Reformen Leve hele livet skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene. Stortingsmelding 15 (2017–2018)

Tenk så privilegert jeg har vært. Å få lov til å jobbe i et prosjekt gjennom kulturskolen. En arbeidsplass hvor jeg har møtt flotte kollegaer, en raus leder og stor frihet i hvordan jeg vil forme prosjektet. Jeg har jobbet i en styringsgruppe i et trekantsamarbeid som har fungert veldig godt. Jeg har møtt ansatte i ulike avdelinger som har vært lydhøre og åpne. Ingen har avvist det jeg har kommet med. Og takk og lov for det! For jeg har jobbet med musikkbasert miljøbehandling.

MMB er tiltak der man bruker sang, musikk, rytmisk trening, dans og annen bevegelse integrert i en helhetlig omsorg. MMB kan bestå av ulike aktiviteter som sang, musikklytting, rytmisk trening og dans for den enkelte eller i grupper, trim og fysisk bevegelse, pust og avspenning eller leker og spill som for eksempel ballongleker.

Systematisk bruk av MMB med utgangspunkt i hver enkelt persons behov, kan styrke velvære, livskvalitet, trivsel og opplevelse av egenverd. Det kan også lindre symptomer som uro, depresjon, passivitet og angst.

Det skriver Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Bildet er fra generasjonskafé på Tårnskola i Brønnøysund. Reidun Westgård er bruker av dagsenteret og tar med seg gitaren noen ganger. Foto: Privat

Å komme ut i avdelingene på sykehjemmet i Brønnøysund å fortelle om dette, kunne fort ha blitt slik at de gjemte seg når jeg kom. «Jeg kan ikke synge, og jeg kan i hvert fall ikke spille instrument. Da må du lære oss det, Marianne». Jeg kunne fort bekrefte at ikke jeg heller kan disse tingene, og man trenger ikke være musiker for å jobbe med MMB ute i avdelinger og de gruppene man møter. Jeg er supergod på Spotify! Det får holde. Men vi kan alle nynne litt, og kanskje noen fraser av «puss, puss så får du et suss …» Vi kan alle bevege oss, leke og vi kan alle lage noe med hendene. For å få ansatte med på dette, måtte det tiltak til. Jeg sjekket min arbeidsinstruks, hva jeg har muligheter for å gjøre. ABC-kurs er det vi må få flest mulig med på. Dette er kompetanseheving som er nedskrevet i kompetanseløftet 2025 hvor det står: Kompetanseløft 2025 (K2025) er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Det handler om å rekruttere, beholde og utvikle personell. Vi var så heldig at vi fikk med rundt 20 stykker på denne kompetansehevingen som varte i seks måneder. Dette innebar en kursperm hvor det skulle gjøres seks ulike hefter/oppgaver, så skulle det være samlinger for refleksjon og kreativt arbeid. Så dette med MMB er etablert i kommunens ulike avdelinger. Og mere håper jeg det bli. Tenk å kunne redusere medisinbruk ved å bruke musikk?

Det har vært deltagere fra kulturskolen, spesialpedagogikk på voksenopplæringen, utviklingshemming, Jektskipperveien, Tautra, Farmen, bogruppe 1 og 2, dagsenteret, hjemmesykepleien og Brønnøysund videregående skole.

Jeg har siden 1. april 2022 jobbet i Brønnøy kommune som prosjektleder MMB (musikkbasert miljøbehandling). Jeg har på denne tiden jobbet med mange ulike prosjekt i samarbeid med aktørene i kommunen. Blant annet ABC-prosjektet. Vi jobber hele tiden med Leve hele livet-reformen som utgangspunkt. Kulturskolen, helse og Brønnøysund videregående skole er et trekantsamarbeid som ble etablert tilbake til 2015, da Kor Noisy ble til på helse og oppvekstfag. Dette er et prosjekt som Ragnhild Skille har stått i spissen for med kunnskap og lidenskap for MMB, men også med hennes kjærlighet for musikk. Skille jobber for øvrig i Norsk kulturskoleråd. Alle har vel hørt om koret – og de som har opplevd dem vet hvor bra det er. Jeg husker første konsert jeg var på i mitt virke i kulturskolen. Da skulle det være konsert i inngangsaulaen på sykehjemmet, de som bor på avdelingene kom som gjester. Jeg la spesielt merke til en mann. Han var ganske lut i ryggen, hadde ikke mye uttrykk i ansiktet og han kom seg frem med rullator. Jeg tipper det var under et minutt i første sang fra koret, da klappet han, sang med og foten holdt rytmen. Det var rørende. Jeg har hatt mange slike øyeblikk hvor tårene presser på. Både på sykehjemmet, Hildurlåven på Laukholmen, tårnskolen og i kirken.

Jeg har jobbet tett med noen av mine kollega i kulturskolen, som er utdannet musikere, kunstnere og musikkterapeuter. Og her er det mye kompetanse som ligger. Guri malla så heldig vi er i Brønnøy kommune som har dette i vårt referansearkiv. Jeg har jobbet tett med Hukommelsesteamet. Det er de som jobber med kartlegging og er med på diagnostisering av demente. Det er tre fagfolk, som deler en 50 prosent stilling. Dette er for meg helt uforståelig at med så mange hjemmeboende demente i vår kommune, og flere blir det, så er det bare satt av én dag i uka til dette viktige arbeidet. De som jobber i hukommelsesteamet, driver også pårørendeskole. Dette gjøres mest på frivillig basis. Fordi det er viktig arbeid. Det er alltid flere enn den som får diagnose som blir berørt. Jeg tar av meg hatten og spiser den gjerne for disse som bruker av sin fritid for å få til dette fantastiske tilbudet. Fakta: I Brønnøy kommune er det per i dag 60 hjemmeboende demente. Det er en stigning med 18 stykker på de fjorten månedene jeg har hatt denne jobben. 14 av de har et vedtak på å bruke dagsenteret. Det mangler rett og slett plass. Og tilbudet er for snevert. Dagsenteret, ære være de som jobber der. Trangt om plassen, men med de største hjertene. De tilrettelegger for hver og en bruker. De anstrenger seg for å få alt til å fungere. De har bruker rom, kontor, garderobe og egen spiseplass i ett og samme rom. Noen dager er kaoset komplett, og jeg ønsker for dem større plass.

Jeg har som nevnt holdt på med ulike prosjekt. Noen har det blitt noe av, andre har vi måtte skrinlegge. Sånn er det jo. Det trengs midler, og det trengs folk. Demenskoret er heldigvis en realitet, og det er planlagt oppstart til høsten. Tre stykker har vært på kurs i hvordan starte og drive et demenskor, deriblant meg selv. Vi har søkt midler hos statsforvalteren og fått innvilget. Det er altså så gøy, og det blir veldig bra. Både for de som skal jobbe med det, de som skal være korister og pårørende, som får et lite pusterom med for eksempel yoga eller kafétur.

Marianne Høvik Torgnes foreslår at nedlagte Flaggstanghaugen barnehage tas i bruk som dagsenter for hjemmeboende demente. Foto: Jøran Horn

Hva vil jeg med dette innlegget? Jo nå skal dere høre. Jeg vil at alle politikere i vår kommune skal tenke seg om når de har lest dette. Vi trenger at fagfolk blir satt pris på. Vi trenger å utvide hukommelsesteamet. Vi trenger flere ressurser på dagsenteret. Og ikke minst bedre plass. Jeg har laget en prosjektbeskrivelse som jeg vil alle skal lese om de vil. Det handler om et hus som står ledig i kommunens eie. Flaggstanghaugen barnehage. Tenk å ha fått det som dagsenter. Hvor alle hjemmeboende demente kunne komme. God tilkomst, god parkering og det er universell utformet. Med ulike rom fordelt på ulik interesse. Tv-rom, kjøkken, musikkrom, biljard, trimrom, hvilerom, sanserom for å nevne noen. Der er det også muligheter for kulturskolen å ha en base med et kontor. Ingen ansatte i kulturskolen har kontor eller en base å forholde seg til. Der kunne både MMB-koordinator og frivillighetskoordinator hatt sine kontor. Uteplassen er perfekt for å dyrke grønnsaker, lage egen beplantning og en koselig uteplass med grill. Det er også mulighet for verkstedbod. Dette er ting som i dag utføres på ulike plasser, og det er begrenset. Personalet på dagens dagsenter jobber ikke fulle stillinger, og dagsenter har åpent tre dager i uken. I dette «huset» vil man kunne ha flere ansatte, større kapasitet til flere vedtak, og ha åpent 7 dager i uka. Som nevnt, jeg har prosjekt beskrivelsen om noen vil lese. Generasjonsmøter er et prosjekt som kulturskolen er opptatt av. I et slikt hus vil det være mulig uten å måtte frakte brukere til et annet sted. Og det ligger så sentralt at det er kort vei for de kommunale barnehagene å komme på besøk.

Jeg vil at det skal sees på mulighetene å bli en demensvennlig kommune. Noen politikere har signalisert dette. Det er kjempebra, men vet dere veien? Den er lang, og det krever fagfolk. Dette er en kampsak som vil være bra å vifte med under valgkamp. Og det er kjempebra om dere lykkes i å bli en demensvennlig kommune.

29. mars 2023 vedtok kommunestyre å godkjenne kommunal plan MMB. Dette er jeg veldig stolt av. Jeg har prøvd å snike meg inn i kommunestyremøte for å fortelle hva vi har gjort, men har ikke lyktes i det. Den kommunale planen inneholder noen milepæler. Disse er litt vanskelige å holde, da det viser seg å være vanskelig med kommunikasjon hvem bestemmer hva – og hvem betaler det!? Uansett fikk jeg unna noen punkt før min prosjektstilling var over. 30. juni gikk kontrakten min ut, og jeg har ikke fått lovnad om videre jobb. Selv om det faktisk også står i kommunal plan MMB som ble vedtatt i kommunestyret 29. mars 2023. Jeg håper det er en videre plan hvem som skal følge opp mine oppgaver. Jeg leverte en «to-do liste» på siste arbeidsdag, så får vi se. Jeg er bare litt usikker på hvem som skal ha den lista.

Dere som har vært lydhøre – fortsett med det. Dere som ikke har svart på mine e-poster, skjerpings! Og til mine kollegaer i kulturskolen, hukommelsesteamet, dagsenteret, Brønnøy sykehjem og Brønnøysund videregående skole, tusen takk for alt dere har lært meg og jeg erkjenner en annen forståelse og respekt for arbeidet dere gjøre. Men mest av alt kunnskapen om demens og menneskene som står i det.

God sommer til alle – Jeg håper valgkampen blir planlagt godt! Bruk musikk sier jeg bare, bruk musikk.

Marianne Høvik Torgnes