Helse Nord-styret forkastet 9. januar en utredning bestilt av styret selv. Dermed blir det ingen tilbakemelding fra høringsrunder.

Spørsmålet er om helseforvaltningen i Helse Nord er for viktig til å overlates til styremedlemmene i Helse Nord, som kan oppleves som mer opptatt av lokalpolitiske og næringspolitiske særinteresser for stedene de kommer fra, enn for pasientene i en sammenfattet region.

Fellesskapssykehus

Et fellesskapssykehus, et stort akuttsykehus for mer enn 60.000- 80.000 beboere, vil gi en faglig standard i Helse Nord som ligner på den i Helse Sør-Øst, og vil gi rekrutterende mål og ramme for helsearbeid uavhengig av lokalisering.

To små sykehus på Helgeland med ambulansetid på 55 minutter mellom sykehusene, vil ikke gi de samme mål for rekrutterende helsearbeid.

Økende driftskostnader og økende miljøbelastninger vil ikke gi pasientene nødvendig nærhet til likeverdig utredning og behandling for uklare helsetilstander. Små lokale sykehus vil ikke være rekrutterende, og vil ikke kunne sikre nærhet til likeverdig utredning og behandling.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått at vi vil få et økt behov for helse- og omsorgstjenester frem mot 2035 tilsvarende en økning på 35 prosent i antall årsverk.

I en slik situasjon er det avgjørende å ha nok sykehuskapasitet i hele landet. Siden 1980 har antall somatiske sykehussenger sunket fra 22.000 til under 11.000.

Nasjonal politisk ansvar

Spørsmålet er om kapasitetsbehov ved sykehusene og nasjonal sykehusstruktur bør være et politisk ansvar i samråd foretaksdirektørene ved regionale helseforetak og nasjonal fagmedisinsk rådgivning. Et arbeid som nå er godt i gang ved Helse Nords dyktige og dedikerte ansatte i arbeidsgruppene.

Det bør være en plikt og et samfunnsansvar å gi ledelse og forvaltning i Helse Nord det arbeidsrom og tid de har behov for, for å arbeide fram en funksjons- og ansvarsfordeling mellom sykehusene i landsdelen. Vi bør være spart for svulstig retorikk og personangrep av tjenesteansatte for arbeid de er pålagt.

Støyen fra Rana

Det er utrolig at leger ved Rana sykehus med fagmedisinsk ansvar, presenterer talldata og grafiske figurer for å synliggjøre fortrinnene ved et robust Rana-sykehus sammenlignet med andre helseinstitusjoner i landsdelen.

Presentasjonen er et fyldig innlegg som beskriver ulikhetene ved et sentrumshospital i Rana, liggende vegg i vegg med 26.000 beboere, sammenlignet med blant annet et kysthospital i Sandnessjøen med en spredt befolkning på kyst og på øyer langs Helgelandskysten, fra Bindal/ Sømna i sør til Lurøy og Træna i nord.

Fremtiden for Helse-Helgeland

Fremtiden for helsearbeid på Helgeland er et hovedsykehus, et stort akuttsykehus plassert sentralt for alle beboere langs kyst og innland i landsdelen vår.

Et nybygd Tovensykehus for de neste generasjoner, for en beregnet befolkning på 100.000, hvor åtte av ti beboere vil rekke behandling innen 60 minutter, og hvor to av ti beboere vil ha kortere reise til sykehus enn ved dagen situasjon.

En sykehusstruktur med nasjonal fagtyngde tilgjengelig for hele befolkningen, med et vekslende bosettingsmønster fra kyst og innland av Helgeland.

Tovensykehuset ligger en kort kjøretur fra sykehusene i Mosjøen og Sandnessjøen, nær relevant infrastruktur, og vil i tillegg kunne betjene cruisetrafikk og annen ferdsel langs kysten.

Trygg helse for Rana

Der bør ikke ses på som urimelig at 26.000 beboere i Rana vil ha samme spesialisthelsetjeneste som 2,3 mill. nordmenn vil ha innen 60 minutters ambulansetid til sine respektive sykehus.

Videre arbeid for sykehusstruktur for Helgeland bør følges opp etter vedtatt og signert foretaksprotokoll 27. jan. 2020, med hovedsykehus, akuttsykehus for Helgelandssykehuset HF til Sandnessjøen og omegn.

Videre arbeid for Helgelandssykehuset i Helse Nord bør være fri for lokale Rana-sentrerte samfunns- og næringsinteresser, med organisert styring av folkeopprør samhandlende med lokale organisasjoner og bred mediedekning for sine særinteresser.

Taperne vil være pasientene med behov for et felles dekkende hovedsykehus med fagsterk medisinsk og kirurgisk spesialistkompetanse på Helgeland.

Det anmodes om at Helse Nord må være spart for ulike kriserop om konsekvenser ved nedlegging av medisinske funksjoner i Rana.

Ansvarsfordeling mellom sykehusene i Helse Nord

Vil man fortsette den konfliktskapende debatten lokalt eller regionalt bør det skje med en større grad av forståelse for de oppgavene som Helse Nord og Helse-Norge står overfor.

En rekke offentlige utredninger har dannet et forpliktende grunnlag for arbeidet som nå må gjøres.

Det bør være en plikt og et samfunnsansvar å gi ledelse og forvaltning i Helse Nord det arbeidsrom og tid de har behov for, for å arbeide fram en funksjons- og ansvarsfordeling mellom sykehusene i landsdelen i samhandling med de øvrige forpliktende arbeidene som ligger på bordet.

Helse Nord bør innvilges arbeidsfred.

Harald Nyberg