I 12. time fant Arbeiderpartiet og SV sammen i skolesaken og lanserte sin variant av 4.3-modellen, i original utgave tidligere omtalt som modellen ingen ønsket. I så måte er den et ekte kompromiss, en slags «midt på treet» etter tidenes politiske tautrekning i Brønnøy.

Fra høsten mister altså Nordhus tre klassetrinn. Det blir 1.–4. der, som en avdeling under 1.-7.-trinsskolen på Salhus, og så blir BBU en ren ungdomsskole (med 7. klassingene på BBU i skoleåret 2024/2025 som en overgangsordning). Hilstad skole fortsetter som 1.-10-skole. For nordhuselevene betyr vedtaket at de må skifte skole to ganger i skoleløpet, først til Salhus i 5. klasse og så til "BBU" (som ikke blir barneskole lenger) i 8. klasse. Det er én gang mer enn i dag, hvor nordhuselevene tar steget til BBU i 8. klasse. Nordhus skole er blitt svekket – men består.

Det er synd at det ikke var mulig å komme til et bredere politisk forlik i en så viktig sak. Men det var liten vilje til kompromisser, og det er nok naivt å tro at en slik sak skal kunne diskuteres uten at noen føler seg tråkket på tærne. Når krybben er tom, bites hestene.

For ordfører Siv Aglen var saken den store testen på om fjorårets valgseier kunne omsettes i politisk styring og handlingskraft etter påstått stillstand i mange år. Det har hun nå innfridd, uten at det blir noen toppkarakter i politisk håndverk. Løsningen som til slutt ble vedtatt er en variant av tidligere presenterte 4.3. Det store flertall av befolkningen – og politikerne – har ikke fått med seg at det som i utgangspunktet dukket opp som et politikerforslag fra Arbeiderpartiet i fjor høst hadde blitt vesentlig endret gjennom administrasjonens tilleggsutredning fra desember og frem til møtene nå i februar. Det opprinnelige forslaget gikk ut på en 1.4.-skole for hele Brønnøysund delt mellom Nordhus og BBU og 5.-10.-trinsskole på Salhus. Informasjon om den nye løsningen kunne man finne delvis i et vedlegg i sakspapirene. Dermed er det forståelig at det stilles spørsmål om modellen er godt nok utredet.

På den annen side er det tvilsomt om den økonomiske knipen og de fallende barnetallene er noe Brønnøy kan «utrede seg ut av». Det spørs om eksterne konsulenter eller langvarige utredninger ville ført til noe annet resultat på sikt enn at Brønnøy må gjøre noe med en skolestruktur laget for et høyere elevtall.

Kritikerne av vedtaket sier at det er første skritt på veien mot nedleggelse av Nordhus skole. Det trenger det ikke å bli. Men det er helt avhengig av faktorer som statlige tilskudd, den planlagte privatskolen og befolkningsutviklingen i Brønnøy generelt og i Torgøyan spesielt. Slik det er nå har skolen 1.–4. klasse, og det er store næringsplaner i området. Det er det håp i.