Ordfører Siv Aglen forklarer i Brønnøysunds Avis torsdag, hvorfor hun og administrasjonen i kommunen mener det må gjennomføres drastiske endringer i skolestrukturen.

Kommunen sliter økonomisk, det blir flere gamle, og færre barn. Dette forstår vi, og det er en kjempeutfordring.

Blant annet skriver ordføreren, «De neste 6 årene vil antall barn i skolen reduseres med 243 elever.»

Dette tallet er basert på antall barn i kommunen som når skolealder de neste 6 årene.

Men, tallet er basert på antall barn som befinner seg i kommunen nå. Det kan med andre ord endre seg.

Det kan bli færre, og det kan bli fler.

Har ordføreren, kommunedirektøren og oppvekstsjefen, i sine beregninger, tatt hensyn til hvordan skolestrukturen i kommunen i seg selv kan, og vil, påvirke dette tallet?

Har administrasjonen tenkt over hva en nedleggelse av nærskolen i det området med størst potensiale for vekst i kommunen vil bety for befolkningstallet? Og for rekruttering av barnefamilier til kommunen?

Som tilflyttere til Brønnøysund ville vi neppe ha blitt boende hvis det ikke var en skole på Nordhus da vårt barn begynte på skolen bare 5 ½ år gammel.

Karl J. Torgnes skriver i en kommentar at forutsetning for ham og familien å bli boende er at det er et godt oppvekstmiljø for barna, der de bor.

Gjelder dette flere?

Det er ikke lett å spekulere i hva det vil innebære for samfunnet på «andre siden av brua», eller hva det vil si for hele Brønnøy kommune, hvis bolyst svekkes for nettopp barnefamilier. Dette er forresten ikke «trusler», dette er et ønske om å forstå, og formidle at spesielt modell 4.0 vil kunne medføre at kommunen kommer dypere i uføret, i stedet for å komme seg ut av det. Nærhet, spesielt til barnehage og barneskole, er svært viktig når småbarnsfamilier vurderer hvor de skal bosette seg.

Bjørn Arve Bønå sier vi må legge følelser til side, og bruke fornuften.

Fornuft er bra. Selv om vi, som mennesker, aldri klarer å fjerne oss fra følelsene våre. En god balanse mellom fornuft og følelser er antagelig det beste vi kan håpe på.

Og, det er fornuftig å bevare barneskoler der det er tilrettelagt for barnefamilier å bo.

For barnefamilier i sentrum er Furutoppen Barnehage det nærmeste alternativet når barna er i førskolealder. De to barnehagene som var i nærheten av BBU er lagt ned.

Så, de to skolene i «Ytre Brønnøy» som i realiteten har barnehageplasser i nærområdet er Salhus og Nordhus.

Og av de to områdene så er det Nordhus som har lettest tilgjengelige tomter, og plass for etablering. Legges skolen på Nordhus ned gjøres både tilrettelagte tomter, og eksisterende boliger uinteressante for barnefamilier.

Bønå skriver, «Vi trenger en effektiv og god utnyttelse av knappe ressurser i form av lærerkrefter og kapasitet for kvalitetsutvikling.»

Som fra kommunens side, ser det her ut til å ligge en antagelse at lærerkrefter er noe en kan flytte på som brikker på ett brett.

Jeg skjønner ikke helt dette her, for menneskelige faktorer ser ut til å behandles som statiske størrelser. Størrelser som forblir konstante, og som kan flyttes på, til kommunens, og skolestrukturens beste. Og dette gjelder både «lærerkrefter» og antall barn i kommunen.

Mennesker er ikke tall. Og, mennesker er styrt av både følelser og fornuft. Nå er det mange, som Bønå påpeker, som nok i stor grad styres av det siste. Men, slik er det, og det må også tas hensyn til.

For følelser fører også til handling.

Følelser er med på å avgjøre hvor folk vil bosette seg, hvor de vil stifte familie og bli værende.

Det påvirker også satsningsvilje i næringslivet.

Basert på både fornuft og følelser, så vil det være fornuftig, for hele kommunen, å la Nordhus Skole bestå, og at politikerne går for modell 1.5.

Ikke minst er dette fornuftig økonomisk, for å legge til rette for fremtidig vekst i kommunen.

Birgitte Brattebø