Utdanningsforbundet Brønnøy vil starte med å gjenta det samme som vi avsluttet med i vårt forrige høringssvar til Skolestruktur- høring del 1 ved å vise til Barnekonvensjonen som står omtalt i rundskrivet «Behandling av saker som skolenedleggelser og kretsgrenser Udir-2-2012.» Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003 og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder:

«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

Begge modellene som nå ligger ute på høring, vil medføre store omveltninger for mange barn i Brønnøyskolen og vil også i stor grad berøre barnehagestrukturen. Utdanningsforbundet er på ingen måte imot endringer i seg selv, men skal man lykkes med å gjøre endringer i saker av så stor samfunnsmessig betydning, er en grundig konsekvensutredning ei nødvendig forutsetning. Konsekvensutredningen skal bidra til at virkningene for miljø og samfunn blir tatt hensyn til når et tiltak planlegges, og når det tas stilling til om tiltaket skal gjennomføres.

Utdanningsforbundet etterlyser ei slik konsekvensutredning i høringsdokumentet. Konsekvensutredning mangler også i dokumentet skolestruktur-høring del 1. Eksempler på viktige og sentrale tema som vi mener ikke er godt nok belyst i dokumentet og som våre medlemmer både uroer seg over og stiller spørsmål ved er:

* Rom og klassestørrelser. Har skolene nok romkapasitet og vil klassene bli uforsvarlig store?

* Skolemiljø med tanke på endret aldersblanding og større klasser

* Trafikksikkerhet, trygge skoleveier, busskyss, trygghet for småskolebarn på buss

* Hva med barnehagene som er nevnt i høringsdokumentet? Ingen utredning er gjort her.

* Fagmiljø. Hva med de gode og etablerte fagmiljøene som er opparbeidet (for eksempel Regnbuen ved Salhus skole) etter ei eventuell omstrukturering?

* Hvordan skal flyktningbarna ivaretas i ny skolestruktur? Det mangler det utredning på.

* Ikke tilstedeværende rektor i modell 4.3. Utdanningsforbundet er imot at skoler skal være uten stedlig rektor, jevnfør det som står i høringsdokumentet under Ledelse.

* De økonomiske effektene ved ei omstrukturering er uklare.

* Fremdriftsplanen. Er det nok tid fra beslutningen om framtidig skolestruktur tas av politikerne til at ei omstrukturering allerede kan tre i kraft ved skolestart i august 2024? Fra et faglig ståsted er det ikke god nok tid.

Utdanningsforbundet mener med bakgrunn i at det mangler konsekvensutredning i høringsdokumentene Skolestruktur 1 og 2, så er beslutningsgrunnlaget for mangelfullt til at politikerne kan fatte vedtak i saken slik den nå foreligger.

Fremdriftsplanen for implementering av endring i skolestrukturen stiller vi oss kritiske til. Først og fremst, fordi vi mener kommunestyret per dato, har for dårlig beslutningsgrunnlag til å kunne fatte vedtak i saken i februar. Uansett utfall av den politiske behandlingen videre, så mener vi allikevel fremdriftsplanen har for kort frist. Omstrukturering av et slikt omfang, vil kreve mye både i forhold til bygningsmasse, ombygging, flytting, trafikksikkerhetstiltak og både ansatte, foreldre og barn må få god nok tid til å omstille seg og kunne føle trygghet i endringsprosessen. Spesielt viktig er det å ha barns beste fremst i pannebrasken.

Underveis i denne skolestruktursaken har kommunedirektøren ved flere anledninger minnet oss om kommunens økonomiske utfordringer. Det er greit å minne om, men Utdanningsforbundet reagerer på at kommunedirektøren i noen av sine uttalelser nærmest truer skolene med økonomiske represalier om ikke den modellen han mener er den mest besparende, blir vedtatt. Uttalelser som for eksempel: «At det kommer til å svi. Det blir ingen trivelig liste» (ifølge Brønnøysunds avis 24. januar), er også lite heldig i den prosessen vi er inne i nå – og bidrar nok bare til å skape enda mer usikkerhet og utrygghet hos de ansatte og innbyggerne for øvrig. Det er også sagt at hvis det ikke spares tilstrekkelig, så må helse -og velferd få mindre. Her settes områder opp mot hverandre som et faktagrunnlag i en skolestrukturprosess, noe Utdanningsforbundet synes er ugreit.

Til syvende og sist er det opp til politikerne å gjøre prioriteringer og fatte vedtak. Utdanningsforbundet håper og tror at politikerne vil lese alle høringssvar som har kommet inn innen høringsfristen, og at de vil sikre seg et godt beslutningsgrunnlag før endelig avgjørelse i saken skal tas. Vi håper for Brønnøyskolens framtid at det ikke kun er økonomi som vil ligge til grunn for det endelige vedtaket, men at faglige og pedagogiske faktorer spiller inn og hensyntas. Utdanningsforbundet arbeider for at barn, unge og voksne skal ha et godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.

På vegne av lokallagsstyret Utdanningsforbundet Brønnøy

Merethe Paulsen Blomstervik, lokallagsleder