– Sakene som NRK og BA har gjort angående habilitet i arealplan, viser at det er stor variasjon i hvordan kommunene praktiserer regelverket, og behov for en innstramning sier stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (R), som har stilt skriftlig spørsmål til distrikts og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til den ordinære spørretimen i dagens storting.

Her kan du følge Stortingets spørretime

Habilitet og varslingsplikt

– Den siste tiden har det i lokalmedia vært rettet oppmerksomhet mot innbyggernes rettssikkerhet i behandling av arealplaner, for eksempel på NRK Innlandet 15. februar 2023 og i Brønnøysund Avis ved flere anledninger – dette med hensyn til lokalpolitikernes habilitet, men også kommunens manglende varslingsplikt direkte til berørte parter ved oppstart av arealplanarbeid. Mener statsråden at lovverket vi har i dag, i tilstrekkelig grad sørger for åpne, informerte og uhilda prosesser rundt kommunenes arealplanarbeid? er spørsmålet Rødt stiller Gjelsvik.

Klokken ti i dag starter først den muntlige spørretimen i Stortinget, og deretter den ordinære. Tre regjeringsmedlemmer er meldt å være til stede under den muntlige delen av spørretimen, fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (A), kultur og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (A) og olje- og energiminister Terje Aasland. I den muntlige delen av spørretimen må ministrene svare på uanmeldte spørsmål fra stortingsrepresentantene.

Foto fra Stortingets høytidelige åpning. Foto: Heiko Junge

Flere har tatt til orde for lovendring

Fra Venstre og MDG i Stortinget har det kommet støtte til lovendring. De mener grunneiere må få direkte varsel ved oppstart av arealplan. Jusprofessor Ingunn E. Myklebust som er leder i forskningsgruppe i forvaltningsrett ved UiB, har tatt til orde for endring i kommunenes varselpraksis knyttet til areal og akvakulturregelverket, fordi hun mener rettssikkerheten for berørte ikke er god nok.

Professor Ole Kristian Fauchald ved Institutt for offentlig rett har nå også, etter NRK-saken om en lokalpolitiker og Hafjell-investor som meldte seg inhabil 31 ganger på to år, uttalt at det kan være behov for å se på lovverket.

– Et alternativ er å utvide muligheten for allmennheten til å klage over planvedtak der de mener det foreligger uheldig påvirkning av beslutningsprosessen, sier han til NRK.

Forsker Gro Sandkjær Hansen ved Oslo Met, som har arealpolitikk som hovedfelt, at det ikke er nok at politikere med dobbeltroller kun avstår fra å delta i behandlingen. Hun mener de har store muligheter til å påvirke utenom selve behandlingen og etterlyser en debatt om dette.

– Skal det være mulig å sitte på begge sider av bordet?

Onsdag forrige uke svarte kommunal og distriktsminister Gjelsvik på et skriftlig spørsmål fra næringskomiteens nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. Han ville vite om rettsikkerheten for folk og miljø ivaretas under arealplanprosesser i kommunene.

–Mener statsråden det skal være mulig å sitte på begge sider av bordet, som folkevalgt og med næringsinteresser, under kommuners arealplanbehandling, og ivareta plan- og bygningslovens bestemmelser knyttet til arealplan, rettssikkerheten for miljøet og mulig berørte innbyggere? spurte SV-politikeren. Gjelsvik pekte da tilbake på den enkelte representant og kommunes ansvar for å følge lovverket.

Skjæran: Stor tillit til lokaldemokratiet

Om hvem som skal bestemme hvor de landbaserte oppdrettsanleggene skal ligge, var fiskeri og havminister Bjørnar Skjæran klar i sin tale til NRK i november −21, da fylkesråd for næring i Nordland etterlyste et nasjonalt regelverk for landbaserte oppdrettsanlegg. Da NRK reporteren spurte om dette var et verdispørsmål så gjorde Skjæran det klart at det i så fall var lokal og fylkespolitikere som sitter med reguleringsansvaret, som skal ta stilling til dette.

– Jeg har stor tillit til lokaldemokratiet, sa Skjæran.