Det er forskere ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) som har gjennomført forskningsprosjektet Sludge recover sammen med Toft-selskapet Aquaculture Innovation. Målet har vært å utvikle en prosess for gjenvinning av viktige næringsstoffer fra fiskeslam gjennom produksjon av mikroorganismer og algebiomasse.
– Vi ville teste om slam fra fiskeproduksjon kunne fungere som råstoff for fermentering. Slike prosesser kan brukes til å produsere mikroorganismer som alger, bakterier, gjær og muggsopp. Stoffer som lipider og proteiner kan også være viktige produkter, sier forsker Volha Shapaval ved NMBU.
Toft: Søker konsesjon tilsvarende 33 standardtillatelser i sjø
Trenger mer forskning
Aquaculture Innovation har søkt om konsesjon som kan gi en produksjon på inntil 40.000 tonn laks årlig i det landbaserte anlegget de planlegger på Toftøya. Ved å rense deler av avløpsvannet vil anlegget måtte ta hånd om betydelige slammengder, og det er dette slammet man ønsker å finne mulige industrielle måter å benytte seg av. Prosjektet ble sluttført i 2021, og Shapaval forteller om lovende resultater.
– Resultatene viser at fiskeslam er et godt substrat for fermentering, og det har et stort bioteknologisk potensiale. Men dette var et forholdsvis lite prosjekt med en ramme på en halv million kroner. For å kunne gå videre og si om det er mulig å starte industriell utvikling vil det kreve et mye større prosjekt med større finansiering, sier Shapaval.
Må fjerne vannet
Neste trinn vil måtte være å velge hvilke produkter man ønsker å gå videre med.
– Man må velge hva man skal produsere og videre prosessering. Hvordan skal man forberede slammet? I første fase inneholder slammet ganske mye vann, og man må ha prosesser for å fjerne dette vannet. Man må se på alle prosessene, og til det trenger man en større finansiering, sier Shapaval.
Hun sier NMBU stiller seg svært positive til å være med videre i utviklingen av en mulig bioteknologisk produksjon basert på slam fra Toftøya.
– Vi jobber med utvikling av forskjellige typer bioprosesser og vi har et stort fokus på prosessering. Vi blir gjerne med på et større prosjekt om Aquaculture Innovation ønsker det, sier Shapaval.
Landbasert oppdrett på Toftøya slipper ut mye nitrogen, forsker bekymret
Sirkulær ressurs
Ved Helgeland Miljøfisk opplyser imidlertid daglig leder Sten Roald Lorentzen at de ikke har planer om å gå videre med prosjektet.
– Sludge Recover er et spennende prosjekt vi deltar i gjennom Aquaculture Innovation, men det er et isolert prosjekt som ikke har direkte kobling til Helgeland Miljøfisk og dagens planer. Prosjektet er i en avsluttende fase nå, men vi opplever at prosjektet har gitt mye ny innsikt om gjenbruk av slam, og det er derfor vi har deltatt. Generelt skjer det mye på feltet om slamhåndtering i bransjen som gir ny kunnskap. Slammet kan gå fra å være et problem til å bli en sirkulær ressurs. Dette kan bli en spennende næringsmulighet som er bra for havmiljøet og skaper ny næring og arbeidsplasser. sier Lorentzen i en epost til Brønnøysunds Avis.
Går ikke videre
Han sier selskapet vil fortsette å utforske mulighetene som ligger å gjøre slam til en ressurs, men at det ikke er aktuelt å gå videre med et større forskningsprosjekt.
– Hvilke planer vi har er det for tidlig å si noe om, både i selskapet og på Helgeland Miljøfisk. Vi ser i dag ikke muligheten til å gå i gang med et større forskningsprosjekt, men er veldig fornøyd med kunnskapen og ikke minst forskerne vi vi har fått stiftet bekjentskap med gjennom Sludge recover-prosjektet. Vi kommer til å følge forskningen mens vi jobber videre med våre planer. Vi håper at dette er teknologi som vi i fremtiden kan benytte og levere våre avfallsstoffer til, sier Lorentzen.
Ved NMBU sier Shapaval at det per i dag ikke er noen som har prøvd seg på bioproduksjon basert på fiskeslam.
– Det som finnes i dag er produksjon av biogass, men fermentering av slam er nytt. Samtidig vet vi at det finnes annen forskning som viser det samme som de resultatene vi har fått. Så det er et potensiale, men man må regne videre på den økonomiske delen, sier Shapaval.
Intervalltrening for laksen
I sin søknad om tillatelse til oppdrett på Toftøya har Helgeland Miljøfisk også vist til at de er medeier i det nyetablerte landbaserte oppdrettsanlegget Bulandet Miljøfisk og at de vil bruke erfaringer derfra i anlegget på Toftøya. Daglig leder ved Bulandet Miljøfisk, Hans Haddal, sier de vil være klare til å sette ut fisk i karene i løpet av mai måned. Haddal kaller satsningen et pilotprosjekt innen miljøteknologi.
– Vi har et omfattende prosjekt på miljøteknologi i piloten. Vi har fått innvilget 20 millioner kroner I innovasjonslån og 23 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge. Av tilskuddet er 20 millioner tilskudd etter miljøteknologiordningen. Prosjektet har en treårig pilotfase for å dokumentere miljøteknologien. Vi er stolte av at dette var den nest største bevilgningen til akvakultur som ble gitt i tiårsperioden 2010-2020, sier Haddal.
Han er tilbakeholden til å dele detaljer om teknologiutviklingen, men sier det vil bli utført omfattende forsknings- og utviklingsarbeid. .
– Vi kan regulere fart på vannstrømmen og vil arbeide mye med å skape en sunn og robust fisk gjennom intervalltrening av fisken. Dette meiner vi er eit viktig tiltak mot blant annet CMS (hjertesprekk) og andre hjertelidelser som dessverre er ei økende utfordring. I tillegg vil vi særlig forske på semi-intensiv resirkulering av sjø uten bruk av biofilter, sier Haddal.
Landbaserte anlegg tvinger fram regelendringer
Lakselus og genetisk endring utgjør fortsatt den største miljørisikoen ved oppdrett
Kommunedirektøren anbefaler at det gis oppdrettstillatelse på Toft
Tillatelse til landbasert på Toft – en skandale for naturen mot klima- og mot Klima- og miljødepartementets godkjenning
Anbefaler godkjenning med innsigelse på Toft
Fiskeriministeren mener miljøkravene til oppdrettsnæringen er «passe strengt»