Senterpartiet presenterte i oktober i fjor et representantforslag til Stortinget som har som mål å binde regjeringen til å styrke de gjenværende lensmannskontorene i Norge.

Stedlig lensmann på alle kontorer

I forslaget foreslår fire stortingsrepresentanter fra Senterpartet at:

  • Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets føringer følges opp, og sikre at politiets tjenestesteder er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der folk er.

  • Stortinget ber regjeringen sørge for at hvert lensmannskontor skal ha en stedlig lensmann og tilstrekkelig bemanning til å løse oppgavene sine.

Samme forslag var oppe til behandling i Stortinget i fjor vår, men ble da nedstemt. Nå forsøker altså Senterpartiet igjen, og nå er mulighetene bedre for å få forslaget igjennom.

KrF støtter forslaget

For å få igjennom forslaget trenger Senterpartiet, i tillegg til sine tidligere regjeringspartnere SV og Ap, støtte fra KrF. Det får de, fra Jorunn Elisabeth Gleditsch Lossius, som er vara for KrFs justispolitiske talsmann:

- Forutsetningen for at KrF var med på nærpolitireformen var at den skulle sikre et lokalt forankret og tilstedeværende politi der folk bor. KrF vil derfor støtte forslaget som ligger til behandling i Stortinget nå om å sikre tilstrekkelig bemanning på tjenestesteder og styrke lensmannskontor for å sikre at politiet er tilstede der folk bor, sier Lossius til politiforum.

Krever reell styrking av lensmannskontorene

Senterpartiets stortingsrepresentant Jenny Klinge er blant forslagsstillerne, og hun sier følgende til BAnett.

- Dette er kjempebra. Det som er årsaken til at vi la fram saken akkurat slik, og ikke tok med for eksempel pass er at vi ville ha fram de tre forslagene der vi var nær ved å få flertall i forrige periode. Vi ønsket å få med KrF, og stemmer de med oss nå så går det igjennom. Vi er veldig takknemlige for det. Det betyr utrolig mye for oss, og for politietaten, sier Klinge.

Hun forstår ordfører Andre Møllers bekymring over Vega lensmannskontor.

- Det som vi har vært opptatt av er at formålet til politireformen, uansett om vi var imot nedlegging av 120 lensmannskontorer, er at når det er igjen 225 kontorer så må disse bli styrket fordi det er lagt ned så mange og spart så mye penger. De gjenværende må styrkes. Da er det ganske absurd og frekt av regjeringen å gjennomføre en politireform med mål om mer nærpoliti ved å legge ned lensmannskontor og så ikke klare å reellt satse på de gjenværende kontorene. De plukker ressurser vekk fra kontorene på en slik måte at det ikke blir noe igjen, sier Klinge.

Senterparti-representanten mener det også er et vesentlig poeng å ha politifolk som bor i kommunene der de jobber.

-  På øyer som Vega er dette spesielt relevant. Det er en ekstra beredskap i dette som man ikke skal kimse av. Politifolk som bor i et område har en funksjon også når de ikke er på vakt. Ikke bare for utrykning når noe skjer, men det viktigste over tid er at de er der som en forebyggende ressurs - en del av lokalsamfunnet. Forebyggingen som politiet gjør bare ved å være med på korøvelser eller som fotballtrenere, kontakten de får med folk, er uvurderlig. Dette mister vi når man tapper kontorene for folk. Dette mener jeg er mer kritisk enn det som kommer fram i debatten ellers. Det sies fra regjeringen at det kommer en patruljen kjørende, men på en øy er dette noe annet. Patruljene er uansett oftest samlet der der er mest folk.

- Vil forslagene dere nå antakelig får igjennom kunne styrke lensmannskontorene på Vega og i Bindal?

- Ja, det mener vi. Vi ber med vilje ikke regjeringen om en reell styrking av "politiet" i områdene, vi skriver styrking av "lensmannskontorene". Vi tviholder på at lensmannskontorene er viktige og trenger mer ressurser og utstyr på plass. Ikke mindre. Åpningstiden må ikke nødvendigvis være fem dager 9-15, og man kan se for seg at et kontor ikke har publikumstjenester alle dager, men politifolk må det være. Det må være en stedlig lensmann og politifolk i kommunen, sier Klinge, som likevel har bekymringer:

- Jeg er bekymret for at regjeringen gir blaffen i en slik instruks fra Stortinget. Da håper jeg jo at de har et politisk problem, men jeg frykter at de ikke vil bry seg om dette likevel. Da er håpet at et samlet storting bevilger mer penger til politidistriktene. Det vil Senterpartiet, vi la inn en halv milliard mer til politidistriktene i vårt forslag til statsbudsjett sist, sier Klinge.

Arbeiderpartiet: - Denne gangen vil det nok bli vedtatt

Leder i justiskomiteen Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet slår fast at Ap også vil stille seg bak forslagene fra Senterpartiet.

- Vi stemte for de også da de ble fremmet i vår. Da ble de nedstemt. Denne gangen vil det nok bli vedtatt, all den tid KrF sender disse signalene. Det er bra! skriver Vågslid i en epost til BAnett.

Justiskomiteens leder sier hun er bekymret for gjennomføringen av politireformen.

- Særlig siden den er underfinansiert, men også fordi vi foreløpig ser altfor få signaler på reell styrking av politiet lokalt. Det gjelder både i en storby som Oslo og på et lite sted som Vega. Vi kommer til å følge gjennomføringen tett, og kreve at reformen gjennomføres etter intensjonene i forliket. Foreløpig er det mye som ikke har gått slik det skulle, noe som bekymrer meg, sier Vågslid.

Forventer styrking av lensmannskontorene

Hun mener regjeringen ikke har lagt opp til et budsjett for politidistriktene som monner.

- Dette fører til at man flere steder i landet må kutte i driften i en tid hvor man skal reformere etaten. Det er ekstremt krevende og jeg forstår godt frustrasjon til både politiet ute i landet og til mange av ordførerne som ser dette tett på, sier Vågslid.

- Vil disse forslagene, om de går igjennom, bety at lensmannskontorer som Vega får bemanning av politifolk?

- Jeg mener at det et slik vedtak må bety at lensmannskontorene som er igjen skal styrkes og ikke svekkes. Det vil jo være en klar politisk beskjed, som jeg forventer at justisministeren vil følge opp, sier Vågslid.

Hun hevder delen av forliket som ble inngått om politireformen som omhandler «et løfte til innbyggerne» ikke har blitt holdt.

- Der gikk det tydelig frem at kommunestyrene skulle være med i eventuelle endringsprosesser. Kommunestyrene skulle bli forespeilet hvilken tjeneste de ville få ved eventuelt nedleggelse, hvordan tjenesten ville bli bedre og så videre. Dette skulle forankres i et dokument/avtale mellom politidistriktet og kommunestyrene. Her har der sviktet mange steder, jeg vet nesten ikke om en eneste kommune som har opplevd at dette har blitt gjort etter forlikets mening. Derfor såg vi oss nødt til rett før sommeren 2017 å be regjeringen faktisk følge opp forliket og dets intensjoner. Men tilliten er noe tynt på gjennomføring av reformen, derfor vil et vedtak som dette være viktig, mener justiskomiteens leder.

SV: - Må se nærmere på forslagene

BAnett har spurt SVs justispolitiske talsmann Petter Eide om SVs mening om Sp-forslaget. Han sier følgende:

- SV er opptatt å se på den helhetlige bruken av politiressurser slik at vi på best mulig kan bruke politiet til å forebygge kriminalitet, og til å skape trygge nærmiljø. Kriminaliteten i Norge går heldigvis ned, men vi trenger mer politiressurser spesielt på etterforskning og forebygging av seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner. Vi ønsker også å styrke det lokale politiet i hele landet, også i byene. Vi støtter intensjonen i SP forslag, men vi må se nærmere på om vi vil støtte formuleringene slik de står nå, sier Eide.

Avisen har også vært i kontakt med politimester Tone Vangen i Nordland, for å spørre hvilke konsekvenser politimesteren ser for seg at et slikt forslag vil få hvis det går igjennom. Vangen har så langt ikke svart på BAnetts spørsmål. Høyres stortingsgruppe varslet onsdag at de vil komme med kommentarer til saken.

Forslaget skal opp til behandling i justiskomiteen 27. februar, og går deretter videre til stortinget 8. mars.