For de aller fleste er diskusjonen om å legge ned eller beholde en skole både opprivende og vanskelig. Man kan jo lure på hvorfor kommunedirektøren og politikerne vil seg selv og sine innbyggere så vondt at de løfter denne diskusjonen? Det vil jeg gjerne forsøke å forklare.

Det er et komplisert spørsmål og handler om helheten i alt vi gjør i kommunen. Jeg håper derfor du tar det tid til å lese helt til slutten før du avfeier behovet for endring i skolestruktur.

Bakteppet for denne diskusjonen er følgende:

Befolkningen:

* På de siste 10 årene har Brønnøy blitt 200 færre innbyggere i alderen 0–15 år.

* De neste 6 årene vil antall barn i skolen reduseres med 243 elever.

* De siste 10 årene har Brønnøy fått 300 flere innbyggere over 67 år. Innen 2028 har vi økt med 100 til.

* Fra 2020 til 2030 forventes antall demente å øke med 41 %

Økonomi:

* I 2023 hadde kommunen anslagsvis 60 millioner mer i utgifter enn inntekter, noe som krever store kutt i kommunens driftsutgifter for å komme i balanse

* I løpet av 2024 og 2025 har vi brukt opp alle «sparepengene» som kan benyttes til å betale for driftsunderskuddene.

* Helse og omsorg får stadig flere brukere, og de blir er sykere og har mer behov for hjelp nå enn tidligere.

Som folkevalgt er det vi i kommunestyret som har plikt til å sette oss inn i dette bakteppe og ta beslutninger som sikrer at kommunen får en drift og økonomi som er bærekraftig og fremtidsrettet. Dette innebærer at kommunen, som alle andre organisasjoner og privatpersoner, må tilpasse utgiftene slik at de ikke blir høyere en inntektene.

Så tilbake til spørsmålet: hvorfor bør vi diskutere endringer i skolestruktur i kontekst av dette? Hva kan vi gjøre i stedet for å endre skolestruktur? De kuttene en endring i skolestruktur vil medføre må i stedet gjennomføres som «ostehøvelkutt» på eksisterende skolestruktur. I resten av innlegget vil jeg gå litt i detalj på hva dette alternativet kan innebære.

I første omgang kan «ostehøvelkutt» innebære at vi øker klassegruppene til 28 for elever i 2. til 7. klasse og 30 for elever i 8. til 10. klasse. Andre nødvendige grep kan være sommerstengt SFO og å stenge Newtonrommet, som både lærere og elever setter pris på. Dette vil ikke være tilstrekkelige grep for å sikre en bærekraftig økonomi. I en slik situasjon må vi be kommunedirektøren foreslå ytterligere kutt innen skolen for å komme i balanse.

Newtonrom, ressurs-team (opprettet som tiltak mot utfordrende adferd i klasserommet), forebyggende team (som jobber særlig mot utfordringer i ungdomsklasser/miljø), ungdomslos og ekstra lærer/assistent i klasserommet er heller ikke funksjoner vi MÅ ha. Men hvordan blir det å være elev og ansatt i skolen hvis vi fjerner de?

Vi kan øke størrelsen på elevgrupper i praktiske fag, kutte ned på turer/utflukter og leirskoler, tilby færre valgfag og språkfag. Vi kan også, som noen andre kommuner, se bort fra det som er lovpålagt og bryte loven for å komme i balanse. Men ønsker vi det?

Kommunepsykolog, SFO, bibliotek og kulturskole er tilbud vi er lovpålagt å ha, men det er ingen krav til omfanget av en slik tjeneste. Noe av dette kan selvfølgelig redusere til et minimum, men er det virkelig det vi ønsker?

«Ostehøvelkutt» vil ramme alle skoler; store som små og det er de svakeste elevene som vil kjenne konsekvensene av slike kutt hardest. For meg er det å gjøre ingenting med skolestruktur, det dårligste alternativet.

Jeg har i dette innlegget redegjort for hva som er svært sannsynlige konsekvenser av å fortsette uten å endre skolestruktur. Jeg håper den enkelte tar dette i betraktning når man skal gjøre seg opp en mening om hva som er best for Brønnøyskolen i årene fremover.

Siv Aglen – ordfører i Brønnøy