Det er allment kjent at kommunedirektøren har startet en prosess med å vri en stadig større del av budsjettet over til helsesektoren. Pengene skal tas hovedsakelig fra oppvekstsektoren, herunder skolen. Det er generell enighet om at helsesektorens behov er store og stigende og at nødvendige prioriteringer må gjøres. Utdanningsforbundet sin jobb er allikevel å jobbe for å sikre en kvalitativ god skole i Brønnøy.

I norsk grunnskole er elevenes beste øverste prioritet. Vi i Utdanningsforbundet er ikke politikere og ønsker ikke å ta stilling til spørsmål om skolestruktur ved å rangere mellom eller stemme for noen av modellene som er beskrevet i høringsdokumentet. Dette ligger ikke i vårt mandat. Det gjør imidlertid ivaretakelse av ansatte i omstillings- og nedbemanningsprosesser. Utdanningsforbundet skal også arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.

Skoleledere er heller ikke politikere. Jobben deres er å lede lærernes og elevenes læring. Det er deres plikt å være lojale, mot elevene, våre ansatte og kommunen. Men størst av de tre er elevene og deres beste.

Det er ingen sammenheng mellom skolestørrelse, læring og læringsmiljø, og det finnes ingen forskning som viser at kvaliteten er bedre på større enn mindre skoler. Vi mener at små enheter har sine kvaliteter og at store enheter har andre kvaliteter og at det ene ikke utelukker det andre.

Det er derfor naturlig og riktig for Utdanningsforbundet å ha søkelys på elevenes beste i vårt høringssvar til utredning skolestruktur, og ber politikerne tenke nøye gjennom følgende spørsmål og konsekvenser før vedtak skal gjøres i saken:

1. Er det til elevenes beste å ha størst mulig klasser sett i lys av opplæringsloven- også kalt elevenes arbeidsmiljølov?

2. Er det til elevenes beste å ikke kunne gå/sykle til skolen i forhold til at vi ønsker helsefremmende skoler og med hensyn til klima og bærekraft?

3. Er det til elevenes beste å må sitte på buss 1-2 timer hver dag for de som får lengst skolevei?

4. Er det til elevenes beste å ikke lenger kunne få gå på sin nærskole jf. nærskoleprinsippet? Viser til rundskriv fra Udir. Se vedlegg!

5. Er det til elevenes beste med strukturelle endringer, som mest sannsynlig også vil medføre andre samfunnsmessige endringer, f.eks. innen kultur, idrett og bosetting?

6. Er det til elevenes beste i realiteten å ikke ha et fritt skolevalg i ytre Brønnøy - om Nordhus skole skulle bli nedlagt, og det kun blir en barneskole for alle og en ungdomsskole for alle?

Etterlysninger

* Under økonomi og ressursfordeling etterlyser vi tallene. Hva er de reelle besparelsene til de ulike modellene? Over 90 prosent av utgiftene i skolen er lønn. Ved en evt. omstrukturering er det vel ikke meningen at det skal bli færre lærere enn det er i dag i Brønnøyskolen? Oppvekstsjefen har i utredningsprosessen vist ansatte i grunnskolen ulike diagrammer i forhold til kostnader, men ikke presentert tallene bak. Statistikk kan leses og presenteres på ulike måter. Vi ønsker å se de reelle tallene, og ikke bare statistikk.

* Innspillene fra de ansatte i Brønnøyskolen som har kommet inn i utredningsprosessen mangler i høringsdokumentet.

Beskrivelse av de ulike modellene

Modellene i vedlegget er ikke balansert opp mot de faglige kriterier som lå til grunn. Bl.a. er modell 1.5 i stor grad framhevet med svakheter og ikke styrker. Denne modellen bærer også preg av synsing. Her står det faktisk at det vil kunne oppleves urettferdig for 80 prosent av Brønnøyskolens elever, hvis Nordhus skole opprettholdes. Påstander uten faglig begrunnelse hører ikke hjemme i et høringsdokument. I tillegg reagerer vi på at oppvekstsjefen viser til forskning uten å oppgi kildehenvisning.

Hvordan kan kommunen styrke fagmiljøene i skolen?

* Utdanningsforbundet mener at det første som må gjøres, er å få på plass en kompetanseplan og gi de ansatte mulighet for etter- og videreutdanning på de fagfelt vi trenger mer kompetanse.

* Kommunen må skaffe seg god oversikt over kompetansen som finnes og bruke denne. Kommunen har for eksempel gjennom KFK (kompetanse for kvalitet) utdannet skolespesialister som i svært liten grad får anledning til å jobbe som skolespesialister.

* Kommunen må også iverksette rekrutteringstiltak for å kunne få tiltrengt kompetanse til vår kommune.

* Seniorpolitiske virkemidler er også nødvendig for å kunne beholde ansatte med lang fartstid og mye kompetanse lengre i jobb.

* Opprette fagnettverk på tvers av skolene, der både lærere fra grunnskolen og videregående skole deltar.

Høringsdokument og prosess

Utdanningsforbundet har som kjent klaget på for kort høringsfrist til kommunedirektøren, men fått avslag. Høringsfristen på 5 uker og 4 dager er for kort i utgangspunktet i ei så stor sak som skolestruktur er i enhver kommune, også i Brønnøy. Så blir en vesentlig del av høringsdokumentet, beskrivelse av 3 modeller, lagt til som vedlegg først 20. oktober. Høringsfristen går ut 6. november. Det betyr at innbyggerne kun får 2 uker på seg til å sette seg inn i hele høringsdokumentet og komme med innspill. Det synes vi er respektløst overfor våre innbyggere som ikke har vært involvert i utredningsarbeidet som er gjort i arbeidsgruppa, men først 2 uker før høringsfristen går ut, får tilgang på hele høringsdokumentet.

Høringsfristen skal tilpasses omfanget av tiltaket og hvor viktig det er. Jo, flere som blir berørt av tiltaket som foreslås i utredningen, jo flere bør oppfordres til å delta i høringen. Endring av skolestruktur berører alle elever, og er av stor samfunnsmessig betydning for hele lokalsamfunnet. Utdanningsforbundet legger ved et rundskriv fra Udir som statsforvalteren vurderer som tydelig på hva en forsvarlig behandling i slike saker er. Rundskrivet heter «Behandling av saker som skolenedleggelser og kretsgrenser Udir-2-2012.»

Vi ønsker å avslutte vårt høringssvar med å vise til Barnekonvensjonen som står omtalt i rundskrivet fra Udir. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr.1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder:

«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

Med hilsen

Styret i Utdanningsforbundet Brønnøy

v/ Merethe Paulsen Blomstervik, lokallagsleder