kontakte berørte grunneiere direkte. Vi registrerer at det kommunale skattekontoret ikke hadde problem med å finne oss, for å sende oss økt skatteregning på deres beregnede økte verdianslag på vår eiendom Småværet og Gåsholman. Men arealplanen får vi ikke varsel om. Den er som en hellig ku som ikke kan endres når den er vedtatt. Når vi ikke får vite at den er under arbeid, og den så legges som grunnlag for fremtidige akvakultursøknader med store konsekvenser for oss, så må det påregnes reaksjoner, sier Bjørg Nilsen. I likhet med søsteren Bjørg Nilsen som er fastboende i Bodø, bor også Benthe Nilsen fast et annet sted i landet, i Bærum.

– Småværet er vårt feriested som vi reiser til i likhet med andre som har hytter andre steder i landet.

– Men hva er løsningen?

– Løsningen er at alle som blir berørt av utbygginger blir behandlet likt. Vi burde også i likhet med de andre kommunen har inngått opsjonsavtaler med, fått et tilbud om å bli kjøpt ut, mener grunneierne i Småværet Benthe og Bjørg Nilsen. Foto: Bente Milde

Søstrene er ikke i tvil om hva som er riktig resept.

– Løsningen er at alle som blir berørt av utbygginger blir behandlet likt. Vi burde også i likhet med de andre kommunen har inngått opsjonsavtaler med, fått et tilbud om å bli kjøpt ut. Hvis kommune og utbygger gjennomfører de oppdrettsplaner som er lagt for Småværet og utløpet av Toftsundet, så blir ikke stedet vårt omsettelig for oss. Det blir bare et rent økonomisk tap i tillegg til stor sorg. Når kommunen først går til det steget å inngå opsjonsavtaler med tomteeiere, så må vi spørre hvorfor det ikke skal gjelde alle som berøres, og hva som er poenget med hemmeligholdet, spør Benthe Nilsen.

BAnett har tatt opp spørsmålene med ordfører i Brønnøy, Eilif Trælnes og næringssjef i Brønnøy Johnny Nielsen Hanssen. I sin rolle som næringssjef har Hanssen de siste månedene forberedt saksfremlegg til kommunestyret angående de kommunale opsjonsavtalene som er utstedet siden 2014 for fremtidig næringsformål på Toftøya. Avtaler som han i sin ordførerperiode signerte.

– Jeg vil ikke ha kommentar til dette som angår Gåsholman. Dette ligger som interpellasjon til kommunestyret, og da er det ordfører som skal besvare det. Når det gjelder reguleringen på Toftøya, så har kommunen opsjonsavtaler med dem som er direkte berørt.  De som setter i gang tiltak i området og kommer i berøring med de nærmeste naboene, må vurdere hvilket tiltak de sette igang. Så lenge utbygger agerer innenfor området gitt i regulering, så kan området brukes slik det er regulert i bestemmelsene.  I reguleringsplan finnes mulighetene som ligger i utbyggingsavtaler, sier Hanssen.

Trælnes sier til BA at Rødts interpellasjon vil bli svart ut på kommende kommunestyremøtet 22. juni.

I regjeringens skriv «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» går det frem at fylkeskommuner og kommuner er ansvarlig for mye av den sosiale og fysiske infrastrukturen som påvirker befolkningens levekår og utviklingsmuligheter. De skal planlegge ved bruk av arealplan. Her er det blant annet en uttalt forventning fra regjeringen om at kommunene vektlegger den private eiendomsretten i planleggingen, og at fylkeskommunene og kommunene avsetter tilstrekkelig areal til ønsket vekst i oppdretts- og havbruksnæringen. Dette gjennom oppdaterte planer, som også ivaretar miljøhensyn og andre samfunnsinteresser.

Det forutsettes at oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale skal kunngjøres, og forslag til avtale skal legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager.

Bruk av utbyggingsavtaler hvor privat utbygger og kommune lager et spleiselag for å realisere utbygginger, er også fremhevet. Da særskilt knyttet til byutvikling. Ifølge Kommunal- og regionaldepartementets veileder for utbyggingsavtaler fra mai 2006 har utbyggingsavtaler i mange år vært et viktig og effektivt virkemiddel for gjennomføring av arealplaner. Det forutsettes at oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale skal kunngjøres, og forslag til avtale skal legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Inngått avtale skal kunngjøres, og kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale før arealplan for det aktuelle området er vedtatt. Formålet er å bidra til at både utbyggere og grunneiere får forutsigbarhet.

– Hvorfor er det ikke en slik utbyggingsavtale i Brønnøy? spør Bjørg og Benthe Nilsen.

– Jeg kan ikke uttale meg om utbyggingsavtale var vurdert av administrasjonen som var saksbehandlere. Dette har vært administrativt håndtert, og spørsmål må stilles tilbake til daværende næringssjef Knut Horn og tidligere plansjef Gunvald Eilertsen, sier tidligere ordfører Johnny Nielsen Hanssen, som ifølge tidligere uttalelser signerte opsjonsavtaler uten å legge dem frem i kommunestyret.

NRK Dagsrevyen og Nordnytt satte i vinter søkelys på konsekvenser for aktører innen turistbransje og miljø knyttet til regjeringens oppdrettsatsing på land. Fylkesråd for Næring i Nordland fylkeskommune, Linda Helén Haukland (KrF) etterlyste da et overordnet regelverk, og mente spørsmålet om landbasert oppdrett fører til flere dilemmaer.

Problemstillingen Småværet-søstrene stiller, har BA tatt videre til kommunal og distriktminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Ifølge Kommunal og regionaldepartementets veileder for utbyggingsavtaler fra mai 2006 har utbyggingsavtaler i mange år vært et viktig og effektivt virkemiddel for gjennomføring av arealplaner. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsviks departement bekrefter at akvakulturutbygging også kan reguleres gjennom slikt avtaleverk hvis privat utbygger vil. Foto: Matti Riesto

– BA erfarer at «Andre samfunnsinteresser» kan være grunneiere, bolig og fritidsboligeiere, som enkeltvis opplever at de vil få store tap knyttet til regjeringens ønske om stor vekst innen akvakulturutbygging. Skal disse bære storsamfunnets velferdsbehov/utbygging på sine skuldre uten selv å få noen kompensasjon?

– Kan plan og bygningslovens paragraf om Utbyggingsavtale brukes som instrument til å løse ut/erstatte tap private grunneiere/bolighus og fritidshuseiere påføres-som følge av private utbyggeres akvakultursatsing basert på kommunalt arealplanvedtak?

Statssekretær Kjersti Bjørnstad svarer på vegne av kommunalministeren. Hun skriver i mail at utbyggingsavtale oftest benyttes til infrastrukturtiltak og til å regulere boligutbygging. Men åpner for at det også kan nyttes under andre typer utbygging. Men når det kommer til den type kompensasjon som en kommunal eiendomsopsjon kan utgjøre, så understreker hun at privat utbygger ikke kan tvinges til slikt samarbeid.

Utbyggingsavtaler kan brukes til å finansiere tiltak som skal redusere eller fjerne ulempene som følger av en planlagt utbygging

– Utbyggingsavtaler kan brukes til å finansiere tiltak som skal redusere eller fjerne ulempene som følger av en planlagt utbygging, for eksempel ved å etablere støyskjermer. Utbyggingsavtaler kan derfor i prinsippet brukes til å redusere eventuelle ulemper også ved etablering av akvakulturanlegg. Kommunen kan ikke bruke utbyggingsavtaler for å tvinge private utbyggere til å finansiere erstatning for tap eller ulemper for naboer ved gjennomføring av en arealplan. Da må man i stedet bruke reglene om innløsning og erstatning, eller eventuelt ekspropriasjon. Erstatning vil da bli avgjort av en domstol, svarer hun.

BA har henvendt seg til styreleder Paul Birger Torgnes i Codfarm AS og daglig leder Rolf Nordmo for kommentar angående aktualiteten av utbyggingsavtale fra deres ståsted. Torgnes har ikke gitt tilbakemelding på dette, og Nordmo svarer at han for øyeblikket ikke har hatt tid til å se på spørsmålet.