Jeg skriver dette innlegget for å støtte de som i denne omgang ønsker å beholde alle skolene våre, og som måtte stemme for fortrinnsvis nullalternativet, eller i det minste utsetting.

Mange mer kvalifiserte enn meg har hatt gode poenger rundt hvorvidt vi egentlig vil se ønsket effekt av slå sammen skoler og klasser fra høsten 2024 og jeg skal ikke repetere for mye. Men det er småsummer vi prater om, småsummer med store prislapper.

Som kommunedirektøren stadig peker på, gjelder mange av de problemene vi har i Brønnøy også resten av landet.

I stedet for å la det være hvilepute, trøst eller godtatt forklaring, skal vi ikke snart se til å gjøre noe med det vi sliter med, lokalt og nasjonalt?

Jeg er enig med Øyvind Myren som skriver at framfor å stå med hua i hånda, må kommunene kreve mer fra staten for jobben de gjør.

Kan vi i tillegg, som Gjertrud Krokaa belyser i sitt leserinnlegg, forsøke å løse problemene vi har, framfor å akseptere dem og punge ut for sykmeldinger, terapi eller bøter?

Brønnøy har det meste av det som en kommune kan ønske seg. Vi har en natur folk valfarter til, vi har naturressurser, primærnæringer, vannkraft, et par statlige arbeidsplasser, kultur og, oppi alt dette, en uvurderlig skatt: folk som har bodd her i generasjoner og som velger seg hit på grunn av familie, venner og gode minner.

Så hold på hestene!

Vent på revidert nasjonalbudsjett. Ikke la det gå med Nordhus som med Helgeland rehabilitering som kunne vært berga når alt kom til alt.

Hold ut! Finn ut hvor lekkasjene er og reparer! Bruk ostehøvel noen år om det trengs. Vi har råd til å ta vare på hverandre. Og når det vises at vi gjør det – da blir vi flere. Ha visjoner! Se for dere Brønnøys ordfører, Siv Aglen og kommunedirektør Frank Nilssen, tre inn i historien som grunnleggerne av det kjempestore kommuneopprøret, det som ga kommunene bedre kår og livsgrunnlag i all uoverskuelig framtid.

Det er mulig om kommunestyret gir dem denne oppgaven!

Det vil være på høy tid med et sånt opprør, og det eneste virkelig ansvarlige jeg kan se. Vi behøver vel egentlig ikke å gå inn i en felles depresjon, der ingenting fungerer og alt blir bare leit.

Og det er bedre å stoppe opp og ta noen pustepauser når vi ser at sammenslåinger kanskje ikke vil fungere etter hensikten, verken på kort eller lang sikt.

Og vi som bor her, vi kan ta vare på hverandre og stille opp også når det ikke er vi selv som står på kuttlista. For vi vet jo ganske godt nå at neste gang kommunen er i økonomisk uføre kan alle ting skje. Hvis vi i utkantene ikke slår ring rundt hverandre, vil byen være i flertall i de fleste spørsmål. Ikke bare skole.

Og det er det ikke bare bygdene som taper på, men hele Brønnøy, og trolig spesielt de eldre.

Helle Nielsen Estensen

Innbygger