Dette innlegget har tatt fryktelig lang tid å skrive. Jeg er så rasende, frustrert og skuffet over Vega kommune og Vega skole. Det er nesten umulig å finne ord som avisen kan sette på trykk. Men det må skrives, for jeg kan ikke være med på å dysse ned det som skjer lenger.

Det har vært stille altfor lenge!

Mitt barn har ikke hatt det godt i Vega skole. Frykt var det som preget skoledagen. Ungen fortalte ikke noe hjemme, men jeg merket etter hvert at noe var galt. Plutselig fikk jeg hver kveld spørsmål om det var skoledag dagen etter. Var det skoledag måtte ungen sove i min seng.

Før vi skulle på skolen om morgenen ble barnet dårlig i magen. Så begynte meldingene fra skolen å komme. Ungen min var «urolig», var «utagerende» og hadde ifølge lærer «vanskelige dager». Etter hvert kom meldinger om at barnet var tatt ut på gangen. Etter det gikk det ikke lang tid før jeg fikk meldinger om at gangen var byttet ut med rektors kontor. Mitt barn ble sendt på rektors kontor alene. I ukene før jul fikk jeg nesten daglig meldinger fra skolen om at det var nødvendig å sende ungen min på gangen eller rektors kontor.

Like etter jul samlet vi foreldrene oss. Det var flere andre som opplevde at barna ikke følte seg trygge på skolen. Barna fortalte om stoler som veltet når læreren ble sint, at det var veldig vondt når læreren klemte så hardt i hendene at det knakte i beina. Noen sa til og med at læreren låste døren etter at mitt barn var båret på gangen. Noen foreldre fortalte at barna deres også endret seg hjemme. De kjeftet mye, ropte og skrek. Spurte man hvorfor, svarte de at sånn gjør læreren på skolen. Noen av barna hadde forstoppelse, fordi de ikke fikk drikke når de var tørste. Drikkeflasker var forbudt på skolen. De fikk heller ikke gå på do når de trengte.

Vi var flere som varslet etter Utdanningslovens §9A. Den flotte paragrafen som sier at alle elever har krav på et trygt skolemiljø og at det er skolen og skoleeieren sitt ansvar. Før skolen en gang hadde undersøkt saken svarte de at alle barna er trygge. Læreren hadde de bare fått positive tilbakemeldinger på tidligere. Det var nok bare «ungene som hadde misforstått reglene», hadde «adferdsproblemer» og «egne problemer». «Det er en fryktelig urolig klasse». Jeg fikk beskjed om at mitt barn utagerte daglig.

Over halvparten av foreldrene valgte å ta ut elevene av skolen i en hel måned. Vi sendte melding til rektor og kommunedirektør/skoleeier, men fikk ingen svar på det. Ingen reaksjon fra rektor eller skoleeier.

På den lille øya Vega gikk ryktene fort og vi fikk vite at det var ikke første gang elever hadde opplevd dette. Vi fikk fortalt om blåmerker og barn som gråt hver dag før de måtte gå på skolen.

Vi foreldrene drev skole på dugnad i en måneds tid. Der hadde barnet mitt det bra. Ikke en eneste utagering i løpet av hele den tiden. Før dette fikk jeg jo meldinger om utagering daglig. Ingen barn utagerer kun i perioder. Jeg tror ikke de andre foreldrene var superpedagoger som på et øyeblikk knakk mitt barns kode. De bare så hele ungen, ved å snakke fant de ut hvilke behov som ungen hadde. I stedet for å kjefte, kommandere, komme med konsekvenstrusler osv., så snakket de med barnet. Dialog. Barna er mennesker, og med dialog fikser man som kjent de fleste konflikter.

På møter med rektor i denne perioden satte rektor diagnoser på barna våre, foreslo tiltak som ikke var medisinsk forsvarlig og snakket direkte usant. Behandlingen vi fikk var så rystende at vi klagde på rektors oppførsel til kommunedirektør/skoleeier. Kommunen leide inn et firma for å undersøke situasjonen. Vi stilte til intervju og fortalte om våre opplevelser. Siden hørte vi ikke noe på lang tid.

Statsforvalteren bekreftet det vi sa. Det er ikke lov å drive med fysisk tvang i skolen med mindre det er for å avverge fare for liv og helse.

Plutselig ble det leid inn noen assisterende rektorer fra Brønnøysund. Da skjedde det mye! Læreren ble fjernet fra klassen. Ikke lenge etter sto det i avisa at rektor hadde sagt opp. Til tross for at tilliten til Vega skole og Vega kommune ikke finnes lengre, så valgte vi å sende barna på skolen igjen. Etter hvert fikk de ny lærer.

Vår historie er sterk, men dessverre ikke unik. Jeg har selv sett barn blitt holdt fast, som hyler og skriker, kjemper for å komme seg løs. Jeg vet selvfølgelig ikke forhistorien til disse hendelsene, men fysisk makt er ikke lov. Alt jeg har skrevet kan dokumenteres hvis noen skulle finne på å så tvil om noe av det jeg har skrevet. Jeg håper flere greier å fortelle, sånn at de som har ansvar for skolen kan gjøre det som trengs for at skolen skal bli en trygg læringsarena for barna på Vega.

Brønnøy-rektorene har gjort en kjempejobb! Men hva skjer når de reiser tilbake til Brønnøysund igjen? Hvem skal da passe på at Vega skole og Vega kommune gjøre de rette tingene? At de tenker elevenes beste først? Det skjer mye bra på skolen og det gjøres mye godt der. Men det forsvinner jo i alt det mørke. Altfor mange benytter forhistorisk disiplin og viser holdninger som ikke hører hjemme på en skole.

Vega skole har status som helsefremmende skole. Kommunedirektøren er skoleeier og ansvarlig. Hun har ansvaret for det våre barn har opplevd og opplever på skolen. Hun vet alt. Politikerne vet også alt. Men hvorfor skjer det ingenting? Hvorfor spør de om hvorfor skolen på Vega er kåret til en av landets dårligste når de vet hvorfor? Hvorfor sitter de bare rolig og ser på?

Flere har flyttet fra Vega på grunn av skolen. Hvor mange flere må flytte før de gjør det som må til? De siste ukene før sommeren har ungen igjen begynt å krype opp i senga mi. Sjansen for at vi blir de neste som flytter er stor.

Mamasaurus

Innleggsforfatteren er anonym, men redaksjonen kjenner personens identitet. Brønnøysunds Avis har bedt om kommentar fra Vegas kommunedirektør og tidligere rektor, men de har ikke ønsket å kommentere innlegget. Avisen har også bedt om kommentar fra en omtalt lærer, som ikke har svart. Red.