– Strendene her er laget av korallalge-sand, forklarer Norsk institutt for vannforskning (NIVA)- forsker Eli Rinde, som sammen med to kolleger har hentet kunnskap om egenskaper og økologisk tilstand til ruglbunn på Vega.
Rugl er i følge Det norske leksikon et fellesnavn for en gruppe forkalkede rødalger, hvor noen av dem blir hvite når de dør. Over vannhinna på Eidemstranda kan en sjøstjerne liggende på gammelrosa og hvitt taggete underlag nede på sjøbunnen skimtes. Det er dette rosa og hvite underlaget som vekker forskernes interesse, her fanget på foto fra snorkelløype på Eidem, kjent for sine vakre strender.
I prosjektet CoralAlg, som ble finansiert av Artsdatabanken, gjorde forskerne en grundig gjennomgang av navnene (taksonomien) til kalkalge-artene som danner ruglbunn ved hjelp av DNA-analyser.
– Det er helt nødvendig med DNA-analyser for å kunne skille de ulike artene fra hverandre, siden de kan se helt like ut, sier Rinde.
Hun var prosjektleder for kalkalgeprosjektet CoralAlg, som involverte utenlandske forskere på tokt opp gjennom hele norskekysten. 19 arter ble kategorisert. Minst fem av dem var ikke var kjent fra før, går det frem av Artsdatabanken. I en NIVA-artikkel fra 2018 siteres Jason Hall-Spencer ved Universitetet i Plymouth på at Norges rugl-forekomster er helt unike i Europa.
De løstliggende kalkalgene kan finnes i så høye tettheter at de danner en egen naturtype på sjøbunnen. Naturtypen kalles ofte mergelbunn etter det engelske ordet «maerl». I rapporten Small-scale distribution of juvenile gadoids in shallow inshore waters; what role does maerl play? publisert i ICES Journal of Marine Science, 61(3), 422-429 i januar 2004, beskrives ruglbunn som en barnehage for spesielt torskeyngel, men også sei og lyr.
Rinde forteller at de jobber på oppdrag av Miljødirektoratet.
– Det er et nytt prosjekt finansiert av Miljødirektoratet, med ønske om å skaffe mer kunnskap om denne naturtypen som vi vet så lite om. At vi valgte Vega for undersøkelsene var litt tilfeldig. Fordi jeg og en kollega var på ferie der sist sommer, så visste vi at det var en stor rugl-forekomst ved Søla og Sundsvoll. Verdensarvsenteret ga oss også informasjon om en annen forekomst på Eidem, forteller Rinde.
Undersøker betydning som oppvekstområde
Forskerne har funnet at ruglbunnene er viktige leveområder for mange dyr.
– Ruglbunn kan tenkes å ha tilsvarende økologiske funksjoner som tareskog og ålegrasenger og kan være viktige for opprettholdelse av det biologiske mangfoldet ved norskekysten. Ruglbunners betydning som oppvekstområde for fisk, krabbe og skjell er også beskrevet for andre kystområder enn de norske og viser at naturtypen kan støtte og opprettholde økosystemtjenester langs kysten, for eksempel kommersielle fiskerier, sier Rinde. Forskeren forteller at det er funnet fine forekomster av ruglbunn i flere av sundene utenfor Søla samt like utenfor Vegatrappa.
– Der er det en kjempesvær og fin ruglbunn rett i nærheten av omsøkt oppdrettsanlegg. Derfor er det veldig relevant å få kartlagt dette, sier Rinde. Hun påpeker at det er flere grunner til å kartlegge ruglforekomstene.
Kommersiell interesse
– Vi trenger å vite hvilke verdier vi har i ulike områder som det ønskes å utføre ulike aktiviteter i. I juli i fjor fikk Runde miljøsenter en henvendelse fra Kappa Bioscience, som ønsket å utrede mulighet for uttak av rugl. Det ser ut som dette selskapet utvikler helsekost-produkter, og i 2016 fikk Troms fylke søknad fra Gerd Stensen AS om prøvetokt etter korallsand, eksemplifiserer Rinde.
Ved å gjøre googlesøk på «Maerlbeds» som er det engelske begrepet for ruglbunn, så kommer det treff på forskningsartikler, de fleste fra 2000-tallet eller tidligere, hvor det går frem at denne har vært nyttet kommersielt, og at det er en sårbar, ikke fornybar ressurs.
Sammenligner rugl med korall
– Det er stor kunnskapsmangel om trusselbilde for naturtypen. Derfor har den havnet i kategorien DD - kunnskapsmangel. Men vi vet at naturtypen er sensitiv for overgjødsling som knyttet til fiskeoppdrettsanlegg og kloakkutslipp og fysiske forstyrrelser som ankring og tråling, samt forsuring. Rugl skal nå inn i kunnskapsgrunnlaget som skal tas hensyn til når oppdrettssøknader blir behandlet, og ikke bare tareskog. Vi har ikke hatt en god metodologisk måte å jobbe med dette, men det skal nå utvikles, sier Rinde, som sammenligner ruglbunn med korallrev.
– Ruglbunnene i Norge, som her utenfor Vega, har vært lite undersøkt. En ser at dette er en fin naturtype som er usynlig for oss på land. Det blir som et korallrev, med et veldig fargerikt og yrende liv. I Norge vet vi fortsatt lite om hvilke arter som danner disse ruglbunnene og hvor sårbare hver av disse er for stress, sier Rinde.
Arbeidet har resultert i rapporten Oppdatert kunnskap om kartlegging av marine naturtyper-Miljødirektoratet.