Jeg er lærer og jobber på Brønnøys beste skole, med de beste kollegaer og de beste eleven! Det samme sa jeg da jeg jobbet på BBU. Jeg har hatt barn på Salhus skole og vært svært fornøyd. Jeg kjenner mange foreldre med barn som går på Salhus, BBU, Nordhus og Hilstad. De fleste er svært godt fornøyd med sin skole. Det handler om menneskene som jobber der og hvordan vi føler at barna våre blir tatt vare på, at de får god nok undervisning, har tilstrekkelig frisk luft og nok plass. Til sammen viser dette kvaliteten på ei skole – og skal vi snakke om kvalitet i skolen må vi innrømme at det koster. Jeg kan ha masse følelser for min arbeidsplass og mine barns skole, men politikere må legge disse følelsene til side og diskutere kvalitet for Brønnøyskolene.

Politikere skal måle kvalitet på skolen etter trivselsundersøkelse, nasjonale prøver og andre standariserte målinger. Politikere skal sikre likeverdig tilbud til alle elevene i Brønnøy. Siv Aglen sier at AP skal se på skolestrukturen i Brønnøy for å sikre nettopp dette. Det er jeg glad for å høre og jeg stiller meg høyst uforstående til at ingen andre partier tenker at opplæringstilbudet til Brønnøybarna ikke har forbedringspotensiale.

Jeg er helt sikker på at skolestrukturen bør snakkes om hvert eneste år for å sikre at vi bruker ressursene best mulig for våre barn og ungdommer! Men hva er så skolestruktur? Er det bare bygninger vi snakker om, eller er det hele strukturen rundt skolene? Skoleskyss, riktig kompetanse på riktig plass, fritt skolevalg, størrelse på elevgrupper og ikke minst hvordan få sykefravær ned, beholde og rekruttere kompetanse.

Jeg leser ingen steder at Siv Aglen vil legge ned noen skole. Kanskje viser det seg – etter kartlegging og gode diskusjoner og refleksjoner at dette heller ikke er det så lurt om man tar med alt i vurderingene. Men da må alle politikere på banen og tørre å diskutere skolestruktur uten å gå i skyttergraven med en gang.

Jeg vil tro at de da finner ut at kompetansen på oppvekst og utdanning vi har i Brønnøy kan utnyttes bedre ved annen strukturering, men at fullere klasserom neppe fører til bedre kvalitet på opplæringen. Jeg vil tro at politikere som jobber ilag finner gode løsninger som feks oppvekstsentre 0-10 år, egen ungdomsskole med spesialhelsetjeneste i samme bygg og bred fagkompetanse. Forhåpentligvis vil kvalitet på opplæringstilbud ligge fremst i panna, med økonomiske innsparinger som en langsiktig bonusgevinst ved at færre unge dropper ut av utdanning, færre sliter psykisk og flere lander på beina som robuste, gangelege mennensker.

Men vi må ikke stikke hodet i sanden og ikke tørre å snakke om det! Godt valg med ønske om mye godt samarbeid på tvers av alle partier!

Annlaug Ebbesen