Hvorfor vi må gjøre noe med skolestrukturen i Brønnøy kommune er godt kjent for de fleste nå. For de som fortsatt lurer, les ordfører Siv Aglen sitt leserinnlegg på BA datert 15.02.24.

Brønnøy kommune står overfor en økonomisk utfordring som krever tøffe valg. Dette har det vært skrevet og snakket mye om de siste månedene. Å redusere utgiftene med så mange millioner kroner de neste årene er ingen enkel oppgave. Likevel har det kanskje ikke vært snakket nok. I hvert fall ikke om alternativene. Størrelsen på utgiftene som må reduseres vil ikke endres selv om vi beholder skolestrukturen slik den er i dag. Den vil heller ikke endres tilstrekkelig ved å innføre modellen som formannskapet innstilte på i sist møte. Ikke nok til at det ikke vil smerte rikelig når andre kommunale tjenester må reduseres tilsvarende. Er det det vi ønsker? Er det det som er det beste for en samlet befolkning i kommunen vår?

Ved siste valgkamp gikk de politiske partiene, med få unntak, til valg på å bevare Nordhus skole. I tiden etter valget har mange partier og støttegrupper ropt høyt etter ytterligere utredninger og begrunnelser. Selv om det kan virke som om de alt hadde tatt sin beslutning før valget. Nå som utredningene har kommet og fagfolkene har presentert sitt syn, hørte vi i formannskapet at partier som hadde gått til valg på å bevare skolestrukturen likevel ikke er villige til å endre kurs. Har dette blitt en prinsippsak? Er prestisje viktigere enn å sikre innbyggerne en best mulig fremtid i Brønnøy?

Politikere i Brønnøy er valgt for å ta beslutninger til det beste for BRØNNØY! Ved å gå for modell 1.5 klarer vi å se at dette gagner noen, men på langt nær majoriteten, og på ingen som helst måte Brønnøy kommune som helhet.

Det er imidlertid ikke for sent å snu. Det at man med ny kunnskap våger å innrømme at bildet har endret seg er i seg selv en styrke, det inngir tillit og det fortjener respekt.

Det har også vært snakket mye om forhastede beslutninger og for dårlig tid til å gjøre slike drastiske grep. Denne saken har vært utredet, debattert og diskutert i lang tid og i flere runder. Vi er overbevist om at en ytterligere utsettelse kun vil føre til mer usikkerhet og splid. Vi tror også at befolkningen i kommunen hadde satt pris på en avklaring, og når fagfolkene sier at dette er gjennomførbart innen neste skoleår så virker det veldig rart på oss om lekfolk skal trekke dette i tvil. Det er vel neppe slik at de økonomiske insentivene for en slik strukturendring vil forandre seg om dette drar ut.

Vi som innbyggere har mange følelser rundt dette. Politikere derimot, må legge følelsene til side og fokusere på å sikre et mest mulig likeverdig tilbud til ALLE elevene i Brønnøy.

Differansen mellom innsparingene på hhv. modell 4.0 og modell 1.5 er betydelige. Dette må, ved modell 1.5, hentes inn på blant annet kvaliteten i skolen. Større klasser og dermed færre lærere pr. elev er en varslet konsekvens av dette. Det vil være de med vanskeligst utgangspunkt fra før som vil lide mest under dette.

Kvalitet i skolen. Skal det være forbeholdt bare noen? For det er slik vi opplever at det er når noen klasser kan ha et fåtall elever, mens det i andre klasser skal være kul på veggene. Vi synes det er trist at det å sikre et likeverdig tilbud for elevene i Brønnøy ikke ser ut til å veie tungt for mange av kommunens politikere.

Oppfordring: Ta et valg som sikrer størst mulig grad av likeverdig tilbud for elevene i Brønnøy – velg modell 4.0!

Kenneth Velde, Haakon Lund, Karl Frode Sjøflot, Are Bendiksen, Hilde Lauvset Rafaelsen, Cathrine Pettersen, Stig Angel Benjaminsen, Cato Meijer, Camilla Hallaraune, Hilde Nilsen, Hilde Sund, Vegard Busch, Lill Kari Brønmo Elden, Silje Holm, Lisa Wiik Halsen, Sofia Bergström, Cathrine Vikedal, Ole Aasberg, Christel Gil Larsen, Martin Aakerøy, Tone Wiik Aasberg, Silje Lillefjell, Kine Lund, Jostein Waag, Eivor Birkelund, Iselin Jensen, Therese Joensen, Camilla Falch, Lars Davidsen, Tina Valan og Line Krogstadnes

Innbyggere i Brønnøy kommune