Merk: Avisen kjenner avsenders identitet, men hun får være anonym av hensyn til barna. Les oppvekstsjefens tilsvar her. Red.

Da var det tid for den vanskelige skolesaken. Her vekkes mye engasjement hos både barn, foreldre, besteforeldre, ansatte i skolen og lokalbefolkning. Og jeg forstår hvor følelsesladet dette er. For det er viktig sak. Barna er viktig!

Jeg har erfaring med å være forelder i Brønnøyskolen og hvordan skolesystemet fungerer for de som har utfordringer med lesing og skriving. Alle våre barn er innenfor den 5–10 % av befolkningen som har Dysleksi. Med det første barnet så var vi uerfarne, og det vi opplevde var et «vent og se prinsipp» som rådet i skolen barnet gikk på. Når vi til slutt ba om å få komme til PPT fikk vi beskjed om at da måtte barnet testes av skolens R-team før henvisning. Og der var det lang venteliste.

Når testingen i skolens R-team endelig var gjennomført så kunne barnet meldes opp til PPT og inn på en ny venteliste. Men PPT kunne ikke foreta testing før barnet var modent nok og det var tidligst i 4 trinn. Skolens satte i gang ekstra lesekurs for de barna som hadde lesevansker. Men lesekurs hjelper ikke så lenge man ikke har den sakkyndige vurderingen fra PPT som spesifiserer hvor barnet har utfordringer og hvilke tiltak som må settes inn for at det skal hjelpe. Tiden gikk og ventelisten hos PPT var lang. Så først i siste del av 5 trinn ble barnet endelig testet hos PPT og fikk diagnosen rett før skoleslutt.

I mellomtiden hadde vi meldt oss inn i Dysleksi Norge og blitt medlem av lokalforeningen hvor vi fikk mye råd og hjelp fra likepersoner. Her fikk vi vite hvilke rettigheter barnet hadde i skolen og hvilke hjelpemidler barnet hadde krav på. Men de kompenserende hjelpemidlene har man ikke krav på før diagnosen er satt. Vi registrerte at det var stor forskjell på skolene i Brønnøy hvordan de håndterte dette med lese- og skrivevansker. Noen skoler var på fra første dag og satte inn tiltak uavhengig om barnet hadde en diagnose eller ikke, andre skoler hadde «vente og se prinsipp».

For det første barnet så endte det med spesialundervisning i engelsk i 8. trinn for å ta igjen det tapte. Bare ordet spesialundervisning får en til å tenke på at det settes inn en spesialpedagog som har spesialisert seg på dette med lese- og skrivevansker. Men slik er altså ikke. Her ble det satt inn en ufaglært lærer i og med at Brønnøyskolen allerede da hadde problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere. Det gikk jo selvfølgelig ikke. Barnet hadde ikke noe utbytte av timene. Det var en strevsom tid både for barnet og oss foreldre, med klagesaker til statsforvalter osv.

Men vi hadde flaks oppi det hele for vi hadde fått en kontaktlærer som engasjerte seg utover det som man normalt kan kreve av en ansatt, dette for å hjelpe barnet og barnet gikk ut av ungdomsskolen med veldig gode resultater både i norsk og engelsk. Det kaller jeg en Bingoskole og slik skal det ikke være. For hadde vi ikke fått den læreren, så har utfallet vært noe ganske annet.

Det er på tide at vi gir alle barn i Brønnøyskolen lik rett til kvalifiserte lærerressurser. Skolen er til for at de all hovedsak skal lære. Den er ikke der for juletrefester for besteforeldre, idrettslag eller næring. Det er fint det også, men det må ikke være det som veier tyngst. Det er fortsatt slik at Brønnøyskolen har altfor mange ufaglærte lærere. Jeg har en jobb i offentlig sektor så vet hvor vanskelig det er å få tak i kvalifisert personell både innenfor skole og helse. Og det gjelder ikke bare ikke bare i Brønnøy. Men det er verken effektiv bruk eller rettferdig bruk av ressursene at en klasse på 3 elever skal sitte med en faglært lærer når en klasse med 20 elever sitter med en ufaglært. Det gir ikke en lik rett til læring i skolen. Alle våre barn har opplevd hva det vil si å ha ufaglærte lærere i skolen. Det gir ikke samme utbytte, dessverre. Så vi må utnytte lærerressursene bedre og det gjør vi ikke per i dag slik skolene er lokalisert eller strukturert.

Det er spesielt viktig å få å få samlet lærerressursene i ungdomsskolen, slik at de kan få undervise i de fagene som de har spesialisering i. Det vil også gi barna våre et mye bredere tilbud. Noe som de kan ha stor nytte av når de begynner på videregående. For det er jo dit vi ønsker at de skal komme? Vi ønsker vel ikke at de skal falle av lasset midt i ungdomsskolen for at kvaliteten på skolen ikke var god nok til at de kunne oppleve mestring?

Med den erfaringen jeg har som mor i Brønnøyskolen så tenker jeg at kommunedirektørens innstilling i skolesaken er den riktige for Brønnøy både med tanke på kvalitet, lærerressurser og økonomi. Og ønsker vi i tillegg en skole som tar ungene på alvor, så bør Brønnøyskolen nå begynne å jobbe mot å bli dysleksivennlige. For det er mange mørketall og vi har hatt flere tilfeller der ungdommer som kommer fra Brønnøyskolen har en udiagnostisert dysleksi eller spesifikk språkvanske som først blir tatt tak i på videregående.

Det skal nevnes at alle våre barn har trivdes og vært trygge i Brønnøyskolen. Og intensjonen til skolen har vært gode, men de har ikke hatt mulighet til å sette inn nok og riktig kompetanse på grunn av mangel av kvalifiserte lærere ved skolene. Jeg vil si vi har hatt flaks som har kommet så godt ut av det.

Hilsen

Mor til tidligere elever i Brønnøyskolen