I et brev til Brønnøy kommune 13. mars i år melder hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund Heidi Sæthre sin bekymring både for pasientsikkerheten og fullt forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte ved ferieavviklingen i sommer. Helse- og velferdssjef Janne Lynghaug deler bekymringen, men kan fortelle at det er gjort grep for å stabilisere bemanning og sikre god pasientsikkerhet i sommer.

Det stiller jeg meg undrende til, all den tid kommunen før ferieavviklingen mangler 4 100 % stillinger som sykepleier, samt 3 hele årsverk i midlertidig fravær. Det er 7 hele sykepleierstillinger, og da er ikke korttidsfravær regnet med. Det vil si at lovpålagt drift må ha store utfordringer lenge før ferien er påbegynt, og hvordan 3 vikarer skal dekke opp for det i tillegg til de som avvikler ferie, synes som et regnestykke som på ingen måte kan gå opp uten at det får konsekvenser for tjenestene. Kommunale helsetjenester skal ivareta pasienter med sammensatte og dels kompliserte lidelser, også om sommeren, og med manglende bemanning vil det gå utover kvaliteten på de tjenestene som tilbys.

Det er ikke vanskelig å si seg enig med Lynghaug i at det er svært vanskelig å rekruttere nødvendig kompetanse, og at det er store utfordringer over hele landet. På landsbasis mangler det 7.000 sykepleiere, og i Nordland alene er det ifølge NAV 650 ledige stillinger. Det fritar allikevel ikke Brønnøy kommune fra lovpålagte tjenester som skal sørge for faglig forsvarlig helsehjelp til sine innbyggere, og heller ikke ansvaret for et helsefremmende arbeidsmiljø for sine ansatte.

Det meldes om høyt sykefravær, og det i seg selv kan fortelle mye om stor arbeids- og vaktbelastning over tid. Det er begrenset hvor mange maraton et menneske kan løpe, og bonusordninger kan nok virke motiverende, men når folk er utslitte i utgangspunktet, hjelper det lite. Ansatte er mennesker og å pålegge dem enda større arbeids -og vaktbelastning vil bare føre til høyere sykefravær, og i verste fall oppsigelser og tidligere avgang fra arbeidslivet. Å rekruttere tilstrekkelig kompetanse vil være en av de største utfordringene kommunene står overfor i årene som kommer, og desto viktigere er det å ta vare på de ansatte man har, samt ta imot nye på en slik måte at de blir.

Det sies at det jobbes med saken, men når kommunen har 22 ledige helgestillinger, må det være lov å sette spørsmålstegn om realismen i dette arbeidet. Hvor i all verden skal man hente inn 22 mennesker som kun skal arbeide i helgene? Og er det virkelig noen som mener at det er et anstendig tilbud til arbeidssøkere? Et så stort antall helgestillinger forteller bare om en marginal bemanning i utgangspunktet og vitner lite om planlegging for morgendagen og fremtidens helsetjenester i kommunen. Det er nesten pinlig at kommunen ikke er kommet lenger i 2023. I tillegg kan vi lese at ansatte gruer seg til ferieavvikling, at de ikke blir hørt rundt bekymringer for eget arbeidsmiljø og pasientsikkerhet, og at dette er løftet inn til AMU uten at videre er skjedd. Det virker ikke spesielt betryggende for utviklingen innen helse og omsorg i Brønnøy kommune.

I fremtiden vil det som kjent bli langt flere eldre og færre yrkesaktive i forhold. Flere oppgaver vil bli overført til kommunene, flere ferdigbehandlede pasienter vil trenge plass og kompetanse. Det er et faktum vi må forholde oss til og planlegge for. Økonomisk vil midlertidig brannslukning bare føre til større og eskalerende utgifter til vikarbyrå og døgnmulkter, samt høyere sykefravær og tidligere avgang fra arbeidslivet. Det er ikke bærekraftig. Det må være mulig å investere de pengene i gode og attraktive arbeidsplasser, kompetente helsetjenester med høy kvalitet og sikkerhet for at befolkningen er i gode hender i sin hjemkommune når helsen butter imot.

Og det finnes løsninger. En god seniorpolitikk som gjør det mulig å stå i arbeid så lenge som mulig, tiltak for å hente tilbake helsepersonell som har gått over i andre yrker, målrettet innsats for å beholde og stabilisere ansatte, samt fokus på å utdanne og rekruttere nødvendig kompetanse kunne hjulpet langt på vei. Strukturert ansvars- og oppgavedeling, samt drøfting av organisering med tanke på fremtiden bør være en selvfølge. Men da må det være politisk vilje til å satse, sterk ledelse og evne og mulighet til å tenke nytt. Ledere må få rammer til å være ledere, ikke bare administrere budsjett og vaktplaner. Og så må det lyttes til de ansatte og deres tillitsvalgte. De vet hvor skoen trykker. Å være sykepleier er givende og innholdsrikt, men når helsa trues av for stor arbeidsbelastning, vil noen måtte gi tapt. Det kan vi ikke risikere. Brønnøy kommune har ingen å miste.

Heidi Sæthres bekymringsmelding kan utvides til mer enn bare ferieavviklingen. Den kan også omfatte driften hele året. Det handler om å ivareta verdifull kompetanse mens det ennå er tid. Og sist, men ikke minst handler det om å levere faglig forsvarlige tjenester til befolkningen, både vinter og sommer. Det skal være trygt for både pasienter og pårørende å bo i Brønnøy kommune. Det handler om menneskeverd.

Gjertrud Krokaa

Fylkesleder NSF Nordland