For det første, jeg er enig med de som forlanger lengre høringsfrist. Utdanningsdirektoratet har laget en veileder, i form av et rundskriv, om hvordan en behandler saker om skolenedleggelser og kretsgrenser. Kommunene anbefales her å benytte to måneders høringsfrist. Jeg har sjekket et tosifret antall kommuner. Alle, absolutt alle, benytter høringsfrist på to måneder. Hva er beveggrunnen til at Brønnøy kun benytter fem uker? Er det slik at en da mener å få sluttbehandlet saken i desembermøtet?

Det er ikke mulig å sluttbehandle saken i desember hvis spillereglene følges; Brønnøy har vedtatt forskrift om skolekretsgrenser (sak 25/15), Utdanningsdirektoratet beskriver da en slik saksgang: «For kommuner som har gitt forskrifter om skolekretsgrenser må det i tillegg til vedtak om nedleggelse også skje en etterfølgende endring av forskriften om skolekretsgrensene. Områdene som sogner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sogne til en eller flere andre skoler i kommunen. Dette gjør en forskriftsendring nødvendig.»

Forskriftsendringen skal også ut på høring med to måneders høringsfrist.

For det andre. Det er et «tynt» saksframlegg, det dekker ikke ordlyden i kommunelovens §13«Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.»

For eksempel er forhold til økonomi ikke nevnt i saksutredningen.

Det er og direkte feil i utredningen når det skrives at skoleskyss legges det ikke større vekt på da det ikke vil medføre større endringer uansett valgt modell.

I de fleste modeller foreslås Nordhus Skole lagt ned, det innebærer at tett på 100 elever må ta buss, elever som i dag går/sykler på skolen. Det innebærer utgifter for kommunen. «Kommunen bærer utgiftene for skyss av grunnskoleelever beregnet etter geldende billettakst» (NFK retningslinjer for skoleskyss).

I modellene er det også foreslått felles barneskole og felles ungdomsskole i ytre Brønnøy. Det er ikke tatt stilling til hvor, enten på Salhus eller BBU.

Fra Mosheimkryssen til BBU er det 4 km, det samme fra Laukholmen til Salhus. Grensen for fri skoleskyss er 4 km for elever fra 2. klasse og oppover. For 1. klassingene er grensen 2 km. Det betyr at det morgen og ettermiddag vil være en stor strøm av skoleelever, både nord- og sørover, gjennom sentrum til henholdsvis Salhus skole og BBU, alternativet er at strekningen gjennom sentrum blir definert som særlig farlig skolevei. Da har elevene krav på skyss, med denne løsningen blir kommunen ansvarlig for skoleskyssen og de kostnader dette medfører. «Det er den enkelte kommune som står ansvarlig for skoleskyss, som følge av vedtak om særlig farlig skolevei, jfr. Opplæringsloven  §13-4.» (NFKs retningslinjer for skoleskyss).-

Det er mangelfullt at opplysninger om dette og konsekvenser for elever/økonomi ikke drøftes i saksframlegget.

«Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken.» Dette er utdrag fra Utdanningsdirektoratets rundskriv.

Ved endring av skolestruktur som beskrevet i saksframlegget blir det vesentlige endringer i skyssbehov og det vil påløpe ekstra utgifter for fylkeskommunen. Ergo skulle fylkeskommunen ha fått anledning til å uttale seg.

Etter som jeg leser meg igjennom saksframlegget dukker det opp spørsmål som ikke svares ut i saken, blant annet; - Hvilke bygningsmessige tilrettelegginger må gjøres på Salhus hvis felles barneskole vedtas etablert der, og til hvilken kostnad? - Og vice versa hvis felles barneskole legges til BBU.

Hvilke reduserte/økte kostnader ved de forskjellige modeller?

Areal blir stående tomme på Nordhus hvis nedleggelse blir vedtatt, det samme i sentrum der felles ungdomsskole blir plassert. Er det noen tanker om etterbruk? Hvilke kostnader påløper ved tomme bygg?

Brønnøy kommune har vedtatt å kjøpe næringsareal på Toft til en kostnad på 20 mill. Kr. En næringsaktør planlegger å etablere landbasert oppdrett og stipulerer opp til 200 arbeidsplasser. Det er utrolig at konsekvenser av en slik etablering ikke blir drøftet i saksframlegget, det vil trolig få betydning ikke bare for Nordhus skole men også for sentrumsskolene.

Som nevnt tidligere er økonomi ikke tema i saksframlegget. Jeg leser i lokalavisa at det er gjort utregninger men etter som jeg forstår så ligger disse i en skuff på rådhuset!! Selvfølgelig skulle utregningene vært en del av saksframlegget.

Det er utilgivelig at et nytt kommunestyre, og høringsinstansene, får en slik stor sak med så mangelfull utredning i fanget. Attpåtil signaliseres det at kommunestyret skal ta endelig beslutning i desember, noe som er i strid med Utdanningsdirektoratets rundskriv som anbefaler to måneders høringsfrist

Kommunestyret må sende saken tilbake til kommunedirektøren med krav om at saken blir forsvarlig utredet jamfør kommunelovens § 13, og med krav om at alle spilleregler (lover, rundskriv osv) følges.

Nordhus 4. november 2023

Eilert Horn