Søstrene som har arvet en slektsbolig i Småværet har klaget på usynliggjøring under kommunens arealplanprosess. Samt det de oppfatter som en statlig tilrettelagt ukultur med sammenblanding av næringsinteresser og politikk i kystsonen.

– Norge og befolkningen i Norge er ikke tjent med dette, mener de.

Sirkel viser øygruppa Småværet utenfor Brønnøysund. Pilene viser avsatte områder i Brønnøy kommunes arealplan 2019–2030 for oppdrettsaktivitet i området. Foto: Kartillustrasjon basert på Brønnøy kommunes vedtatte arealplan 2019–2030

– Behov for klargjøring av regler

I løpet av januar og februar har Venstre og MDG på Stortinget uttalt støtte til en lovendring som gir grunneiere direkte varslingsrett ved oppstart av arealplanprosesser. I tillegg har nestleder i Stortingets næringskomité Torgeir Knag Fylkesnes stilt skriftlig spørsmål om rettssikkerheten i kystsonen til fiskeri og havminister Bjørnar Skjæran (Ap). Det ble onsdag besvart av kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik.

– Vi vil rette en stor takk til Fylkesnes som reiser spørsmålet på Stortinget. Som BA har omtalt i intervju med professor Ingunn E. Myklebust, som leder forskergruppen i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen, er det behov for å klargjøre regler og bruk av habilitet i kommunene, også Brønnøy kommune, sier Bjørg og Benthe Nilsen.

Reagerer på forskjellig behandling

Småværetsøstrene reagerer på det som synes å være forskjellig praksis også mellom fylkene når det gjelder tolkningen av habilitetsregelverket knyttet til hvem som kan behandle arealplan.

– At statsforvalterne i ulike fylker praktiserer ulikt på gjennomgang og klager på habilitet er bekymringsverdig, mener Bjørg og Benthe Nilsen.

Småværetsøstrene mener det ikke gagner befolkningen i Norge hvis samme lov kan gi forskjellig utslag ut fra hvor du bor i Norge. De viser til hva som ble lagt til grunn i Frøya kommune etter råd fra statsforvalteren i Trøndelag og KS-advokatene. Der ble alle kommunestyrerepresentanter som hadde levert innspill og høringsuttalelse som grunneiere til arealplan, erklært inhabile.

Grunneier Oddny Nervik i Gangstøa ved Småværet, har stilt spørsmål om arealplanbehandlingen i Brønnøy har vært innenfor loven, da med fokus på habilitetsbehandlingen. Hun ba Statsforvalteren i Nordland gjennomføre lovlighetskontroll. Statsforvalteren i Nordland mente det ikke var særlig grunnlag for å gjøre slik kontroll, og anførte at behandlingen i Frøya ikke nødvendigvis kan legges til grunn for andre.

– Statsforvalteren i Nordland ville ikke behandle klage sendt inn. Hadde Brønnøy kommune ligget i Trøndelag kan det tenkes at resultatet hadde blitt et annet. Norge og befolkningen i Norge er ikke tjent med dette, sier Bjørg og Benthe Nilsen.

At staten har gitt kommunene så stor makt til å ordne selv, gir mulighet til en ukultur med sammenblanding av næringsinteresser og politikk.

Benthe Nilsen
– Vi fikk vite om akvakulturplanene ved en ren tilfeldighet, sier grunneier Benthe Nilsen i Småværet, tv Oddbjørn Nordvik og Johan Nordvik th fastboende Ytter-Torget som også har klaget. Foto: Bente Milde

– Får regninger, men ikke arealplanvarsel

Småværetsøstrene mener rettssikkerheten til grunneiere og andre interessenter i kystsonen ikke ivaretas med dagens lovgivning knyttet til arealplan og akvakulturlovverket.

– Dagens krav med én annonse i lokal presse og høringssak plassert på kommunens hjemmeside, «dypt gjemt» for både folk flest, grunneiere og andre interessenter strider både med vår rettssikkerhet og demokratiske rett til å bli informert om saker som angår ens eiendom. Uten den nødvendige lovendring kommer de aller fleste altfor sent inn i prosesser og planer som kan gi store konsekvenser for ens eiendom. En vedtatt kommunal arealplan er bortimot umulig å reversere eller få endret på, konstaterer søstrene, som erfarer at alle med eiendom som berøres av slike vedtak får tilsendt regninger fra kommunen både på eiendomsskatt, feieavgift, renovasjon og andre tjenester man pålegges å betale.

– Det tilsier at kommunene er i stand til å kontakte grunneiere når de ønsker det, sier søstrene, som mener lovendring må til. Blant annet for å hindre at områder faller ut av kommunens konsekvensanalyse.

– Det finnes tilgjengelige gode systemer som kan benyttes for å finne eiere og berørte parter får en mulighet til å avklare for eksempel feil og mangler, eller komme med uttalelser fra sitt ståsted, sier de.

Søstrene mener også at det er et problem at selskaper som søker om oppdrettslokaliteter selv skal stå for bestilling av undersøkelser på området.

– Bindingen mellom bestiller og selskap som utfører tjenesten kan det stilles spørsmål med. Det vil være mer ryddig og naturlig at en uhildet part bestiller grunnundersøkelser, og at søker da betaler for disse undersøkelser, sier Benthe og Bjørg Nilsen.