Brønnøysunds Avis har igjen gitt spalteplass til Per Kåre Hatten og hans opplevelser av skrekkelige møter med norsk rett og annet vesen.

Hatten synes det blir mye, han begynner å bli lei og han føler at retten behandler ham urettferdig. Journalisten spør om muligens Hatten sjøl er å klandre for situasjonen han har havnet i. Det klarer sjølsagt ikke Hatten å se.

Narsissister klarer som regel ikke det…

Faktum er imidlertid at denne saken kunne vært løst allerede i 2015. Det var første gang vi forsøkte å få en fornuftig samtale med Hatten om situasjonen. Hatten ble invitert til et samarbeid for å få en gammel avtale formalisert. Dette ønsket ikke Hatten. Saken ble så sendt over til Jordskifteretten hvor vi etter hvert ble innkalt til et meklingsmøte. En løsning her ville kostet i underkant av kr 6000,-. Det ønsket ikke Hatten. Vi forsøkte da å ta saken opp i Forliksrådet for å komme til en minnelig og rimelig ordning der. Også denne løsningen satte Hatten og hans advokat seg imot.

Så var det stille inntil Hatten plasserte ut sine første steiner på Torgarhaugens parkeringsplass sommeren 2019. Da det fortsatt var plass til å kjøre mellom steinene, valgte Torgarhaugen å ignorere denne åpenbare provokasjonen. Sommeren 2022 ble flere steiner satt ut slik at parkeringsplassen nå ble helt utilgjengelig fra den nordlige innkjørselen. Da krevde Torgarhaugen en midlertidig forføyning som medførte at Hatten måtte oppheve sin ulovlige blokade. (At Hålogaland lagmannsrett senere på feilaktig premisser opphevet forføyningen har jeg skrevet om før, og gjentas ikke her).

Tidlig i 2023 valgte Hatten å parkere sin serveringsvogn på Torgarhaugens parkeringsplass. Sommeren 2023 startet han servering fra samme vogna på samme parkeringsplass.

Å leve under et slikt terrorregime ble etter hvert helt uholdbart. Torgarhaugen så seg derfor nødt til å gå veien om Helgeland tingrett for å få en endelig løsning på en fastlåst konflikt. Det hører med til historien at i løpet av disse snart 9 årene har Hatten ikke kommet med et eneste forslag til løsning. Tingretten fastsetter i sin dom av 5.1.2024 at;

«Torgarhaugen har vunnet saken fullstendig». (se dommen s 19).

Sakens enkle faktum handler om hvorvidt en skriftlig avtale som har vært etterlevd i over 25 år fortsatt er gyldig. 2 av de 3 underskriverne på avtalen forklarte grundig og under ed hvorfor avtalen hadde vært gyldig fra 1997 uten foreldelsesfrist og uten forbehold.

Hattens vitneutsagn beskriver dommeren slik;

«Generelt er det også slik at rettsregler eller rettsfølger vil kunne avhenge av en parts subjektive motivasjon. Subjektiv motivasjon, bevissthetstilstander og tanker foregår inne i vedkommendes hode, og vil normalt unndra seg direkte bevisbedømmelse».

(se dommen s 11)

Hattens vitneutsagn minner ellers ikke så lite om uttalelsen til den stolte mora som hadde overvært sin sønns marsjering sammen med gardemusikken.

Moras dom var at det kun var hennes egen sønn som gikk i takt.

Jeg anbefaler alle som er interessert å sjøl lese en grundig dom med stor lokal interesse.

Selve dommen er på 20 sider og kan leses HER .

Lykke til!

Iver Dreiås

daglig leder Torgarhaugen