Vi kjenner en voksende uro rundt prosessen knyttet til «Revisjon av Brønnøyskolen», og hvorvidt beslutninger vedrørende Brønnøys framtidige skolestruktur vil fattes på et godt nok grunnlag. Det er vanskelig å få grep om hensikten med høringen. Skal den belyse kvalitet i Brønnøyskolen? Er det en økonomisk agenda som ligger bak? Slik høringen foreligger nå, innbyr den verken til tillit eller troverdighet. Vi ber om ordet for å belyse bakgrunnen for våre bekymringer.

Direktoratet for Forvaltning og Økonomistyring (DFØ, 2023) har utformet seks punkter som bør besvares i en utredning, dette er minimumskrav det offentlige forholder seg til i sine utredninger. Prinsipper for god utredningsskikk ser ut til å være fraværende i høringen, og vi vil ta utgangspunkt i DFØ sine prinsipper for å belyse dette.

1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?

Dette er ifølge DFØ (2023) det viktigste spørsmålet som bør besvares i en utredning. Innledningsvis hevder høringen å skulle redegjøre for forhold knyttet til drift av Brønnøyskolen. Fremfor å se nærmere på hele oppvekstfeltet som var oppdraget fra kommunestyret, har høringen valgt skolenes drift som førende. På den andre siden understrekes det at det er forhold knyttet til kvalitet i opplæringen revisjonen omfatter, fordi kommunen da kan vurdere hvorvidt standardene for skole og læringsmiljø oppfylles av skoleeier. Det er vanskelig å få grep om hva slags problem høringen søker å løse. Er det spørsmål om drift og økonomi, eller er det et spørsmål om kvalitet i skolene? Ifølge DFØ bør en starte en utredning med å beskrive det utløsende problemet, finne fram til konsekvensene det medfører, og årsakene til at det har oppstått. Dette finner vi ikke besvart i «Revisjon av Brønnøyskolen».

2. Hvilke tiltak er relevante?

I en utredning bør en finne relevante tiltak som kan løse problemet (DFØ, 2023). En bør ha et bredt fokus her for å spenne ut mulighetsrommet. Dette er ifølge DFØ viktig for å finne frem til den løsningen som er for best for samfunnet. Når det ikke går frem av høringen hva slags problem en søker å løse, er det vanskelig å også skulle si noe om mulige løsninger. «Revisjon av Brønnøyskolen» søker likevel å presentere ulike modellvalg for videre beslutning. De har valgt å avgrense utredningen til å berøre skolenes drift, fremfor hele oppvekstfeltet, fordi en sier det er her potensialet er størst. En kan da stille seg spørsmål ved, hvilket potensial det her er snakk om? Det presenteres åtte ulike modeller for skolestruktur. Av uvisse årsaker er det av disse åtte modellene gjort et utvalg, til en til slutt sto igjen med fem. I Brønnøysunds Avis 3. oktober fremgår det at verken Utdanningsforbundet eller Fagforbundet stiller seg bak denne nedjusteringen, selv om høringsdokumentet skal være forfattet av både skoleadministrasjonen med rektorer, representanter fra de ansatte gjennom Utdanningsforbundet og Fagforbundet . Oppvekstsjefen sier følgende i Brønnøysunds Avis fredag 6. oktober; «Som oppvekstsjef vil jeg presisere at verken hovedtillitsvalgte eller rektorer har vært med og prioritere blant alternativene, og at det er mine formuleringer som fremkommer i dokumentet» Det var kun etter sterke reaksjoner fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet, at oppvekstsjefen valgte å føye de resterende modellene tilbake på listen. En kan stille spørsmål ved hvorfor denne nedskjæringen er gjort, og hvilken agenda som ligger bak? Vi, de ansatte på Nordhus skole, reagerer selvsagt sterkt på at Nordhus skole på et tidspunkt kun sto oppført i én av modellene en valgte å gå videre med; den såkalte 0-modellen eller «Dagens modell». Dette oppleves som at en forsøker å forhåndsnedlegge en skole, uten at noen form for rettferdig, demokratisk prosess ligger til grunn.

3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?

DFØ (2023) viser til at en bør redegjør for hvilke prinsipielle spørsmål tiltakene reiser. Med det menes viktige, grunnleggende prinsipper og verdier vi som samfunn ønsker å leve opp til. For en kommune kan dette innebære å forholde seg til kommuneplanens samfunnsdel. I denne har Brønnøy kommune (2013) valgt seg fire satsingsområder:

* Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

* Verdiskaping og næringsutvikling

* By-, distrikts- og regionsenterutvikling

* Brønnøy kommune som organisasjon og tjenesteyter.

Vi kan ikke se at det er gjort vurderinger av hvilke virkninger strukturendringen har for disse fire punktene, heller ikke rundt andre prinsipielle spørsmål.

4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

En utredning skal ifølge DFØ (2023) inneholde en beskrivelse av alle positive og negative nytte- og kostnadsvirkninger en forventer av tiltakene for de berørte. Virkningene kan tallfestes og verdsettes, og også ikke-prissatte virkninger bør vurderes og synliggjøres. I høringsdokumentet vises det til følgende åtte vurderingskriterier som skal ligge til grunn for utvalgte modeller: Skolemiljø og helse, fagmiljø og rekruttering, økonomi og ressursfordeling, pedagogisk kvalitet, ledelse i skolen, klima og bærekraft, nærmiljø og samfunnspåvirkning, samt ytre rammevilkår. Det er likevel en svært mager redegjørelse som legges til grunn for de ulike modellene, særlig sett i lys av de åtte vurderingskriteriene. Det er avsatt ett kort avsnitt i hver modell, der det nærmest stikkordsmessig redegjøres for hvilke modeller en anbefaler, eventuelt fraråder å gå videre med. Det er i liten grad redegjort for virkningene av tiltakene. Kriteriene ledelse i skolen, klima og bærekraft, nærmiljø og samfunnspåvirkning, ser en ikke spor av. Hvilke og om det i det hele tatt ligger til grunn økonomiske beregninger for modellvalgene fremgår ikke av høringen. I høringsnotatet finner vi ulike tallmessige, grafiske framstillinger som skal si noe om antall klasser i framtidas Brønnøy skole, gjennomsnittlig klassestørrelse, lærertetthet, gruppestørrelse, behov for rammetimer, styrkingstimer per klasse, og andel kvalifiserte til undervisning. Disse framskrivingene legges fram uten at de kommenteres eller drøftes nærmere, uten at en redegjør for hvor tallene hentes fra, hva som legges til grunn for dem, eller hva en prøver å si med dem. Det er i det hele tatt vanskelig å se hva slags rolle disse spiller i vurderingen av tiltakene som fremmes. Ut fra det som legges fram av høringen, er det vanskelig å se på hva slags grunnlag de ulike vurderingene er gjort. Det kan fremstå som subjektiv synsing.

Involverte grupper bør involveres tidlig for å belyse alle positive og negative virkninger ifølge DFØ (2023). Høringsdokumentet sier selv at det «Å ha en åpen kommunikasjon og gode prosesser vil kunne bidra til å skape en vellykket og inkluderende skole fremover» (s. 25). Det vises til at ulike berørte parters synspunkter er innhentet, samt at høringsdokumentet med faglig anbefaling vil gjennomgå politisk behandling før endelig beslutning. Vedlagt i høringen ligger innspill/uttalelse fra elevenes fokusdag, eiendomsavdelingen, skolehelsetjeneste, PPT, samt tilstandsrapport for grunnskolen i Brønnøy 2023. Det er betenkelig at innspillene fra ansatte ved Brønnøyskolen, lektorer, adjunkter, lærere, fagarbeidere og assistenter, med relevant utdanning, kompetanse og erfaring for å kunne si noe om kvalitet i skolen, ikke er lagt ved. Det snakkes mye om Nordhus skole, men ingen snakker med oss. Vi har ikke hatt besøk fra verken oppvekstkontoret eller kommuneledelsen i denne sammenheng.

5. Hvilke tiltak anbefales, og hvorfor?

En utredning skal vurdere tiltakets samlede positive virkninger opp mot tiltakets samlede negative virkninger (DFØ, 2023). Dette for at beslutningstaker, i vårt tilfelle de folkevalgte politikerne i kommunestyret, skal kunne fatte en beslutning basert på at en kjenner både positive og negative konsekvenser. Gjennom avsnittene over, vises det til at en redegjørelse av tiltakenes positive og negative virkninger er utelatt. Det synes som om en forsøker å fordekke og tåkelegge en mulig skjult agenda(?), fremfor å belyse, utrede og spille med åpne kort slik at de folkevalgte selv kan fatte en informert beslutning.

6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Høringen berører noen forutsetninger for en vellykket gjennomføring. Disse underbygges dessverre ikke av faktagrunnlag, og fremstår som påstander. Høringen mangler kildehenvisning, noe som gjør det vanskelig å ettergå det teoretiske grunnlaget. Det er ikke mulig ut fra høringen å vurdere om de ulike tiltakene, altså modellene, lar seg gjennomføre på en vellykket måte. Det redegjøres i svært liten grad hva som må til for å gjennomføre de ulike modellene.

Avslutningsvis mener vi at Brønnøy kommune bør tilstrebe gode demokratiske prosesser, særlig i en så omfattende og inngripende prosess som det er å revidere Brønnøyskolene. En prosess som vil påvirke alle elevene i Brønnøyskolen, foreldre og ansatte, og hvor ringvirkningene er store for lokalsamfunn og bydeler, dugnadsånd, tilvekst i lokalsamfunn, arealplaner og kommune. Vi kan ikke se at høringsdokumentet som skal ligge til grunn for en god beslutningstaking hos politikere, følger god praksis for offentlige utredninger. Kan våre folkevalgte, kommunedirektøren og Brønnøys befolkning godta dette?

Personalet ved Nordhus skole

Eva Moe, Rigmor Stein, Silje Schanche-Ottesen, Alf Petter Hansen, Ingrid Slotvik, Ronny Johansen, Silje Johansen, Hanne Julie Nygård-Berg, Kjærand Torgersen, Susanne Larsen, Solbjørg H. Ellingsen, Inger Moen, Eva Anita Nordmo, Beate Moum, Anny Einvold, Petter Kaspersen, June Skille, Stian Einvik, Janicke Laumann, Ståle Brun