Hva er det som driver administrasjonen og kommunepolitikerne til å ville legge ned en skole og ødelegge et lokalmiljø som foreldre og et helt lokalsamfunn har kjempet en årelang kamp for å beholde?

Er det kvalitet? Høringsdokumentet gir ingen indikasjon på at noen av de foreslått nedlagte skolene har en lavere kvalitet sammenlignet med andre skoler.

Er det økonomi? Høringsdokumentet har heller ingen betraktninger rundt hva Brønnøy kommune kommer til å spare rent økonomisk på å legge ned skolene.

Jeg har med stor bekymring observert diskusjonen som går i avisa rundt både arbeidsgruppens høringsdokument angående revisjon av brønnøyskolen, og rundt oppvekstsjefens manglende evner eller vilje til å kjøre en god og grundig prosess rundt dette. Da det siste vedlegget endelig ble lagt ut på kommunens hjemmeside, er modell 1,5 blant annet avspist med en argumentasjon basert på oppvekstsjefens bekymring. Om modellen som innebærer at Nordhus skole skal bestå, står det følgende: « … noe som kan oppleves urettferdig blant rundt 80 % av elevene i kommunen.» Hva er grunnlaget for denne påstanden? Jeg ser ingen empiri og forskningsbasert kunnskap som støtter denne påstanden. Jeg er oppriktig overrasket og skremt over at slike påstander blir kastet ut i et høringsdokument som vi i Høyre ser på som særdeles samfunnsmessig viktig.

Brønnøy Høyre har vært krystallklar på at vi overhodet ikke har tenkt til å gå med på nedleggelse av noen skoler, verken Hilstad skole eller Nordhus skole. Noe av grunnen til vår holdning er at vi ser at kvaliteten på opplæringen er god på disse skolene. Elevene er fornøyde og trives. Foreldrene er fornøyde. Vi ser også at det vil være behov for å ha et skoletilbud utenfor sentrum, slik at vi legger til rette for bosetting, også utenfor sentrum. Satsingen og utviklingen på Toft krever et tilbud for de som skal jobbe der. Vi som kommune har et ønske om at familier med barn skal bosette seg i kommunen vår. Når vi innen kort tid får etablert en stor arbeidsplass på Toft, er det viktig at etterpåklokskapen ikke gjør at vi angrer på dårlig vedtak. Vi skal se fremover, tilrettelegge for fremtiden. Vi ser også all den aktiviteten, dugnadsånden, kreativiteten og gjennomføringsevnen lokalmiljøet på Torgøyan har. Dette vitner om trivsel, engasjement, bolyst og blilyst. Altså alt det vi ønsker oss, både i Brønnøy Høyre og, jeg våger å påstå; i Brønnøy kommune. Det vi derimot nå ser konturene av, bekymrer oss på alle måter.

Endring av skolestrukturen er en stor og overgripende prosess, og vi skal akte oss vel for å gå for fort frem, for å ikke ta de hensyn som skal tas, og for å desimere prosessen. De samfunnsmessige konsekvensene av en skoleendring er store.

En nedlegging av Nordhus skole kan resultere i slutten på et levende og kreativt lokalmiljø, der idrettslaget blomstrer, der næringslivet satser på å utvikle seg til å bli en av de største arbeidsplassene i kommunen, og slutten på en skole med høy trivsel og kvalitet for både elever og ansatte. Slike konsekvenser må og skal diskuteres tungt i et høringsdokument i kommunal regi. Riktignok finnes det et underkapittel i høringen som heter «Skolens samfunnsrolle». Innholdet i dette kapittelet er, som i mange av de andre kapitlene, generelt og til dels intetsigende.

Høringsdokumentet har også kun en lett diskusjon rundt den viktige faktoren skoleskyss. En nedlegging av Nordhus skole vil innebære at alle elevene, også på småtrinnet, får en lang busstur hver morgen og hver ettermiddag. Dette vil få konsekvenser for elevenes fritid, de får mindre tid til fritidsaktiviteter og til å slappe av etter en lang dag.

For de elevene som i dag har mulighet til å sykle eller gå til skolen, vil buss til og fra skolen frata dem den fysiske mosjonen de i dag har.

Opplæringsloven sier at elevene har rett på et trygt og godt skolemiljø (inkludert skolevei) som fremmer helse, trivsel og læring. Ved å frata en stor andel elever muligheten til å sykle eller gå til skolen, reduseres det helsefremmende formålet i loven. Høringsdokumentet legger til grunn at dette ikke er relevant å se på i denne sammenhengen. Dette mener jeg er feil. Barn og ungdommers helse er særdeles relevant, i alle sammenhenger.

Brønnøy kommune har store utfordringer knyttet til økonomi. Høringsdokumentet sier som sagt ingenting om hva besparelsene vil være ved de forskjellige modellene. Dersom det økonomiske aspektet ikke er vektlagt av administrasjonene i denne forbindelsen, hvorfor er det da viktig å presse denne endringen gjennom nå? Da tenker jeg det heller er fornuftig å prioritere ressursene og arbeidstimene på hvordan vi faktisk kan nærme oss økonomisk balanse.

Oppvekstsjefen og kommunedirektøren avviser kravet fra Utdanningsforbundet om forlenget høringsfrist, til tross for at høringsdokumentet var mangelfullt. Sånn jeg tolker det, mener de det har vært bred nok involvering.

Vi har i løpet av den siste kommunestyreperioden vært vitne til en omorganisering av ROP, der prosessen var svært mangelfull. Dette førte til reversering av omorganiseringen, dyr og unødvendig ressursbruk, mye støy i media, mange ansatte som levde i usikkerhet, og en hel brukergruppe som ble kasteball i det kommunale systemet. La oss være enige om at vi ikke ønsker en liknende runde som dette igjen, og la det komme til syne at vi har tatt lærdom – forhastede prosesser med manglende involvering og høring er ikke det vi i Brønnøy kommune vil at skal kjennetegne oss.

Jeg vil tro at kommunedirektøren og oppvekstsjefen ser verdien av en god, ryddig og grundig prosess rundt endring av en av de viktigste områdene i kommunen. Derfor forventer Brønnøy Høyre og jeg at høringsfristen forlenges, slik at saken blir så godt opplyst som mulig.

Janitha Ormøy Singdahlsen

Firebarnsmor, toftbeboer og politiker for Brønnøy Høyre