Etter å ha fulgt med på «skolestruktursaken» i Brønnøy en stund så har jeg nå kommet fram til at behovet for å dele noen betraktninger er stort.

Etter at kommunedirektørens utsendte etter eget utsagn hadde vært oppe til eksamen i et felles medlemsmøte for de politiske partiene i Brønnøy, så tviler jeg på at han besto den eksamen, da plutselig 2 mill. i innsparing krympet til et uavklart beløp, da det ikke var tatt høyde for vesentlige kostnader forbundet med endringer i skolestrukturen.

Når dette blir klart for ordfører, varaordfører og en kommunestyrerepresentant fra Rødt som allerede har bestemt seg for å endre skolestrukturen i Brønnøy endrer det fokus fra økonomi til skolekvalitet. Disse tre som omtaler seg selv i et leserinnlegg i BA som «ansvarlige kommunestyrepolitikere» starter nå en helt uforståelig kampanje der de stigmatiser enkeltgrupper i Brønnøysamfunnet på en lite smigrende måte.

Som kommunestyrepolitikere er dere også arbeidsgiverrepresentanter for de ansatte i Brønnøy kommune, skolen inkludert. Å påstå at det er så dårlig kvalitet i Brønnøyskolen at noe må gjøres rammer de som går på jobb i Brønnøyskolen hver dag veldig hardt. Spesielt ille blir dette når oppvekstsjefen ser seg nødt til å dementere dette, og ønsker ikke å konkludere med dårlig kvalitet i Brønnøyskolen. Han skal fortsatt spre penger som ikke finnes.

De samme kommunestyrepolitikerne er bekymret for høy bruk av spesialpedagogiske tiltak. Er det dårlig kvalitet i Brønnøyskolen som er årsaken til dette og det som nevnes som utenforskap?

Den neste gruppen som får gjennomgå på en svært ufin måte er de som er uføretrygdet, disse blir også brukt som et bevis på dårlig kvalitet i Brønnøyskolen. Sitat: «Det er skolen som legger grunnlaget for livet senere» Jeg kan opplyse de «ansvarlige kommunestyrepolitikerne» om at jeg faktisk kjenner flere personer som er uføretrygdet, og dette er ikke personer som er et produkt av en dårlig skole. De fleste har gjennomført videregående og faktisk også høyere utdanning etter å ha vært innom Brønnøyskolen. Dette er personer som gjort en arbeidsinnsats, og er utslitt etter harde krav i yrkeslivet og kravet om å løpe fortere i en underbemannet hverdag. Jeg tror dere bør prøve å finne ut hvor mange uføretrygdede Brønnøy komme har bidratt med som arbeidsgiver, og også kartlegge årsakene. Når man har brukt livet sitt til å gjøre en jobb for fellesskapet og sitter igjen som ufør før man kan pensjonere seg så må det være vondt å bli stigmatisert og tillagt årsaken til at det ikke går så bra i Brønnøy.

Dere gir en elendighetsbeskrivelse av Brønnøy kommune som savner sidestykke. Hvor mange tror dere ønsker å bosette seg i en kommune med en skole som sammenlignes med skoler i Oslo hvor minoritetsandelen ligger på over 80 prosent? Hvor mange ønsker å bosette seg i en kommune som ikke ønsker å beholde en skolestruktur som gir grunnlag for til flytting og bolyst i hele kommunen? Hvor mange tror dere ønsker å bosette seg i en kommune der barna etter endt skolegang ender i utenforskap og uførhet? Brønnøy trenger sårt tilflytting og etablering av næringsliv. Dette er den eneste måten vi kan møte de demografiske utfordringene på. Vi blir ikke flere av å legge ned skoler og stigmatisere grupper av egne innbyggere. Det er bare UANSVARLIG.

Anders Johansen