Sykdommen Det er ingen hemmelighet at Brønnøy Kommune står overfor store utfordringer. Vår anstrengte økonomi er et symptom på en alvorlig sykdom som vi egentlig har vært klar over lenge. Vi har en voldsom nedgang i antall unge og unge voksne samtidig som antall eldre vokser kraftig. Fra 2000 til 2030 vil det være 652 flere brønnøyværinger over 67 år og 1.041 færre under 49 år. Det er fortsatt vekst i aldersgruppen mellom 50 og 67 men de vil innen kort tid kun bidra til eldrebølgen.

Foto: Harald Krokaa

Medisineringen Vi befinner oss i en svært alvorlig samfunnsutvikling som vi har forsøkt å medisinere over tid Dessverre har medisineringen vært feil, og vi har ikke tatt lærdom av det. I stedet kjører vi nå på med enda en ny kur uten god nok oversikt. Medisinen har kanskje virket kortsiktig på økonomien, men bivirkningene er i ferd med å sende oss på et sykeleie som det vil bli vanskelig å reise seg fra.

Vår medisin er og har vært å kutte i tilbudet til barn og barnefamilier for å få råd til omsorg. Problemet er bare at vi fyller stein i ryggsekken til den gruppen som det er i ferd med å bli 1.000 færre av. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva det vil gjøre med befolkningsutviklingen.

En sannhet som kan ikke underkjennes Gode oppvekstsvilkår og mere tid til familien var hovedargumentet når vi flyttet hjem i 2012. Det var det også for fem andre familier i vår omgangskrets flyttet til Brønnøysund samme år. Til sammen bidro vi med en befolkningsvekst på 20. Av disse familiene er fasiten dessverre at Brønnøy kommune har klart å beholde under halvparten. Begrunnelsen er stort sett den samme. Brønnøy kommune har sviktet på oppvekst, som tilrettelegger for fremtiden og i flere tilfeller som arbeidsgiver. Dette er sikkert noen som vil diskutere om det er riktig, men for disse familiene er det realiteten. Det er en sannhet som ikke kan underkjennes.

Næringsvennlighet Jeg leser at ordfører Siv Aglen uttaler at Brønnøy kommune har et robust næringsliv og at kommunen er kjent for sin næringsvennlighet. Det er med hånda på hjertet vanskelig og til dels umulig å forstå hva slike uttalelser baserer seg på. Er det fra samtaler med næringslivet? Slik jeg og mange andre oppfatter det viser Brønnøy kommune ingen vilje til å satse på eksisterende næring og nye muligheter. Det ble gjort et godt stykke arbeid rundt etableringen av Brønnøy kalk men det er en gammel hvilepute. Når det er sagt så trenger Brønnøy flere slike tannhjul og vi er faktisk i ferd med å takke nei til det som kunne vært en løsning. Jeg sliter med å forstå hva Brønnøy kommune og vi som befolkning har bidratt med i prosessen rundt en mulig satsing på Toft. Jeg kjenner på skam når jeg ser på hva vi er i ferd med å sløse bort. Kanskje fortjener vi ikke bedre?

Paul Birger Torgnes Jeg skulle ønske at Paul Birger Torgnes private epost til ordfører ble ivaretatt som en bekymring fra en investor. En investor som prøver å tilrettelegge for 300 arbeidsplasser og som vet at nærskolen er selve nøkkelen til rekruttering. Fortsatt så tror jeg og håper at dette ble en ren misforståelse og at ballen plukkes opp på ny. Om ikke kan vi med sikkerhet forstå at konsekvensanalysen av strukturendringen i skolen på langt nær har vært grundig nok.

Handlekraft Jeg tilfører at jeg setter pris på en ordfører som viser handlingskraft etter 4 år med handlingslammelse. Siv Aglen er i så henseende fremst i skoen. Jeg må likevel si at her går det for fort og at jeg ønsker at den samme handlingskraften brukes til å snu utviklingen. Vi kan fortsatt tilrettelegge for næring, tilflytting og på det å være et attraktivt samfunn som fremtidige generasjoner - det kan faktisk ikke vente.

Tømmerkai Vi skal selvfølgelig ha ny tømmerkai – Det er en investering som er en såkalt lavthengende frukt. Det er snakk om kostnad på halvparten av det en næringssjef koster og som gir oss økt havnekapasitet, gjør oss mere attraktiv for næring og bidrar til det grønne skiftet. Dette har vært en gladsak jeg vet det er flere som har sett frem til og som kan løfte skognæringen mange hakk. I tillegget ble anbudet ble vunnet av to lokale entreprenør som har slått seg opp på egenhånd og som bidrar svært godt til sysselsetting i regionen. Det vil si at også selve utbyggingen vil bidra til lokalt næringsliv og våre innbyggere. Dette er vel det man på engelsk kaller en «no-brainer».

Løsningen Vi står overfor viktige økonomiske avgjørelser og må velge strategier som er bærekraftige i 10, 20 og 30 år frem i tid. Dette innebærer å utvide vår horisont og vurdere alternative løsninger, inkludert administrative og interne tiltak i ulike etater. Det er essensielt at politikerne samarbeider, legger gamle uenigheter til side, og står sammen for å støtte både eksisterende næringsliv og nye etableringer. Beslutninger bør baseres på solid grunnlag, ikke bare fakta som støtter forutinntatte meninger. Vi må være modige nok til å tenke stort og akseptere de risikoene det medfører.

Vår lokalavis har en viktig rolle som samfunnsvokter, men også som samfunnsbygger. Her er det rom for en litt selvransakelse og om mulig en justering. Som eksempel mener jeg at avisens dekning av utbyggingen på Toft har vært ubalansert. Jeg mener også at «fokuset på «rikinger» er mindre tiltalende.

Vi som innbyggere må vi forstå alvoret og være forberedt på å gjøre oppofrelser. Arealer må stilles til rådighet, tas i bruk og vi må tåle endringen. Hvis vi lykkes med dette, kan vi beholde samfunnsstrukturen vi er setter så høyt. Vi kan til og med i tiden fremover unngå å måtte gjennomføre økonomiske kutt som år etter år, som stort sett går ut over våre barn og vår fremtid.

Harald Krokaa