Klubben (UDF) ved Nordhus skole ønsker å komme med høringssvar på Høring skolestruktur – del 2, saksnr. 2023/2675.

Vi ønsker å si noe om fagmiljøet på vår skole, og hvordan vi jobber her. Samtidig ønsker vi å belyse våre bekymringer om det vi anser som en hastig prosess rundt Brønnøys skolestruktur.

Man kan få inntrykk av, både gjennom høringsdokumentene og media, at jo større fagmiljø, jo bedre. Når er et fagmiljø stort nok, spør vi? Vi har også opplevelsen av at mange tror Nordhus skole er en liten grendeskole, med fådelte klasser og en håndfull pedagoger i et svakt fagmiljø. Nordhus skole har pr. i dag 99 elever. Til sammenligning har Berg skole ca. 100 elever, og Vik skole ca. 150 elever. Foruten årets førsteklasse, som er uvanlig liten i Nordhus-sammenheng, har de øvrige klassene fra 11 til 21 elever. I 2017/2018 var det totale elevtallet ca. 75. I perioden siden den gang har skolen vært oppe i 140 elever. Tall sett i “Høring skolestruktur” del 1 og 2 forteller at elevtallet ved Nordhus skole vil være stabilt på mellom 90–100 elever de neste årene.

«Jo flere som reflekterer sammen, jo mer øker kvaliteten på de løsninger og de undervisningsopplegg som velges.» (sitat fra Høring skolestruktur – del 2) Dette kjenner vi oss godt igjen i ved Nordhus skole, og vi kunne ikke vært mer enig! Vi opplever å ha et sterkt og godt profesjonsfellesskap! Vi vil påstå at vi ved Nordhus skole har et robust og stabilt fagmiljø med høy kompetanse, både når det gjelder utdanning og erfaring. Vi har god spredning i alder og kjønn, og vi har et godt og samlet arbeidsmiljø.

Vi ser av høringsdokumentene at man ønsker å ha flere klasser på hvert trinn, for å ha større arbeidslag/trinnteam å samarbeide med. Dette for at den enkelte da har flere kolleger å rådføre seg med, samt at det vil virke positivt på nye lærere som kommer ut i praksis. Man kan her få inntrykk av at man på en mindre skole, slik som Nordhus, hvor det er én klasse på hvert trinn, står mutters alene faglig. Dette kjenner vi oss rett og slett ikke igjen i! Her foregår refleksjon, diskusjoner, utprøving og deling av opplegg mellom lærere tilknyttet samme trinn, og på tvers av trinn. Dette foregår kontinuerlig i det daglige, på arbeidsrom og personalrom, men også i mer formelle og planlagte former i arbeidslag for småskoletrinn og arbeidslag for mellomtrinn. I lagene drives pedagogisk utviklingsarbeid og planlegging, men det foregår også mye samarbeid på tvers av småtrinnslaget og mellomtrinnslaget. Her fins ikke «silotenkning» eller “tette skott” mellom avdelingene. Vi mener dette sikrer kontinuitet gjennom skoleløpet fra 1.–7. trinn, og er en styrke for eleven i overgangen fra 4. til 5. klasse. Vi ser stor nytte av at mellomtrinnslæreren har kort vei til småtrinnslæreren, og omvendt, og at lærere arbeider på tvers av “avdelinger”.

Vi opplever også at det er kort vei fra man som ansatt kjenner på bekymring rundt en elev, enten faglig eller sosialt, til R-team (Skolens interne ressursteam for ulike utfordringer hos elever og/ eller skolemiljø). Vi opplever at vi har en ledelse som er tett på, både elever og ansatte. Vi har kort ventetid på å få tatt Logos (verktøy for kartlegging av lesevansker og diagnostisering av dysleksi), og rutiner på oppfølging av elever med dysleksi, for eksempel når det gjelder digitale hjelpemidler som Lingdys, smartbøker m.m.

Vi mener at det gode fagfellesskapet og delingskulturen vi har veier opp for at det på de fleste trinn er bare én kontaktlærer på trinnet.

Høringsdokumentene gjennomsyres av argumentasjon for større enheter. Vi mener at både store og mindre skoler har både sine fordeler og ulemper. Vi har lyst til å fremheve noe av det vi opplever som positivt med størrelsen på vår skole. Vi har allerede nevnt samarbeid på tvers av trinn, og kontinuitet gjennom småtrinn og mellomtrinn. Nærhet er et annet viktig stikkord. Vi har et oversiktlig miljø, hvor det er mulig som ansatt å kunne navnet på alle elevene, og vite hva man skal følge med på ved inspeksjon. Enhver lærer opplever å gå inn i en klasse som vikar og ha en tilstrekkelig oversikt over klassens miljø, elevenes ulike behov både faglig og mtp. andre tilrettelegginger. Dette ser vi på som en styrke med Nordhus skole, og en trygghet for våre elever.

Nyansatte fremhever at de raskt får oversikt, og fort blir trygge på å være vikar i klasser de ikke underviser til daglig. De beskriver dessuten Nordhus skole som en arbeidsplass hvor man fort trives, hvor det er god delingskultur og hvor man blir «pakka inn», og får mye støtte fra kollegaer, på tvers av trinn og avdelinger. Vi har med dette utgangspunkt vanskelig for å se hvordan kun større enheter skal gi økt rekruttering i Brønnøyskolen. Tvert imot burde det være en styrke å ha både store og mindre enheter.

Vi ser med stor uro på at vårt fagmiljø står i fare for å bli rasert. Vi tenker da på modeller som innebærer en helt eller delvis nedleggelse av Nordhus skole. Vi er enige i argumentene mot modell 4.3 i høringsdokumentet. Modell 4.3 vil ikke være ei styrking av fagmiljøet på Nordhus, selv om det kan se fint ut på papiret at lærerne på Nordhus får samarbeide med lærerne på BBU. Å legge opp til faglig samarbeid og utviklingsarbeid via Teams er ikke veien å gå. Å bruke av den lille tida vi har tilgjengelig utenom undervisning til forflytning mellom skoler for å delta i faglig samarbeid, vil ikke være bærekraftig. Ei heller å ikke ha stedlig ledelse.

Som pedagoger er vi dypt bekymret for fremdriftsplanen som er tenkt for organisering av ny struktur, og savner en konsekvensutredning. Det ble i et informasjonsmøte for lærere på Nordhus stilt spørsmål til oppvekstsjefen og kommunedirektøren, om hva som skal vike i ei omstrukturering og eventuell sammenslåing av skoler. Svaret var at man må forvente en faglig nedgang for elevene over to skoleår som følge av omorganiseringen. Hvilke følger vil dette få for elevene videre? Sårbare barn og redusert læringsutbytte for alle elever ble debattert våren 2020 da landets skoler ble stengt i noen uker. Da stiller vi oss spørsmålet: hvordan vil to år med faglig nedgang se ut for Brønnøys elever? Skal vi som lærere måtte stå til rette når foreldre klager over fallende faglig utbytte fordi Brønnøyskolen er i en omstrukturering? Her også debattert våren 2020, det er ikke bare å ta tette faglige hull når de Oppstår. Er dette noe vi fagfolk, foreldre og politikere skal godta?

Vi viser for øvrig til høringssvar «For dårlig beslutningsgrunnlag» av Merethe Paulsen Blomstervik på vegne av lokallagsstyret UDF Brønnøy.

For klubben i Utdanningsforbundet ved Nordhus skole,

Eva Anita Nordmo og Rigmor Stein