– Jeg er helt enig med henne. Det er veldig bra. Jeg kjente at hjertet slo tre ekstra slag med en gang jeg hørte dette, sier Johan Nordvik, som er blant grunneierne som vil komme tettest på det omsøkte Gåsholman-anlegget. Kommunene er i dag ikke pliktig etter plan og bygningsloven til å varsle grunneiere direkte under arealplanprosesser. Dette mener professor Ingunn E. Myklebust ved universitetet i Bergen at det må komme en endring på.

1 / 2
Bente Milde
Johan Nordvik (tv) her sammen med ektefellen Turid Gudrun Nordvik th.  I bakgrunnen ligger Nordvika hvor de har sin bolig.

I høringsuttalelsen fra ekteparet til Codfarm sin søknad, så går det frem at de vurderer anleggets beliggenhet slik, at de vil få det rett foran stuevinduet. De frykter både lys- og støyforurensning tett på sin bolig. Paret er blant grunneierne på Yttertorget som har hevdet at de ikke har vært informert om at kommuneplanens arealdel var under arbeid, og at de dermed ikke hadde mulighet til å påvirke arealplanprosessen. Fastboende og fritidsboligeiere var ikke inkludert i kommunens konsekvensanalyse for utbyggingsområde Gåsholman, hvor Codfarm AS har søkt om å få drive torskeoppdrett.

Myklebust mener det er viktig at grunneiere ikke kan havne i en slik situasjon.

– Ja, i de tilfeller en grunneier blir påvirket særlig og direkte av kommunedelens arealdel, typisk i saker som dette at en får akvakultur anlegg som nærmeste nabo, så bør det komme en lovendring som tydeliggjør krav om særlig varsel til berørte ved oppstart av kommuneplan. Å varsle hele kommunen med brev  hvis en har 40 000 innbyggere, vil være lite hensiktsmessig. Men man må prøve å nå frem til de som  blir rammet av et planvedtak særlig hardt. Dette gjelder ikke bare i saker vedrørende akvakultur, men i alle de tilfeller det vil være personer som har en rettsposisjon som i særlig grad rammet. Mange premisser for fremtiden legges under arealplanarbeidet. Det gjelder også på land. For eksempel kan vi tenke oss en situasjon med et potensielt tomteområde som under kommuneplanens arealplan får endret status til LNF, noe som kan ha stor økonomisk betydning for grunneier, sier Myklebust.

Bente Milde
-Det er en tragedie at fastboende og fritidsboligeiere kan få slike oppdrettsanlegg rett opp i husveggen uten å være varslet i forkant, sier Oddbjørn Nordvik foran foreldrenes bolig i Nordvika.

Oddbjørn Nordvik , som har familiær tilknytning til Nordvika, synes professorens krav er relevant.

– Jeg synes faktisk alle som berøres av slike arealplan -og akvakulturbehandling skal behandles likt som ved reguleringsplan. Som Myklebust sier så er dagens saksbehandlingsregler for arealplan hvor grunneiere ikke har krav på direkte varsling som hun sier, et problem over hele kysten. Det er en tragedie at fastboende og fritidsboligeiere kan få slike oppdrettsanlegg opp i husveggen uten å få vite noe i forkant. Hadde vi vært i fjæra hos utbygger så ville de nok reagert på det også, sier Nordvik.

Myklebust mener rettsvernet til grunneierne må styrkes.

– Innbyggerne har ikke et veldig godt rettsvern; det gjelder både strandeiere og for eksempel yrkesfiskere fordi de ikke får individuelt varsel hverken etter plan- og bygningsloven eller akvakulturloven.  Slik som systemet er rigget, er det en viss fare for at saker om akvakultur, går folk flest «hus forbi» om en ikke på eget initiativ følger nøye med hva som er på agendaene ved rullering av kommuneplanens sin arealdel. I juridisk forskning er det etterlyst bedre prosesskrav omkring lokalitetsavklaring etter akvakulturloven, som er mer likt det vi kjenner ved reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, slik at alle relevante interesser og høringsinstanser har et ord med i laget. Dersom man er nabo til for eksempel et industritiltak på land, vil en kunne få varsel om reguleringsplan og mulighet til å klage på denne, men ikke direkte varsel ved søknadsprosesser etter akvakulturloven. Her  er en prisgitt hvordan kommunen opptrer på innbyggerne sine vegne som høringsinstans etter akvakulturloven, sier Myklebust.