For kort tid siden la kommunedirektøren frem sin utredning og anbefaling for fremtidens skolestruktur. I disse dager skal kommunestyret ta stilling til fremtidens skole i Brønnøy. Nå skal vi velge veien videre.

Mye er sagt og skrevet om Nordhus skole i denne debatten. Det er forståelig at innbyggere i skolekretsen er både opprørt og bekymret, og det er helt legitimt å slåss for skola si.

Som ansvarlige kommunestyrepolitikere må vi stille oss følgende spørsmål: Hvilke ambisjoner har vi på vegne av Brønnøyskolen og våre elever? Hvordan kan vi sørge for at alle våre barn og unge får det beste utgangspunktet for å lykkes senere i livet? Og hvordan kan vi vite om vår skole i dag gir ungene en god skole slik den drives i dag?

Kommunedirektørens anbefaling sier mye om hva forskningen viser er viktig for å ha god kvalitet i skolen. Det handler om kvalifisert personale, lærere med tilstrekkelig utdanning, god skoleledelse, og gode faglig fellesskap som løfter laget. Den sier også at en for lang skolevei er uforsvarlig, men at størrelse på skoler eller klasser er mindre relevant for kvalitet.

Så hvordan er det egentlig med kvaliteten på våre skoler? I resultatet av nasjonale prøver i ungdomsklassen for 2023 så leser vi at det går svært dårlig. Over 18 prosent av våre elever i 8. klasse måles til mestringsnivå 1, hvor 5 er høyest. Dette er på linje med skoler i Oslo hvor minoritetsandelen ligger på over 80 prosent. Til sammenligning er tallet for Bodø kommune 8 prosent.

På mestringsnivå 1 i lesning klarer eleven å lese enkle setninger, men har problemer med å forstå og gjenfortelle det man leser. Da er grunnlaget for å lykkes i de fleste andre fag utrolig dårlig. For disse elevene er sjansen til å lykkes videre i sin utdanning svært redusert. Dette uroer oss!

Allerede nå har vår kommune en høy andel personer som senere faller utenfor både utdanning og yrkesliv. I Brønnøy har vi 25 prosent utenforskap, det er altfor mye. Vår befolkning har også forholdsvis lav utdanning og vår andel med uføretrygdede er betydelig høyere en både Nordland og landet for øvrig. Vi må tørre å stille spørsmålet; er våre skoler en del av årsaken til dette? Det vonde svaret er antagelig ja.

Slike resultat kan vi ikke akseptere, og det er på høy tid at vi som skoleeiere hever ambisjonsnivået på vegne av våre elever. Vi tror ikke våre svake resultater skyldes at lærerne i Brønnøyskolen er dårligere enn i Bodø eller Oslo. Men vi er sikre på at vi må gjøre noe med måten vi driver skole på, slik at våre lærere og skoleleder lykkes i å skape bedre opplæring og utdanning for våre barn. Vi må sikre ALLE elever i Brønnøy en god, likeverdig skole, og tidspunktet for å gjøre noe er nå.

Som skoleeier har vi mye høyere ambisjoner på vegne av våre elever enn der vi er nå. Da må vi både tørre og evne å ta de nødvendige grepene med tanke på hvordan vi organiserer våre skoler. For en ting er sikkert, vi får ikke bedre kvalitet i skolen av å kutte budsjettene uten å gjøre noe med strukturene våre.

Vi tror våre innbyggere og fremtidige arbeidstakere er mer opptatt av kvaliteten i skolen vi tilbyr enn hvor de er plassert geografisk. En dårlig skole vil derfor være en mye større trussel mot å tiltrekke seg nye innbyggere enn å endre på strukturene.

Siv Aglen, ordfører (Ap)

Mads Lund Nielsen, varaordfører (SV)

Lene Nesjan Sprækenhus, gruppeleder Rødt