I et brev til grunneier Oddny Nervik datert tirsdag 20. september gir Statsforvalteren i Nordland avslag på grunneierens ønske om lovlighetskontroll.

– Dersom statsforvalteren skulle foreta en lovlighetskontroll ville det måtte foretas omfattende undersøkelse som trolig også vil måtte omfatte flere representanter, skriver statsforvalteren i Nordland ved Lill Hildonen til Oddny Nervik som har oppgitt å ha interesser knyttet til området, hvor Torgnes selskap Codfarm AS har søkt oppdrettstillatelse.

Videre viser Hildonen til at det skal mye til for at et planvedtak om overordnet arealbruk skal kjennes ugyldig som følge av inhabilitet.

– Dersom en inhabil har deltatt i forberedelsen av eller i avgjørelsen av en sak utgjør dette en saksbehandlingsfeil som kan medføre at det vedtak som er truffet er ugyldig. Et vedtak som lider av en slik saksbehandlingsfeil er likevel «gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold», jf. forvaltningsloven § 41. I kollegiale organer fører inhabilitet for et medlem ikke nødvendigvis til at organets vedtak blir ugyldig. Det vil bare være aktuelt hvis inhabiliteten kan ha hatt betydning for vedtakets innhold. Normalt vil vedtaket derfor være gyldig i de tilfeller der den inhabile tilhører mindretallet. Dersom den inhabile tilhører flertallet, blir det ikke statuert ugyldighet når stemmetallene er slik at det er uten betydning hvordan representanten ville ha stemt, skriver Hildonen.

Hun finner at det ikke hefter usikkerhet ved selve planvedtaket.

– Selv om det nå pågår en debatt om habiliteten til enkeltrepresentanter, kan vi ikke se det hefter usikkerhet om gyldigheten av den endelige avgjørelsen – planvedtaket. Når det har gått over to år siden vedtaket ble fattet mener vi aktualiteten av å få avklart habiliteten ikke er særlig tungtveiende. Statsforvalteren kommer etter dette til at det ikke foreligger særlige grunner for å foreta lovlighetskontroll av hverken habilitetsvurderingen eller den endelige avgjørelsen (planvedtaket) skriver Statsforvalterens saksbehandler Lill Hildonen til grunneier Oddny Nervik i Brønnøy.

– Har alt gått lovlig for seg? spurte grunneier Oddny Nervik i et leserinnlegg i BA 16. mars 2021, da det Paul Birger Torgnes-kontrollerte selskapet Codfarm AS søkte oppdrettstillatelse på Gåsholman i Småværet. Senere utdypet hun sine spørsmål i Brønnøysunds Avis og i et eget brev til statsforvalteren i Nordland datert 7. juni 2022. Her skriver Nervik blant annet:

«Paul Birger Torgnes deltok i behandlingen av Arealplan i Brønnøy kommunestyre 2 okt. 2019. Arealplan som la til rette for eget selskaps utbygging på Gåsholman og Toftøya. Både jeg og kommunen forholdt oss til dette i samsvar med lovens bestemmelse og de anbefalinger vi fikk svarte Torgnes på spørsmål fra Brønnøysunds Avis om han var habil. Hvor kom de anbefalingene fra? Statsforvalteren??», spør blant annet Nervik i brevet rettet til Hildonen.

Hildonen viser til denne henvendelsen fra 07.06.2022 fra Nervik, når hun skal ta stilling til Nerviks spørsmål.

– Det vises til din henvendelse av 07.06.2022 vedrørende habiliteten til Paul Birger Torgnes i forbindelse med kommunestyrets behandling av kommuneplanens arealdel for Brønnøy kommune. Arealplanen avsatte utbyggingsarealer for næringsformål på Gåsholman og Toftøya. Torgnes er daglig leder av Helgeland Miljøfisk AS som planlegger drift av landbasert anlegg på Toft. Du viser til at Torgnes sin habilitet ikke ble tatt opp til behandling i kommunestyret i forbindelse med behandling av saken. Dette selv om andre representanters habilitet ble tatt opp og de ble erklært inhabile. Han skal for øvrig ha tatt opp sin habilitet med rådmann og ordfører. Du ber om at Statsforvalteren vurderer saksbehandlingen forut for vedtaket og Torgnes sin habilitet, og dersom habilitetsreglene er brutt må arealplanen til ny behandling i kommunestyret, skriver Hildonen som deretter tar opp at Brønnøysunds Avis har henvendt seg til statsforvalteren med spørsmål om habilitet i september 2021 og i mai 2022.

Om dette skriver Hildonen nå at statsforvalteren ikke har funnet grunnlag for å gå inn med lovlighetskontroll av eget tiltak i medhold av kommuneloven § 27-1 annet ledd. At det har oppstått debatt om habiliteten til flere medlemmer som har vært med å behandle arealplanen, anses heller ikke som grunnlag for å ta tak i saken.

– Blant annet er det reist spørsmål ved habiliteten til et kommunestyremedlem som er styremedlem i Fiskarlaget som har avgitt høringsuttalelse i forbindelse med planarbeidet. Statsforvalteren viser til at kommuneplanvedtaket ble påklaget av Torgnes, men klagen ble endelig avvist Kommunal- og moderniseringsdepartementet den 06.01.2021, skriver Hildonen.

Seniorrådgiver Lill Hildonen hos Statsforvalteren (t.h.) deltok da kommunal og moderniseringsdepartementet hadde befaring på Toft næringsareal, for å avklare statsforvalterens innsigelse mot planene. Eirik Lind fra Rambøll (f.v.), og fylkesmiljøvernsjef Torfinn Sørensen ser på sammen med Hildonen, mens Stephen Høgeli prøver å brette ut plankartet. Foto: Simon Aldra / BA

Hildonen bekrefter at statsforvalteren kan kontrollere lovlighet, men at terskelen er høy. Hun bekrefter også at inhabilitet vil kunne inntre i behandlingen av overordnete saker etter den generelle habilitetsregelen i forvaltningsloven § 6 annet ledd. Etter denne bestemmelsen kan en tjenestemann eller folkevalgt bli inhabil hvis det foreligger «andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til [tjenestemannens] upartiskhet».

– Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av om tjenestemannen har en slik tilknytning til saken eller partene at tilliten til at hun eller han vil behandle saken på en nøytral måte kan bli svekket. Dersom tjenestemannen har flere former for tilknytning til saken eller partene, må disse vurderes samlet. Ved denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen vil innebære en «særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til». Når man skal vurdere om det gjør seg gjeldende særegne forhold og om avgjørelsen innebærer en «særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til» må det ses hen til sakens overordnede karakter og at denne type vedtak ikke gir partsstatus. Annet ledd bør ikke praktiseres slik at den uthuler hovedregelen i første ledd. Det skal dermed en del til for å anse noe som særegent forhold, skriver Hildonen.

Frøya kommune rådførte seg med statsforvalteren i Trøndelag, KS og en tredje advokat da de konkret skulle ta stilling til hvem av administrasjonens ansatte og kommunestyrets medlemmer, som kunne behandle kommunens arealplan.

«Selv om utgangspunktet er at en grunneier innenfor planområdet ikke vil være inhabil – så må det forhold at administrativt ansatte og politikere har fremmet konkrete innspill knyttet til egen eiendom i utgangspunktet måtte være å anse som et «særegent forhold» jf. forvaltningslovens § 6, andre ledd. Vedkommende vil som følge av å ha kommet med innspill ha en klar og konkret særinteresse inn i behandlingen av dette spørsmålet, noe som vil være egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Jeg legger til grunn at utgangspunktet da vil være at vedkommende vil være inhabil, selv om det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle – herunder av hva slags karakter innspillet måtte ha», het det i uttalelse fra KS-advokatene til Frøya kommune.

Statsforvalteren i Nordland kommenterer ikke direkte hva Statsforvalteren i Trøndelag eller KS-advokatene har lagt til grunn når Frøya har bedt om råd angående habilitetsbehandling for arealplan der.

– Det er vist til Frøya kommunes retningslinjer for habilitet, skriver Hildonen.

– Disse bygger slik vi forstår det på konkrete problemstillinger i den kommunen og kan ikke uten videre legges til grunn som retningslinjer i andre kommuner, fremholder Hildonen videre og legger på generelt grunnlag til at kommuner bør ha klare og kjente rutiner for håndtering av spørsmål om habilitet innenfor rammen av forvaltningsloven § 8.

Om §8 har Statsforvalteren i Nordland i tidligere skriv til BA vært tydelig på at denne paragrafen skiller mellom ansatte og folkevalgte i kommunen, slik at folkevalgte skal konsultere det kollegiale organ i motsetning til de ansatte som kan avgjøre det selv eller ta det opp med nærmeste leder. All jussekspertise BAnett har referert angående habilitetsbehandling knyttet til arealplan, har forøvrig uttalt at habilitet må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Hildonen gjør igjen et poeng av habilitet må vurderes konkret, samtidig som hun skriver at «Kommuneplanens arealdel omfatter et helhetlig planforslag og det blir sjeldent stemt over enkeltvise utbyggingsområder» .

I en vurdering fra 5. oktober 2021 skriver Statsforvalteren i Nordland på spørsmål fra BA, at i de tilfeller et selskap har et privat reguleringsforslag til utarbeidelse, kan det tenkes at selskapets eier eller styreleder kan ha en konkret særinteresse i hvilke hovedlinjer for arealbruken som blir fastsatt gjennom kommuneplanens arealdel.

«Under slike omstendigheter vil utfallet av kommuneplanvedtaket kunne innebære en fordel og dermed være egnet til å svekke tilliten til dennes upartiskhet i saken. Forholdet kan derfor ha relevans ved vurderingen av om vedkommende er inhabil etter den skjønnsmessige inhabilitetsregelen, jf. § 6 annet ledd», går det frem av statsforvalterens daværende vurdering.