Under gjennomlesing av dette innlegget ble det nokså fort klart for meg at dette ikke var å forstå som et leserinnlegg i vanlig mening av ordet. Virkemidlene var nye og friske , jeg trengte tid for å fatte dybden, jeg skjønte at dette var en installasjon, eller en del av en performance , eller noe annet, utenfor rekkevidde for vanlige folk uten kunstfaglig bakgrunn. Som lekmann merker man jo bare at kunstverket har en virkning, i mitt tilfelle var virkningen at jeg ble arg og provosert. Det er derfor viktig å holde klart for seg at dette sannsynligvis var meningen.

Alle disse tingene som provoserte: den nedlatende og belærende tonen, insinuasjonen om at vanlige folk (uten kunstfaglig bakgrunn) har så lite vett, eller så mye uvett at de kunne finne på å dekorere en skolevegg med nazisymboler, den logiske lapskausen som hennes assosiasjoner utgjorde, det særdeles tåpelige utsagnet om at fyrene langs kysten først og fremst symboliserer det erigerte mannlige kjønnsorgan, skråsikkerheten som preger hele innlegget.

Alt dette er da egentlig noe annet. Det er nøye avpassete virkemidler kunstneren har brukt for å oppnå nettopp dette, at det skal ha en virkning på publikum. Vi skal tenke nytt, ordene skal bli levende på nytt. Det er imponerende. Om det også holder kunstfaglig kan jeg selvsagt ikke ha noen formening om, jeg har ingen slik ekspertise. Men jeg bøyer meg i støvet.

Ronald Nikolaisen

Innlegget er redigert. Red.