Utfordringer med å rekruttere kvalifisert personell vil naturlig nok påvirke tilbudet innenfor denne delen av undervisningstilbudet. Det gjelder også vanskene med å skaffe vikarer. Dette ble også problematisert i møte med statsforvalteren første gang under de hardeste takene med korona.

Veiledningen var at vi måtte dokumentere de vurderinger som ble gjort (hvordan vi prioriterte når en ikke rakk over alt).

Når vi sprer fagkompetansen på flere enheter, er det større risiko for ulik praksis, mye blir mer personavhengig og en blir mer sårbar ved fravær. Når flere innenfor samme fagfelt får drøfte utfordringen blir svaret bedre og en øker treffsikkerheten med de tiltak som settes inn. På større enheter vil det være lettere å få en timeplan der lærere kun jobber med fag de er har utdanning i.

Det viktigste vi kan gjøre for å unngå de utfordringene mor her beskriver, er at den ordinære undervisningen blir bedre, og dysleksivennlig. På Salhus har en oppnådd gode resultater med søkelys på mer systematisk begynneropplæring, Hilstad jobber med «Dysleksivennlig skole» som utviklingstiltak. PPT har kommet langt i sin endring av praksis gjennom kompetanseløftet for spesialundervisning og inkluderende praksis, der en er mer ute i skolene og er tettere på elever og lærere. PPT ønsker seg mer tid til å drive arbeid på systemnivå, men er nødt til å prioritere individsaker for å holde ventetiden nede. Det er mye her som peker i rett retning og som alle brønnøyelever skal få ta del i. Brønnøyskolen har som mål å bli godkjent som dysleksivennlig.

Den «vente og se»-holdningen som beskrives vil jeg påstå er et tilbakelagt stadium, men når en må prioritere kan det jo være variasjoner med hensyn til alder og grad av utfordring. At en venter på utredning, skal ikke hindre utprøving av tilretteleggingstiltak.

Alle skolene i regionen skal forholde seg til handlingshjulet for samarbeid med PPT, der lærer i samarbeid med heimen først skal prøve ut tiltak om en oppdager vansker. Ser en ikke resultat av det, sender bekymring til skolens R-team som gir råd om videre kartlegging. Det gjelder også ved mistanke om lese- og skrivevansker. En bruker kartleggingsprøvene som utgangspunkt i tillegg til observasjoner fra lærerne og samtale med foreldrene. Er en under bekymringsgrensen tar en LOGOS (dysleksitest). De fleste skolene har kompetanse for slik testing i sitt personale etter satsing på dette for få år tilbake. Alle som er sertifisert i LOGOS kan sette diagnose. Det gjelder mange ansatte i skolene på Sør-Helgeland.

(Merk: Innlegget er endret etter presisering fra oppvekstsjefen kl. 11.07 29.11.23, tidligere het det at kun PPT kunne sette diagnose. Red.)

Hvis en har dysleksi har en bl. annet rett til datahjelpemidler som PC og egnet programvare for opplesing og rettskriving. De har rett til utvidet tid på prøver og eksamener. Foreldre/foresatte informeres om rettigheter og tilrettelegginger. Dysleksi er normalt ikke noe grunnlag for spesialundervisning. Hvis vanskene er så store at det betyr betydelige avvik fra kompetansemålene i læreplanen følger skolen og PPT rutinene i «Handlingshjulet».

Terje Heggheim

Oppvekstsjef

Brønnøy kommune