Etter uker med heftig debatt, virker det som hele Brønnøysamfunnet er i ferd med å rives i fillebiter. Befolkningen er delt, de ansatte er delt og kommunestyret er sannsynligvis delt med knappest mulig flertall i skolestruktursaken.

Jeg ble oppriktig lei meg for at det planlagte fakkeltoget er avlyst. I liket med initiativtakerne trodde jeg at vi kunne gå i lag med forskjellige standpunkt, vise respekt for og til hverandre, men samtidig manifestere at vi alle vil det beste for våre barn og unge. Slik ble det ikke, og sannsynligheten for at vi etter kommunestyrets vedtak onsdag fremstår som en splittet befolkning med alt det negative det fører med seg, er stor.

Det eneste som kan redde fra denne splittelsen er 0-alternativet.

For å gi min korte forklaring på hvorfor kommunen er satt i en så presset økonomisk situasjon, så er mitt svar: – politisk og administrativ tafatthet over mange år!

Som tidligere aktiv i lokalpolitikken, skal denne kritikken også rettes mot meg.

Den største unnfallenhet til politikere er å ikke sette dagsorden, ikke følge opp egne vedtak, ikke behandle og analysere avvik og ikke sette administrativ ledelse til ansvar når ikke politiske mål oppnås.

I 2005 vedtok Brønnøy kommunestyre flat ledelses struktur. Det vil si en 2-deling i ledelses nivå, med direkte rapportering til rådmannen/kommunedirektør. Politisk medførte det at komité-modellen ble erstattet av driftsstyre-modellen.

I den forbindelse ble vesentlig mye av det som var politisk arbeide, innflytelse og den politiske makten delegert til rådmannen/kommunedirektøren i et eget delegasjonsreglement. (Mot min stemme.) Ny ledelsesstruktur ble vedtatt endret i 2015 da flat struktur ikke virket hensiktsmessig, men delegasjonsreglementet ble ikke endret som følge av ny ledelses struktur.

Det ble et skarpere skille mellom politikk og administrasjon, viktige politiske organ som for eksempel administrasjonsutvalget ble funksjonsløse, samt at driftsstyrer, formannskap og kommunestyre ble sittende og ta flere og flere av sakene til orientering i stedet for å fremme aktiv politikk.

Vi ser altfor ofte at planlagte politiske møter blir avlyst pga. manglende saker, og senest for kort tid tilbake – midt i skolestrukturdebatten og der kommuneøkonomien fremstilles slik at det ikke er penger til å betale ut lønn i slutten av året!

Er ikke det ganske underlig at politiske møter avlyses i en slik tid?

Årsaken til at jeg tar opp dette, er at vi (etter min mening) i samme periode har mistet oversikt og kontroll på økonomi og drift. Kostra-tallene som viser forventet forbruk blant sammenlignbare kommuner, viser at Brønnøy kommune i årevis har et merforbruk på flere områder, inkludert budsjettområde oppvekst. Men selv om de vedtatte årsbudsjettene har tatt høyde for merforbruk, så har der i tillegg vært til dels store regnskapsavvik som skyldes overforbruk.

Jeg som tidligere kommunestyrerepresentant er ikke kjent med at dette har vært gjenstand for grundige analyser, avvikshåndtering eller gjenstand for konsekvenser. Jeg har heller ikke sett analyser på dette i skoledebatten, og mener spørsmålene skulle vært debattert i faktagrunnlaget.

Det skal altså haste-vedtas en beslutning på skolestruktur, på et område man ikke har kontroll og styring på.

Troen på raske økonomiske besparelser kan aldri gå på akkord med en grundig inkluderende beslutningsprosess. Risikoen for å mislykkes i forhold til målet er overhengende.

Man skal ta hensyn til barnas velferd, samfunnsperspektivet og lytte til befolkningen. Det er politikernes fremste oppgave!

Dessuten – vi har opplevd denne overdrevne krisemaksimeringen før! Vi skal ikke lengre enn 10 år tilbake da rådmannens «kuttliste» var lengre enn lang, også gjenkjennbar i dag, og enda mere omfattende på alle kommunens områder, inkludert Oppvekst med forslag om:

* Nedleggelse av Nordhus skole

* Trælneselevene skulle til Salhus

* Ungdomsskoleelevene på Hilstad skulle til Salhus

* Skoleklassene skulle økes til 30 elever

* +++

I mangel på kommuneplan for oppvekst som styringsplan, med delplaner for god kvalitet i skolen, rekrutteringsplan for lærere ect, mener jeg det er uforsvarlig å ta avgjørelse på ny skolestruktur nå før dette er på plass.

Nærskolen er den største frihetsbevegelsen man har, hvis man jobber mot visjoner og klare mål i samhandling med politikere, administrasjon, skoleledelse, lærere, elever og foreldre. Hvis disse målene er tilstrekkelig tydeliggjort, får vi en fellesskole som inkluderer alle skolene i kommunen. Alle skolene har i dag elevgrunnlag som representerer livets rett og berettigelse.

Klasseskillene mellom elevene og utenforskap er lettere å jobbe mot på en 1–10 klasse skole. Man får rett og slett øvd mere på medborgerskapet, inkludering og samhørighet, enn ved en stor sammenslått ungdomsskole der gjerne subkulturer oppstår.

En av kardinal-syndene i den norske skole mot elevene er at alle vet om utfordringene, men ingen har sjekket ut talentet.

Det er min oppfordring til våre lokalpolitikere når avgjørelsen tas:

Har du sjekket talentene til den enkelte skole i dagens Brønnøy-skole, og se for deg en visjon om hva og hvordan den kan videreutvikles?

Ikke ta avgjørelsen med hjernen – men med hjertet!

En splittelse i befolkningen nå, vil skape sår som vil trenge årevis på å gro. Ved etablering av en privatskole vil sårene sannsynligvis aldri gro, men skape et «oss og dem».

Jeg tror at alle forstår at noe må gjøres, men la ikke prestisje føre til en avgjørelse vi ikke har kontroll på. Jobb for å få på plass planverk, visjoner, målsettinger og økonomisk kontroll tilpasset elevene og elevtallene først. Det har vi både tid og råd til!

La det bli slutt på for eller imot Nordhus skole.

La det bli slutt på å hevde at det er like langt for BBU-elevene til Nordhus som motsatt.

La det bli slutt på at når ungdommene i TV-programmet «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» tåler busstransporten, klarer vel Hilstad elevene det også.

La det bli slutt på troen at store klassetrinn er forbundet med kvalitet og faglig kompetanse i skolen.

La det bli slutt på at følelsene ikke skal komme til uttrykk.

La heller politikere, kommuneadministrasjon, foreldre, elever og befolkningen for øvrig stå sammen om en verdiforankret kvalitets- danning og utdanning til kommunens barn.

Når vi har snudd alle steiner, forsøkt alt uten å lykkes – da kan bare ROBEK komme og overta.

Inntil da er det kun 0-alternativet som gjelder!

Jeg takker for alle offentlige innlegg i debatten.

Ekstra takk til gode innlegg som jeg oppfordrer alle bør lese, fra Helle Nielsen Estensen og Gjertrud Krokaa.

Det er både fornuft og følelser i null er gull!

Trond Horn

Forelder