– Mener statsråden at lovverket vi har i dag, i tilstrekkelig grad sørger for åpne, informerte og uhilda prosesser rundt kommunenes arealplanarbeid? spør Tobias Drevland Lund (Rødt) kommunalministeren, som nå må møte i Stortinget. Foto: SV

Onsdag denne uken svarte kommunal og distriktsminister Gjelsvik på et skriftlig spørsmål fra næringskomiteens nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. Han ville vite om rettsikkerheten for folk og miljø ivaretas under arealplanprosesser i kommunene.

–Mener statsråden det skal være mulig å sitte på begge sider av bordet, som folkevalgt og med næringsinteresser, under kommuners arealplanbehandling, og ivareta plan- og bygningslovens bestemmelser knyttet til arealplan, rettssikkerheten for miljøet og mulig berørte innbyggere? spurte SV-politikeren.

Får nytt spørsmål

Bakgrunnen for spørsmålet var Brønnøysunds Avis-artikkelserien Oppdrett i vekst, som blant annet omhandler kommuners ulike praksis under arealplanarbeid.

– Jeg legger til grunn at politikerne i kommunene er bevisste om det ansvaret de har som folkevalgte i den enkelte sak, la Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til grunn i sitt skriftlige svar til Knag Fylkesnes (SV).

Rødt-representant Tobias Drevland Lund er medlem av kommunal- og forvaltningskomiten i Stortinget. Han vil nå ha kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik inn på teppet under Stortingets spørretime kommende onsdag. Dette for å utdype spørsmålene som er knyttet til rettsikkerhet under kommunenes arealplanprosesser.

I spørretimen kan stortingsrepresentantene stille statsrådene spørsmål for å få informasjon om bestemte saker og kartlegge regjeringens holdninger til aktuelle politiske spørsmål. Det er vanligvis spørretime hver onsdag.

– Godt nok lovverk?

– Mener statsråden at lovverket vi har i dag, i tilstrekkelig grad sørger for åpne, informerte og uhilda prosesser rundt kommunenes arealplanarbeid, spør Drevland Lund.

Han viser til oppslag i BA om lokalpolitikeres habilitet og fraværet av direkte varslingsplikt overfor grunneiere og andre interessenter i oppstart av arealplanprosesser. Han viser også til NRK-saken om lokalpolitikeren i Øyer som meldte seg inhabil 31 ganger siden han drev med hytteutbygging. Ti av tilfellene var knyttet til behandling av overordnet kommuneplan, som arealplan kan være en del av.

Debatt etterlyses

Forsker Gro Sandkjær Hansen ved Oslo Met, som har arealpolitikk som hovedfelt, sier til NRK at det ikke er nok at politikere med dobbeltroller kun avstår fra å delta i behandlingen. Hun mener de har store muligheter til å påvirke utenom selve behandlingen og etterlyser en debatt om dette.

Den aktuelle lokalpolitikeren i Øyer som har eierandeler og lederstillinger i en rekke selskaper i hytteområder i Hafjell, mener det vil få svært vidtrekkende følger hvis man prøver å snevre inn mulighetene for næringsdrivende til å være politikere.

– Skal ingen av disse kunne velges til å bli politikere? Skal ikke næringsdrivende få delta i samfunnsdebatten? spør han.

Grunneierne Benthe og Bjørg Nilsen, som har en slektsbolig på en øy i fjorden utenfor Brønnøy, var etter kommunens arealplanprosess omringet av tre oppdrettsområder. Herav et næringsareal hvor det er omsøkt et landbasert oppdrettsanlegg med beregnet utslipp til sjø på 550 tonn nitrogen årlig. Søstrene har klaget på usynliggjøring under kommunens arealplanprosess. Samt det de oppfatter som en statlig tilrettelagt ukultur med sammenblanding av næringsinteresser og politikk i kystsonen.

– Norge og befolkningen i Norge er ikke tjent med dette, mener de.

61 tilfeller av inhabilitet

NRK har hatt en rundspørring blant de største hyttekommunene i Norge. Undersøkelsen viser at det i fire kommuner har vært til sammen 61 tilfeller der politikerne har meldt seg inhabile i løpet av to år. Professor Ole Kristian Fauchald ved Institutt for offentlig rett sier til NRK at dette er overraskende høye tall og et faresignal. Han mener det kan være behov for å se på lovverket.

– Et alternativ er å utvide muligheten for allmennheten til å klage over planvedtak der de mener det foreligger uheldig påvirkning av beslutningsprosessen, sier han til NRK.

Går inn for varslingsplikt

Venstre og MDG har allerede tatt til orde i BA for å endre regelverk knyttet til arealplan. Dette slik at berørte av kommunale arealprosesser får direkte varsel om dette, slik de kan få ved oppstart av reguleringsplan. I dag foreskriver plan- og bygningslovens regelverk for arealplan kun at kommunen skal kunngjøre en melding om dette i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier.