Brønnøy kommune inngikk i 2014 opsjonsavtaler med grunneiere for å sikre seg næringsarealene, og avtalene er siden fornyet. Planen er at kommunen kjøper området og videreselger det til kostpris til utbyggerne av et landbasert oppdrettsanlegg.

Brønnøy kommunes plan er å videreselge området til Aquaculture Innovation, som skal bygge et stort anlegg for landbasert oppdrett. Foto: Aquaculture Innovation AS

Bruker over 20 millioner

Da kommunestyret i juni vedtok å tre inn i opsjonsavtalene var opsjonsavtalene vedlagt sakspapirene. De viser at prisen er 40 kroner per kvadratmeter landareal og 20 kroner per kvadratmeter sjøareal, og at det totale kjøpsbeløpet er på drøyt 20 millioner kroner. Opsjonsavtalene er inngått mellom kommunen og grunneierne Frank Ebbesen, Brynhild Larsen og Fred Jæger samt beiterett-rettighetshaver Børge Saltermark. De er signert og gyldige til 1. juli 2022.

Ifølge Brønnøy kommunes foreløpige utregning blir samlet salgssum med gjeldende tomtepris 8,34 millioner kroner for Fred Jægers arvinger, 7,2 millioner kroner for Brynhild Larsen og til sammen 4,88 millioner for øvrige grunneiere.

Denne summen er imidlertid ikke medregnet andeler i sameie. Når det regnes med har Jæger-arvingene en salgssum på rundt 10,6 millioner kroner. Grunneier Frank Ebbesen har en salgssum på rundt 1,5 millioner kroner, ifølge næringssjef Johnny Nielsen Hanssen.

– Ikke i tide

30. juni i år sendte Nielsen Hanssen brev til grunneierne om tiltredelse/utøvelse av opsjon på kjøp av grunn, hvor han skriver at kommunen vil kjøpe grunnen som beskrevet i den signerte opsjonsavtalen.

«Vi vil ta snarlig kontakt om utforming av slik kjøpsavtale.», skriver Nielsen Hanssen.

Blant mottakerne av brevet var etterkommerne til grunneier Fred Jæger, som gikk bort i mars i år. Fred Jægers arvinger svarer kommunen med et brev utformet av advokat Jostein Nordbø i Advokatfirmaet Økland & Co. I brevet datert 13. juli skriver han at de har gjennomgått opsjonsavtalene og kommet til at opsjonen ikke er gjort gjeldende i tide.

Advokaten viser til at opsjonsavtalene hadde gyldighet fram til 1. juli i år.

«Det har hele tiden vært en klar forutsetning fra selgers side at en eventuell avtale om kjøp skulle gjennomføres innen opsjonsperioden. Når tomtearealet ikke er fradelt, lar det seg ikke gjøre å gjennomføre kjøp av grunnen som nevnt.», skriver Nordbø.

«I tidligere opsjonsavtale av 30. oktober 2017 er det uttrykkelig presisert at avtalen må gjennomføres innenfor opsjonsperioden, og det har aldri vært avtalt å endre på dette ved fornyelsen av opsjonsavtalene.»

Villige til å diskutere pris

Ifølge Nordbø burde eierne ha blitt kompensert dersom kommunens rettigheter ble utvidet, og det har ikke skjedd. Advokaten mener at det burde kommet tydelig fram i avtalen dersom det skulle være tilstrekkelig å varsle tiltredelse innen opsjonsperioden og skriver at Brønnøy kommune som den profesjonelle part i avtaleforholdet selv må ta ansvaret for den situasjonen som har oppstått.

«Når kommunen først velger å tiltre dagen før opsjonsavtalen utløper, sier det seg selv at det ikke lar seg gjøre å gjennomføre kjøpet innenfor opsjonsperioden.»

Ifølge Nordbø er ikke tiltredelsen i tråd med kommunestyrets vedtak. Han hevder at det ikke er dokumentert at det foreligger noen juridisk bindende avtale om videresalg, slik kommunestyret har forutsatt.

Advokaten avslutter med at hans klienter er villige til å gå i dialog med kommunen for å «finne fram til en markedsverdi på arealene som kan gi grunnlag for en omforent løsning mellom partene.»

EØS-avtalen

I et eget avsnitt argumenterer advokat Nordbø også for at kommunens videresalg til utbygger er i strid med EØS-avtalen:

«Dessuten ville en avtale om videresalg til kostpris uansett kommet i konflikt med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Dette grunner seg på at verdien av det arealet som kreves kjøpt har en langt høyere verdi enn den prisen som er avtalt i opsjonsavtalene.», skriver han.

«En kommune vil ikke stå fritt til å videreselge en eiendom til kostpris når markedsverdien er høyere. Fast eiendom skal som regel selges til høystbydende (markedspris) etter offentlig kunngjøring. Dersom salg av offentlig eiendom skjer til underpris, vil kjøperen få en økonomisk fordel som kan innebære offentlig støtte.», skriver Nordbø, som advarer kommunen mot å handle i strid med regelverket med åpne øyne.

Kommunen bruker advokat

Næringssjef Johnny Nielsen Hanssen bekrefter at rundt halvparten av det aktuelle arealet for opsjonsavtalene eies av Jægers etterkommere. Han sier at kommunen var tidlig ute med å kontakte Jæger og ba familien starte på fradelingen av tomtene som de eide i næringsområdet. Nå skal kommunen svare på brevet fra arvingene.

– Det er en prosess vi tar videre gjennom vår advokat. Vi håper å finne en løsning så vi kan gå videre, både i forhold til sårt tiltrengte arbeidsplasser og aktørene som venter på godkjenning, sier Johnny Nielsen Hanssen.

– Vi mener vi er innenfor fristene og at dette er gjort gjeldende innen rett tid. Forslag til kjøpsavtale er framlagt, men de ville ikke signere den, sier han.

Alt eller ingenting

Nielsen Hanssen sier kommunen er avhengig av å få kjøpt alle de aktuelle tomtene innenfor næringsområdet.

– Hvis vi ikke får kjøpt Jæger-familiens grunn, så kjøper vi ikke de andre heller. Så dette setter alt i spill.

– Vil dere vurdere å øke prisen?

– Vi mener jo at vi har en gjeldende opsjonsavtale, men det skal vi se på med advokaten. Det er begrenset hva vi har å gå på med pris. Det er fortsatt uvisst hvordan konsesjonen blir, og utbygger som skal overta eiendommene skal også bruke penger på å bygge ut vei, kloakk og strømtilførsel. Bare strømmen vil koste noen hundre millioner, sier Nielsen Hanssen, som framhever at området ikke har noen stor verdi dersom det ikke blir oppdrett der.

– Som næringsområde har det en sterk begrensning mot aktiviteter i reguleringsplanen. Og én aktør som vil drive. Så det har ingen stor verdi dersom dette ikke blir realisert, mener næringssjefen.