På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland har NIVI analyse utført en omfattende undersøkelse om mobiliseringsbehov i 12 kommuner på Helgeland. I denne kartleggingen har ordførere, rådmenn og sentrale ledere i de tre kommuneregionene på Helgeland deltatt. Bakgrunnen er at fylkesmannen ønsker mer kunnskap om status og utfordringer i kommunene etter prosessene som er gjennomført i kommunereformen i perioden 2014-2017. Denne informasjonen skal styrke grunnlaget for fylkesmannens videre strategi for oppfølging av kommunene, som kan innebære justeringer i kommunedialog og statlig virkemiddelbruk.

Trenger mer samarbeid

Utfordringene som pekes på i rapporten viser at det kreves et mer systematisk samarbeid mellom kommunene på Helgeland. Økt samarbeidsbehov skal henge nøye sammen med demografiske og økonomiske utfordringer og vil være nødvendig for å møte nye reformer og økte krav til fagkompetanse. Sentralisering av faglig og politisk utviklingskompetanse fremheves som en grunnleggende utfordring i flere av kommunene.

Sårbar region

I rapporten beskrives samarbeidsbehovet som omfattende i alle delregioner som berører kommunens administrasjon, tjenesteproduksjon og innsats i samfunnsutvikling. Samarbeidsklimaet mellom kommunene beskrives som variabelt. Økt interesse for samarbeid mellom de store kommunene og mer restriktive senterkommuner, er en del av bildet.

I rapporten står det at Bodø kommune trolig vil styrke sin stilling ytterligere de neste årene i forhold til fylkets øvrige regionale tyngdepunkter. På Helgeland fremstår Rana og delvis Vefsn som mellomstore kommuner, mens Alstahaug og Brønnøy er små kommuner i en regional og nasjonal sammenheng. Videre står det at Sør-Helgeland antakelig er en av landets mest sårbare kommuneregioner. Dette vurdert ut fra begrenset befolkningsgrunnlag, lange reiseavstander og sårbar samferdsel i forhold til andre regionale sentra.

Kommunene sliter

I forbindelse med kommunereformen dokumenterte Fylkesmannen i Nordland sterkt faglig og kapasitetsmessig sårbarhet i mange kommuner i Nordland. Ett av de viktigste punktene her er kommunal planlegging. Her viser fylkesmannen til det de omtaler som betydelige avvik i forhold til lovpålagte krav til kommuneplan og planrutiner etter plan- og bygningsloven i flere av kommunene i Nordland.

Flere av kommunene viser også til at det har skjedd en nedbygging av kommunens kapasitet og fagkompetanse i en periode hvor oppgaveansvaret har vokst. Mange av rådmennene som har svart på undersøkelsen forventer at det vil komme flere runder med innstramminger i lys av at «innbyggerne har vendt seg til å spise roastbiff, mens jeg må servere servelat». Andre sier at kommunen har middels tjenestekvalitet, høye kostnader og flere eksempler på at kvalitet og kostnader ikke nødvendigvis henger sammen.

Kommunene fremheves også som sterkt driftsorienterte med svært lite kapasitet og kompetanse til å ivareta utviklingsoppgaver i egen organisasjon. Mangel på utviklingskompetanse gjelder for de fleste sektorområder i kommunen, både i tjenesteproduksjonen, i kommunens administrasjon og ikke minst innenfor samfunnsutvikling hvor fraværet av utviklingskompetanse i egen organisasjon ofte beskrives som total.

Overstyring

Flere av ordførerne svarer at de mener kommunen er utsatt for sentralisering av miljø- og næringspolitiske beslutninger, med manglende lokal tilrettelegging og utnyttelse av det lokale næringsgrunnlaget som resultat. Det blir sagt at fylkesmannen, statlige direktorat og forskningsmiljøer ofte overstyrer kommunen i spørsmål om naturvern og forvalting av verneområder.

Fra samtlige kommuner rapporteres det om store muligheter for økt verdiskapning og næringsutvikling, knyttet til både privat og offentlig sektor. Behovet for bedre og mer stabile samferdselsløsninger fremheves som svært viktig for å sikre bosetting og lokal verdiskaping. Dette fremheves spesielt for kommunene på Sør-Helgeland, men også Ytre Helgeland.

Samarbeid: «dødt og lite dynamisk»

Fra alle de tre delregionene rapporteres det om et endret samarbeidsklima mellom kommunene etter første fase av kommunereformen. Generelt fremheves det meste av det interkommunale samarbeidet som «dødt og lite dynamisk», men med visse unntak. Det har vært et utvidet samarbeid og mer kontakt om digitale utfordringer og andre regionale utviklingsspørsmål mellom de fire største kommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana. Flere av informantene i undersøkelsen mener det vil være behov for mer samarbeid på dette nivået mellom de store kommunene.

Også initiativet til regional skolesatsing på Sør-Helgeland fremheves som positivt. I tillegg kommer muligheter for utvidet samarbeid om helsetjenester og DMS. Det er også inngått avtale om brannvern mellom Brønnøy, Vega og Vevelstad.

Planene om felles landbrukssatsing på Sør-Helgeland har strandet. Det har heller ikke blitt noe av planlagt samarbeid på flere andre områder som var en del av kommuneblokkutredningen våren 2016.

Planleggingen av felles kystsoneplan i Kystplan Helgeland har vært tidkrevende å fullføre, blant annet som følge av mangel på fagpersonell og ulik prioritering i kommunene.

Fra flere av kommunene på Sør-Helgeland blir det sagt at Brønnøy er i ferd med å utvikle en vertskommunerolle der de går foran i forhandlinger med helseforetak og aktuelle leverandører. Det blir fremhevet som positivt at Brønnøy utvikler avtaler som tilbys nabokommunene i etterkant. Fra Vega blir det sagt at det har skjedd en holdningsendring i kommunen i retning av større lokal forståelse for at kommunen ikke kan klare alle oppgaver selv.

Ønsker større kommuner

Et flertall av informantene, både blant rådmenn og ordførere, gir også uttrykk for at en ny og større regionkommune vil være den beste langsiktige løsningen. Flere understreker at en eventuell sammenslutning bør komme som et resultat av en vellykket utvidelse av et balansert samarbeid, der alle parter opplever merverdier. Det blir også sagt at det er behov for mer erfaring med løsninger som kan motvirke sentralisering og sikre likeverdighet i tjenester og utvikling på tross av lange reiseavstander.

Fra både politisk og administrativt hold blir det understreket at kommunene trenger nye initiativ og mer koordinert støtte utenfra for å komme videre. Samtidig vektlegges at kommunene selv har et ansvar for å bygge opp tillitt og komme i gang med et mer offensivt samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Fylkeskommunen er «håpløs»

Rollen fylkesmannen hadde i forbindelse med kommunereformen får kritikk. Det gjelder både bistand i lokale prosesser og vurderingen av fylkesmannens selvstendige tilrådning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). En av informantene mente fylkesmannen stilte uforberedt til møter og snakket for mye ovenfra og ned.

Når det gjelder vurderingene intervjuobjektene gjør av Nordland fylkeskommunes ivaretakelse av sin regionale utviklingsrolle, er meningene delte. Fylkeskommunen får positive vurderinger fra noen favorittkommuner, men ser ut til å mangle forankring og tilstedeværelse i mange av kommunene på Helgeland.

Fylkeskommunen karakteriseres som håpløs og mislykket som utviklingsaktør. Det er også utalt at «der er det helt dødt - de har drevet en systematisk nedbygging på Sør-Helgeland, både innenfor samferdsel og videregående skole.» Fylkeskommunen kritiseres også for konsentrasjon av utviklingskompetanse i Bodø og manglende bidrag til oppbygging av en sterkere førstelinje for samfunnsutvikling i kommunene.

– Vi er veldig glad for at kommune stiller seg så positiv til et forsterket samarbeid på Helgeland. Dette gir oss et viktig grunnlag for fylkesmannens videre strategi for oppfølgning av kommunene, sier Egil Johansen som er avdelingsdirektør i kommunal og beredskapsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland i en pressemelding.