—Jeg er ikke enig i Merethe Larsens framstilling av kommunen og synes det er trist at kommunen søkes fremstilt som hun gjør, men anerkjenner selvfølgelig hennes rett til både å hevde og skrive det hun gjør, sier rådmannen.
Hva skjer i Brønnøy Kommune?
Bundet av lovverk
Trælvik avviser at kommunen preges av en fryktkultur. Han viser til et møte med de hovedtillitsvalgte og hovedverneombud mandag denne uken. Der sier rådmannen at han har fått bekreftet at ingen av disse satt med inntrykket av en «fryktkultur».
—Vi har ulike kulturer fra avdeling til avdeling og fra virksomhet til virksomhet, men dette er nok mer normalt, fordi arbeidskulturer skapes av de som arbeider innen området og som det arbeides med å gjøre «likere». Jeg møter både tillitsvalgte, verneombud og mine lederne ute i områdene og selvsagt er det slik at det vil finnes medarbeidere som mener ting burde vært håndtert annerledes, blant cirka 700 ansatte. Slik er det også for innbyggerne. De har meninger, rettigheter og krav til alt fra barnehager til tekniske tjenester. Dette er regulerte områder, og av og til må kommunen bestemme hvordan det er og blir. Da er ikke alle enige. Det finnes også et lov- og avtaleverk som regulerer hva folk får lov til og hvordan man kan lede dem på – og alle har rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, sier Trælvik.
Han henviser da blant annet til arbeidsmiljøloven, og sier valgmulighetene i gitte situasjoner er begrenset av lovverket.
—Når det kommer en varsling eller en klage, så er vi forpliktet til å undersøke saken. Være seg om saken for eksempel handler om mobbing, brudd på taushetsplikt eller sjikane. Vi må undersøke slike saker og det har vi gjort svært nøye etter min mening. Siden jeg begynte her i 2013 har vi hatt sju varslingssaker. Etter min mening er sakene løst på en god og forsvarlig måte, og i de største varslingssakene har det vært et godt trepartssamarbeid, der hovedtillitsvalgt og AMU har vært involvert.
Vil bruke eksterne
Trælvik mener man alltid kan risikere å få uenigheter i etterkant av varslings- og klagesaker.
—Men jeg mener vi har holdt oss innenfor lovverket, og at sakene er respektfullt håndtert.
—Hvorfor har man valgt å bruke eksterne aktører til å gjøre jobben?
—Jeg mener Godt Arbeidsmiljø har gjort en god jobb i saker vi ikke har hatt ressurser til å gjøre selv. De har håndtert to varslingssaker, mot to ledere i kommunen. Jobben er gjort etter oppskriften, mener Trælvik.
Ifølge rådmannen er det flere grunner til at kommunen har valgt å leie inn et firma for å gjøre denne jobben.
—Det som er bra med å bruke eksterne aktører, om det gjelder dette eller andre saker, er at man kjøper spesialkompetanse fra folk som i all hovedsak driver med dette. Man kjøper eksempelvis IKT-tjenester og advokatbistand, som er spesialtjenester. Jeg tenker at det er veldig fornuftig, sier Trælvik, som også mener det i mange slike saker er viktig å ha en avstand til saken.
—Som eksterne vil ha, fordi de verken kjenner den ene eller den andre parten. De vil være opptatt av å få frem faktum. Det ville være svært skadelig om det ble stilt spørsmålstegn ved ledelsens objektivitet. Vi har hatt to saker som er håndtert av Godt Arbeidsmiljø, som går på ledere i kommunen og når det gjelder ledere, så mener jeg det er viktig med en armlengdes avstand - og hvis mine ledere skulle løst slike saker selv, er faren at man får beskyldninger om «kameraderi», sier Trælvik.
Kapasitetsproblemer
Merete Larsen hevder Godt Arbeidsmiljø er «fersk i gamet», men henvisning til at selskapet ble stiftet for to år siden. Trælvik viser til at Brønnøy kommune har kvalitetssjekket Godt Arbeidsmiljø.
—De som har levert tjenester til oss har over 25 års erfaring fra ledelse- og personalarbeid i offentlig og privat virksomhet, de har mange års erfaring som topptillitsvalgte på fylkesnivå. Videre har de utdanning innen konflikthåndtering på masternivå, og er sertifisert for å utføre faktaundersøkelser i tråd med den metode som er anbefalt av Arbeidstilsynet. De har dermed høy kompetanse på området, sier Trælvik.
Kapasitet er et tredje moment, ifølge rådmannen.
—En av disse to sakene var stor og i den saken alene ble det gjennomført 30 intervjuer. Det vil være fysisk umulig for oss å gjennomføre en slik sak. Det ville eventuelt brukt en eventuell personalsjefs kapasitet fullt ut, i lang tid. Man kan samtidig da få spørsmål om en personalsjef sitter for nærme i forhold til saken, fordi saken har handlet om varsling på ledere. Kompleksitet er nok noe av årsaken til at det har blitt et marked for slik tjenester. Det er svært mange kommuner som har søkt ekstern bistand for å løse slik saker.
—Har forbruket av eksterne løsninger på dette feltet vokst?
—Absolutt. De to siste sakene har vi brukt ekstern bistand, de tidligere varslingene har vi løst uten bruk av bistand, sier Trælvik, som understreker at disse sakene ikke omhandlet ledere.
—Det vises til en sangstrofe i leserinnlegget?
—Jeg liker å synge og jeg siterte fra en sang, men dette er tatt ut av sammenhengen og jeg kan ikke gå inn på sammenhengen uten å snakke om saken - som er taushetsbelagt. Det eneste jeg kan si er at det ikke var ment slik Larsen framstiller det.
Private får ikke tillitsvalgt
—Merete Larsen hevder hun ikke har fått benytte tillitsvalgt?
—Hun ville varsle som privatperson, slik hun selv skriver. Men samtidig vil hun bruke våre tillitsvalgte i saken, når saken ikke angår hennes arbeidsforhold i kommunen. Dette blir ikke riktig. Og det ble hun informert om. Saken Larsen referer til som «min sak» gjelder intern arbeidsmiljøproblematikk hun har varslet om som privatperson.
—Det antydes at få får se hva som blir gjort i slike saker?
—De som har rett til innsyn har fått det. Men vi sprer ikke slik informasjon ut, dette er strengt taushetsbelagte prosesser. Hele rapportens innhold gjøres kjent for partene i saken, dvs. den som har varslet/klaget og den som er det er varslet/klaget på, samt arbeidsgiver og hovedverneombud. Eventuelle øvrige deltagere får lesetilgang til de deler av rapporten der de selv er omtalt. Innholdet er strengt konfidensielt og ingen øvrige får anledning til å gjøre seg kjent med rapporten. Funn og konklusjoner gjennomgås i AMU, dette er også gjort i de saker som er behandlet i Brønnøy kommune. Alle ansatte har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også våre ledere. Arbeidsgiver har overholdt sin undersøkelsesplikt og eventuelle aktivitetsplikt i de saker som er blitt gjort kjent for arbeidsgiver, dette i tråd med arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriftene, og vi finner ingen dekning for påstandene hva gjelder brudd på arbeidsmiljølovgivningen i saken Larsen beskriver, sier Trælvik.
—Er det korrekt at mange er sykemeldte som følge av arbeidsmiljøforhold?
—Sykefraværet i et av de angjeldende områdene har vært høyere enn normalt. Vi har hatt en stor omstillingsprosess i kommunen, og mye av økningen i sykefraværet kan tilskrives dette. Bemanningen har vært lavere og det har medført større belastninger. Den store varslingssaken er nok også medvirkende til det høyere sykefraværet, uten at vi kan forklare hvor stor innvirkning de ulike faktorene kan forklare. Sykefraværet ellers som normalt, og omtrent på samme nivå som Kommune-Norge. Jeg har da sett inn i fravær fra 2014 til og med 4 .kvartal 2017, sier Trælvik.