Utdanningsforbundet vil først informere kommunestyret om at de hovedtillitsvalgte ikke har blitt innkalt til drøftingsmøter av kommunedirektøren i budsjettarbeidet i forkant av politisk behandling. Det synes vi er beklagelig og er brudd på Hovedavtalens § 3–1. Arbeidsgivers plikter i forhold til de ansatte og drøftinger om bedriftens ordinære drift og omlegging av bedriften. Ettersom budsjettkommentarene til Utdanningsforbundet ikke ligger med i sakspapirene til kommunestyret, av årsak redegjort for ovenfor, ber vi om at dette brevet blir lagt med som vedlegg til budsjettsaken i kommunestyret. Vi synes det er viktig at fagforeningene – og Utdanningsforbundet som skal være stemmen for både de ansatte og ungene våre i barnehager og skoler, medvirker i budsjettarbeidet for å kunne opplyse og gi nyttig informasjon til politikerne. Det vil være med på å skape et best mulig beslutningsgrunnlag før endelige vedtak fattes i kommunestyret.

Se kommunedirektørens kommentar til dette nederst. Red.anm.

Viser til budsjettkommentar fra oppvekstsjef: Der oppvekst pålegges å gjøre innsparinger/kutt i størrelsesorden 9 millioner kr på skoledrift i tillegg til 8–10 millioner på øvrig drift innenfor oppvekst. Videre står det: «Skoledriften sine økonomiske utfordringer kan i all hovedsak løses gjennom fremlagt sak som går på endring av skolestrukturen».

Utdanningsforbundet sine videre kommentarer punktvis:

* Skolestruktur

Vi setter spørsmålstegn ved at oppvekstsjefen her slår fast at skoledriften sine økonomiske utfordringer i all hovedsak kan løses gjennom endring av skolestrukturen, da formannskapet nettopp har vedtatt ei ny utredning av to modeller (1.5 og 4.3) ift. både konsekvenser og økonomi. Det er dermed enda uklart hvilke økonomiske innsparinger disse to modellene evt. kan gi, da utredningsarbeidet ikke er ferdig enda, samt at modell 4.3 ikke har vært med i den tidligere utredninga.

Ellers erfarer Utdanningsforbundet at det er stor frustrasjon hos de ansatte rundt omkring på de berørte skolene. De etterlyser mer informasjon og har et stort behov for å bli involvert i struktursaken som i så stor grad har direkte betydning og konsekvenser for dem. Det er arbeidsgiver som har informasjonsplikt og oppfølgingsansvar overfor de ansatte. Utdanningsforbundet vil oppfordre arbeidsgiver til å bli bedre på å ivareta de ansatte i fortsettelsen.

* Skole

Når vi vet at skole i dag ikke drives med særlig mer ressurser enn lov- og avtaleverkets minstenorm, så er nedskjæringer i den størrelsesorden som er framlagt ved kommunedirektøren umulig å gjøre på dette nivået. Vi har et lovverk å forholde oss til som ikke kan fravikes og viser til:

-Lærernorm jf. Forskrift til opplæringsloven § 14 A-1 som regulerer hvor høy lærertettheten minst skal være samlet sett på de ulike hovedtrinnene.

-Opplæringslovens § 1–4. Tidlig innsats på 1.–4. trinn

-Rett til spesialundervisning

-Tilpasset undervisning for alle elever er lovfestet på lik linje med retten til spesialundervisning jf. opplæringsloven §13-10.

* Flyktningbarn i barnehage og skoler

Barnehagen og skolen har en avgjørende og viktig rolle i flyktningbarns liv. For mange er dette et første møte med norsk kultur og et sted for å skape sitt første nettverk og utvikle sosial kompetanse. Hvordan kan barnehage- og skoleeier legge best mulig til rette for at det enkelte barn skal få en god start jf. tidlig innsats?

20. november hadde klubben Utdanningsforbundet ved Salhus skole møte, der flyktningbarn i Brønnøyskolen ble tatt opp som sak. Her er deres innspill til kommunestyret som skoleeiere:

«Medlemmene var enige i at det er svært utfordrende å gi disse flyktningbarna, som plutselig blir plassert i en klasse, en god nok skolehverdag. Det følger få, og ofte ingen ressurser med disse barna. Det eneste tilbudet de får, er norsk 2. Disse elevene kommer uten at de kan et ord norsk, og de kan heller ikke engelsk. Mesteparten av tiden i klasserommet, sitter de der og ikke forstår et eneste ord. Vi lærere har mange andre elever i klassen og ta hensyn til, og tiden strekker ikke til at vi skal holde på med Google translate hele tiden for å hjelpe disse barna. Noen av barna som kommer er også traumatisert, og dette er noe vi lærere ikke har god nok kompetanse på.

Klubben etterlyser flere ressurser knyttet til disse barna, som f.eks. språkassistent/morsmålsassistent, noe som vi har forstått er lovpålagt. Vi etterlyser også en mottaksskole, der elevene er noen måneder og lærer norsk, før de blir integrert i klassene på de ulike skolene i Brønnøy kommune.

Det ble nevnt på klubbmøtet at det tidligere har vært meldt avvik på Brønnøyskolen av Statsforvalteren, nettopp fordi systemet rundt integrering av flyktningbarn i Brønnøyskolen, ikke var god nok.

Klubben på Salhus skole ønsker en bedre ivaretakelse av flyktningbarn som skal integreres i Brønnøyskolen».

Det er viktig at både barnehagene og grunnskolene i kommunen, får tilført nok ressurser for å kunne å ivareta og møte flyktningbarn på en forsvarlig og god måte ift. de behov og utfordringer som skisseres ovenfor. Utdanningsforbundet vil derfor oppfordre kommunestyret til å bruke en større andel av integreringsmidler som følger med bosetting av flyktninger, til barnehager og skoler i budsjettet for neste år.

* Barnehage

14. november arrangerte Utdanningsforbundet Brønnøy medlemsmøte for alle medlemmene fra barnehagene. Saker som tatt opp og diskutert på møtet var i all hovedsak:

– Bemanningssituasjonen i barnehagene

– Plantid

-Rekruttering av kvalifiserte barnehagelærere

Bemanningssituasjonen i barnehagene er alvorlig. Det er generelt ekstremt vanskelig å rekruttere kvalifisert personell, og ved sykefravær er det nesten umulig å få tak i vikarer. Mange slutter også i yrket lenge før pensjonstid. Styrerne har i lengre tid meldt fra om at de ofte må ringe foreldrene å spørre om de kan hente barna tidligere. Hvis ikke så må barnehagene stenges. Ofte har det løst seg ved at noen foreldre har hatt anledning til å hente barna sine tidligere, men det har også skjedd flere ganger at barnehagene har måtte stenge. Er det ikke forsvarlig drift jf. både bemannings – og pedagognormen, så kan ikke barnehagen ha åpent.

Plantid er den tiden pedagogiske ledere (barnehagelærerne) har avsatt til planlegging av pedagogikk for barnegruppa ukentlig. Mange melder om at det er svært utfordrende og ofte umulig å få tatt ut plantida i løpet av arbeidsuka ved fravær. Utdanningsforbundet Brønnøy holder for tiden på med en kartlegging for å finne ut i hvor stor grad barnehagelærerne får tatt i bruk planleggingstiden. Denne undersøkelsen gjennomføres både i de kommunale og private barnehagene, og vil gå over 14 uker i høst/vinter. Kommunestyret vil få overlevert resultatet av undersøkelsen når den er ferdig.

På medlemsmøtet var barnehagelærerne nærmest unisont enige om at en styrking av grunnbemanningen i barnehagene er veien å gå, for at de skal kunne klare å stå lengre i jobben. Etter å ha sett på barnehagens åpningstid, møter, planleggingstid, pauser etc. viser det seg at det i praksis kun er full bemanning i ca. 2 timer og 30 minutter daglig i barnehagen. Det er for dårlig og går selvfølgelig utover kvaliteten i tilbudet til barna- og gjør det vanskelig for de ansatte å følge lovverket ift. både barnehageloven og rammeplan for barnehage. Spesialpedagoger melder også om at situasjonen i barnehagene til tider oppleves kaotisk med mye ustabilitet i personalet, og i dagsrytmen. De merker det også ift. hvordan vedtak blir fulgt opp eller rettere sagt, ikke blir fulgt opp, samt mangel på dokumentasjon. Underbemanning går rett og slett utover tiltakene og oppfølgingen barnehagene skal ha for barn med særskilte behov, som dessverre tidvis ikke blir god nok.

Hva må og kan gjøres?

1. Grunnbemanningen må økes lokalt slik at vi kan nå målet om full bemanning i hele barnehagens åpningstid

Forslag for å få dette til kan eksempelvis være å øke grunnbemanningen gjennom prosjektarbeid slik Trondheim kommune har gjort. Her vedtok bystyret å øke grunnbemanningen i kommunale barnehager ut over bemanningsnormen, med tilsvarende tilskudd til private barnehager. Fra 2021 fikk Trondheim «toppet» bemanningen med én barne- og ungdomsarbeider i 11 barnehager. Stillingen har vært finansiert av barnehagenes vikarbudsjett og ekstra midler fra kommunen.

Dette var en del av et prøveprosjekt for å undersøke om en økning av bemanningen i barnehagen, kan bidra til økt kvalitet, mer kontinuitet for barn, familier og ansatte og en reduksjon av sykefraværet i barnehagene. Målet var at kjente ansatte skulle erstatte ukjente vikarer, og at sykefraværet skulle ned.

Etter to års deltakelse i prosjektet, er erfaringene utelukkende positive. Sykefraværet gikk ned, og den ekstra ressursen har gitt større robusthet både ved fravær og tid til å avvikle plantid og ukentlige møter. Det har også ført til større fleksibilitet og flere ansatte på gulvet samtidig. Ved fravær går den ekstra ressursen inn i grunnbemanningen som gjør at tjenestetilbudet kan opprettholdes.

2. Rekruttere og beholde

Å øke grunnbemanningen i barnehagene tror vi også vil ha positiv effekt for både å rekruttere kvalifisert personell i barnehagene og for å kunne beholde arbeidstakerne lengre i jobb. Seniorpolitiske tiltak er også nødvendig og bør iverksettes for økonomiperioden 2024-27, spesielt for barnehagene, der så mange ansatte slutter lenge før pensjonstid.

3. Kompetanseheving= økt kvalitet=større arbeidslyst og motivasjon

4. Overordnet barnehagefaglig kompetanse etterlyses fra barnehagen.

Det er et ønske om å få tilbake stillingen som barnehagefaglig ansvarlig som har et overordnet ansvar for alle barnehager. Det ville ha styrket barnehagene og også lettet noe av arbeidsbyrden til styrerne og økt sjansen for å holde dem lengre i jobb.

* Newtonrommet

Jeg kan ikke se Newtonrommet omtalt i budsjettkommentar for oppvekst, men i formannskapsmøtet sa oppvekstsjefen at han hadde som intensjon å avvikle Newtonrommet. Argumentasjonen for dette, er at Newton ikke er lovpålagt og skal derfor veies opp mot modeller i skolestruktursaken. Å ha et Newtonrom er ikke alle forunt og riktig nok heller ikke lovpålagt. Men undervisninga som blir gitt her, er lovpålagt, uavhengig av hvilken modell for skolestruktur vi skulle ende opp med.

Gode argumenter for å beholde Newtonrommet er mange:

Newton Brønnøy er en felles læringsarena for alle barn og unge i Brønnøy. Her tilbys det praktisk undervisning i matematikk, naturfag og teknologi. Målet er at de som besøker Newton, skal ha stort læringsutbytte og gode læringsopplevelser. Realfag er viktig og gøy!

Newton bidrar ikke bare til at skolene får likt tilbud i forhold til programmering, den bidrar også til at barnehagene får tilbud slik at de kan følge rammeplanen.

Modulene som brukes i Newton er kvalitetssjekket gjennom NTNU, skolelaboratoriet. Hvert besøk blir evaluert.

Med den nye eksamensformen i naturfag (praktisk-muntlig) bidrar Newtonrommet til dette, både gjennom modulene i seg selv og utstyr.

Ute i skolen er naturfag sjelden eller aldri et fag som prioriteres med tolærer. Dette gjør det svært vanskelig å gjennomføre praktisk undervisning, spesielt med utfordringene vi har med adferd.

Ute i skolene er det mye dårlig og manglende utstyr til å drive realfagsundervisning i forhold til læreplanen.  På Newtonrommet tas det godt vare på utstyret. De ansatte der, har er personlig forhold til både utstyr og rom, og bidrar til både vedlikehold, ivaretakelse, reparasjoner og renhold av rommet/utstyr. Vi har drevet undervisning der i 4 år, og både rom og utstyr holder seg godt.

Tilbakemeldinger fra elever daglig, forteller oss at elever trives på Newtonrommet og ser frem til å besøke oss. Vi har lite annet tilbud i kommunen med lang vei til vitensenter, museer ol. Dette er noe «annet», som elevene liker veldig godt.

Det er mye møtevirksomhet i kommunen som ikke deles videre. Delingskulturen i nettverket er unikt og kommer alle skolene i kommunen til gode.

Newton Brønnøy driver godt og er aktivt med i Newton-nettverket. Newton-lærerne representerer kommunen på en utmerket måte utad. Lærerne er gode rollemodeller for lærerprofesjonen og driver kompetanseheving for andre lærere ved modellering av god, praktisk undervisning. Newton Brønnøy har holdt kurs for lærere i kommunen på planleggingsdager, og har vært veiledere for lag iFIRST Lego League.

Å avvikle Newton Brønnøy synes Utdanningsforbundet er en dårlig løsning og lite framtidsrettet. Å ha et godt kvalitativt fagmiljø har i skolestrukturdebatten blitt framhevet som svært viktig. Da er det et paradoks at elevene skal måtte miste undervisningstilbudet ved Newtonrommet som gir både barn, unge og lærere unike muligheter som det har tatt tid å bygge opp.

Forslaget som å kutte Newtonrommet har ikke vært drøftet med HTV. De berørte ansatte hadde heller ikke fått noen signaler/info om dette på forhånd.

Opprettholdelse av videre drift av Newton Brønnøy vil kommunen være tjent med. Her er noen innspill/spørsmålsstillinger til dere politikere i et forsøk på å være løsningsorientert:

Kan prosentsatsen endres? Kan andre kommuner fristes til å betale/bidra litt for å få ned kostnadene? Hva med videregående? Kan andre enn faglærere følge elevene til Newtonrommet?

Avslutningsvis vil jeg oppfordre kommunestyret til å besøke Newton Brønnøy ved første anledning for å få mer informasjon og innsikt i hva Newton er og hvordan det drives. De ansatte her ønsker veldig gjerne å få besøk for å få vist fram det flotte Newtonrommet -og for å kunne få lov til å fortelle mer om dette i møte med dere skoleeiere.

* Sluttkommentar

Den største utfordringen Kommune-Norge står overfor er mangel på kvalifisert arbeidskraft, også i Brønnøy. I oppvekstsektoren har vi stor mangel på både lærere, barnehagelærere og fagarbeidere. Det er derfor viktig at kommunen så snart som mulig, får utarbeidet og vedtatt en kompetanseplan i rekrutteringsøyemed og også vurderer andre rekrutteringstiltak.

Kommunen bør også så snart som mulig få på plass en seniorpolitikk som vil øke mulighetene for å beholde arbeidstakere med lang erfaring og kompetanse lengre i jobb.

Brønnøysamfunnet står overfor store utfordringer, spesielt i skolesektoren. Utdanningsforbundet er opptatt av å ha gode og forsvarlige prosesser som bl.a. skal bidra til at dere politikere får et best mulig beslutningsgrunnlag før endelige vedtak skal fattes. Vedtak som vil berøre hele lokalsamfunnet vårt og som antakeligvis vil bestå flere tiår fram i tid. Så vi ber dere Ikke se dere blinde på statistikk og tall, men bruk tid på å undersøke hva som ligger bak tallene. Ha konsekvenser for hvert kutt fremst i panna. Vær deres ansvar bevisst.

Lykke til med budsjettarbeidet!

Med vennlig hilsen

Merethe Paulsen Blomstervik

Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Brønnøy

-

Brønnøysunds Avis har forelagt Paulsen Blomsterviks kritikk av manglende drøfting med Utdanningsforbundet til kommunedirektør Frank Nilssen, som svarer:

"Det ble gjennomført et møte med hovedtillitsvalgte etter at budsjettet var sendt ut, der jeg beklaget manglende drøfting. Drøfting av budsjett er viktig og er forankret i hovedavtalen. For 2024 inneholder budsjettet ingen kuttforslag som påvirker de ansatte (da med unntak av skolestruktursaken der det har vært egne prosesser) og på bakgrunn av dette ble beklageligvis ikke drøftinger gjennomført. Selv om det er lite å drøfte skal det iht. avtaleverk uansett gjennomføres drøftinger. At dette ikke ble gjennomført har jeg altså beklaget ovenfor de tillitsvalgte og ovenfor kommunestyret i forbindelse med budsjettsaken. I budsjettet er det lagt inn ikke-definerte kutt, som skal spesifiseres til kommunestyremøtet i april. Hvor og hvordan disse kuttene skal gjennomføres er en omfattende prosess der de hovedtillitsvalgte vil bli involvert, noe som også har vært formidlet til forbundene. Alle budsjettkommentarer ble ettersendt til kommunestyret i forkant av kommunestyremøtet.»