Nå tar det rundt fire uker før dom faller.  Tre dommere har hørt partsforklaringer fra tolv vitner og advokatfullmektigene som representerer den ankende part Haldis Kvitting og motparten Berg Velforening.  Haldis Kvitting, representert ved Mikael Levin, anket Brønnøy tingrettsdom avsagt 24.mai i år. Ankebehandlingen ble holdt torsdag og fredag før helgen.

Uenig om ene- eller sameie

Haldis Kvittings advokat er den samme som i tingretten; Anders Nitteberg Lie. Han var først ut foran dommerne og konkluderte med at avtalen inngått med Berg Vel 20. februar 2014 måtte anses ugyldig. Dette grunnet "avgivers alvorlige sinnslidelse, og at hans disposisjon var påvirket av sinnslidelsen".

- Johan Kvitting var eneeier av eiendommen, han arvet denne og hadde hjemmelen inntil fradelingen og overskjøtingen, sa Lie, som videre argumenterte med at  det ikke forelå avtale om overdragelse av hele eller deler av eiendommen til ektefellen Haldis Kvitting og at ingen annen form for disposjon har medført slik overdragelse.

Ifølge Nitteberg Lie fastslår grunnboka at kun Johan Kvitting var legitimert til å råde over eiendommen. Men ankemotparten Berg vel og kommunen har kun forholdt seg til parets fostersønn, som var uten fullmakt.

Berg Vels advokatfullmektig Linda Kristiansen hevdet imidlertid at Haldis var medeier, og at hun som Johan Kvittings ektefelle, må ha vist om hans eventuelle sinnsykdom.

- Hun måtte være den første til å påberope seg ugyldighet, hun hadde selvstendig ansvar, fremholdt Kristiansen, som mener det ikke finnes dokumentasjon for annet enn at enken og fostersønnen har legitimert og signert kontraktene, i likhet med Johan Kvitting selv. Da mener Kristiansen at enken ikke kan trekke seg i etterkant.

Problematiserte tingrettsdom

Nitteberg Lie uttalte at tingretten har konkludert korrekt angående at vilkåret om alvorlig sinnslidelse var oppfylt. Han viste til helsejournaler, forklaringer fra helsepersonell og konkluderer at det foreligger "entydige vitneforklaringer uten avvikende oppfatninger" angående hjemmelshavers sinnslidelse. Når det gjelder hvorvidt avtaleinngåelsen er påvirket av sinnslidelsen, så hevder Nitteberg Lie at tingretten har gitt uttrykk for feil oppfatning av vilkåret.

- Det er en forskjell mellom utsagnene "disposisjonen påvirket av sinnslidelsen", og "sinnslidelsen motiverte avtalen". Disposisjonen er Johan Kvittings avhendelse av eiendommen gjennom avtalen. Vurderingstemaet er om Johan Kvittings alvorlige sykdom påvirket hans avhendelse av eiendommen, fremholdt Nitteberg Lie. Som bevis for dette legger han til grunn følgende moment;

* Johan Kvittings demens

* At det ikke forelå motytelse

* Kvittings sterke tilknytning til eiendommen

Han konkluderer at avtalen er ugyldig etter den ulovfestede læren om ugyldige disposisjoner som følge av alvorlig sinnslidelse.

Ankemotpart ved advokatfullmektig Linda Kristiansen hevder derimot at ugyldighetsinnsigelsen er tapt som følge av ulovfestede passivitetsregler og andre begrensninger i adgangen til å håndheve ugyldighet. Hun fremholdt at ankende part, Haldis, er Johan Kvittings rettsetterfølger og at det foreligger særskilte forhold som begrenser ankepartens rett til å påberope seg arvelaters ugyldighetskrav.

- Retten må ta stilling til om sameie ligger til grunn, sa Kristiansen, som også stilte spørsmål ved om Johan Kvitting faktisk etter loven innfridde kriteriet om sinnsykdom.

- Hadde Johan Kvitting slik mental svekkelse - og var i så fall Berg velforening klar over det, spurte Kristiansen i sin prosedyre. Hun svarte;

-Vi har sett perioder hvor det ikke er bemerket noe om hans sinnstilstand. En eventuell mental svekkelse var ikke tilstede i perioden avtalen ble inngått, og noe frem i tid. Retten har hørt at fostersønnen sa at det kunne føres samtaler med Johan i 2013 og 2014. For tingretten forklarte fostersønnen at når det gjaldt innholdet i avtalen om eiendomsoverdragelse- at Johan forstod det, men at fostersønnen har formidlet en annen forståelse av avtalen. Fostersønnen skal ha forstått det slik at det ikke dreide seg om en overdragelse, men et leieforhold. Det fremstår ikke som troverdig. Fostersønnen har deltatt i flere møter, samtaler med Ragnar Lien, befaring og oppmåling av tomter der overdragelse var tema. Han har sjøl signert avtalen og retten må legge til grunn at han han har forstått innholdet i avtalen og lojalt formidlet det til sine fosterforeldre.Til dette kommer Levins uttalelse om at både Haldis og fostersønnen har forstått innholdet i de senere gitte fullmakter og forkjøpsavtalen de senere har inngått. Hallvard Kristensen var svært tydelig i sin forklaring på at Haldis og fostersønnen var glad for at bygningene skulle bli ivaretatt, uttalte Kristiansen.

Uenig om redelig, eller ikke

Hun fremla at det er ikke noe forhold som tilsier at Berg velforening burde vært klar over en eventuell sinnsykdom.

- Velforeningen var forelagt avtale i stor grad utarbeidet av Ragnar Lien. Lien var ikke kjent med at Kvitting hadde slik svekkelse. Velforeningen har innordnet seg i tillit til at fostersønnen orienterte sine fosterforeldre - og velforeningen har vært i god tro. Berg Vel hadde ikke grunn til å tro at fostersønnen ville gå imot sine foreldre. I tillegg var fostersønnen testament enearving; en slik overdragelse ville få betydning for hans arvelodd i fremtiden. Det er ikke krav etter loven at partene skal møtes personlig. Det har vært offentlighet rundt overdragelsen, men heller ikke dette har resultert i tilbakemelding til Berg vel om feil ved inngåelsen av avtalen. Det vil derfor ikke stride mot redelighet å gjøre avtalen gjeldende. Berg vel har ikke opptrådt illojalt. Avtalelovens § 33 kommer derfor ikke til anvendelse, argumenterte Berg Vels advokat Kristiansen.

Enkens advokat, Nitteberg Lie hevdet imidlertid det motsatte. At vilkårene i avtaleloven § 33 er oppfylt. Der er det vilkår om omstendigheter som gjør at det vil stride mot redelighet eller god tro å gjøre avtalen gjeldende, samt aktsom kunnskap.

I sin prosedyre viser da Nitteberg Lie igjen til forståelsen av Johan Kvittings mentale helse,

"Hans sinnslidelse, at Johan ikke tok initiativet til overdragelsen, at ankemotpartene med kommunen var pådrivere, at det ikke var kontakt med grunneier, og det han kaller "positiv kunnskap om Johans tilstand". Nitteberg Lie mener det var uaktsomt ikke å undersøke nærmere, og at Ragnar Liens kunnskap må identifiseres med ankemotpartens kunnskap. At det må sees særlig hen til avtalens innhold og grunneiers personlige tilknytning til eiendommen.

Kristensen uttalte i sin prosedyre at det i samsvar med alminnelige bevisbedømmelsesprinsipper skal tas hensyn til begivenhetsnære bevis: Etterfølgende forklaringer kan være påvirket av tvisten og de interesser man måtte ha i utfallet.

- Det foreligger et alt for spinkelt grunnlag for å konkludere at Johan med sannsynlighetovervekt var sinnsyk på avtaletidspunktet. Det må legges til grunn at verken fostersønn eller Haldis hadde grunn for å betvile hans mentale evne på avtaletidspunktet, i og med hans betydelige bidrag til at avtalen ble en realitet.Skulle retten likevel finne bevist alvorlig sinnslidelse - så blir neste spørsmål om disposisjonen var påvirket av sykdommen. Haldis Kvitting, vitnene Levin,Tjønnøy og fostersønnen har sagt at han aldri ville ha gitt fra seg- eller selge. Dersom Johan har hatt slik oppfatning tidligere, så er det sannsynlig at han har endret sin oppfatning de senere år. Retten har hørt at det er mange år siden Johan vært der ute. Derfor har det ikke vært av like stor betydning for ham å ha tilgang til eiendommen. Takket være at hans nærmeste familie Haldis og fostersønnen har bidratt til avtalen, så er det grunnlag for slik oppfatning. Haldis har ikke gitt uttrykk for noe annet. Hvis Johan hadde utvist slik protest, så ville ikke hans nærmeste ha motarbeidet hans ønske. Hvis Johan var mentalt syk, så burde Haldis være den nærmeste til å vite. Hun bidro selv til skape legitimitet ved selv å signere på den som eier. Avtalen er i sum motivert av andre forhold, ikke av alvorlig sinnslidelse, argumenterte Kristiansen som Berg Velforenings advokat.

Hevder enken må ta ansvaret

Kristiansen fremholdt videre at det er Haldis som får eiendommen tilbakeført til seg.

"Ved å signere avtalen har hun godkjent slik disposisjon, og har gitt Berg velforening grunn til å innrette seg etter dette. Hun var selv part. At hun ikke rettet innsigelse tidligere må hun ta ansvar for selv. Hun sier at hun ikke kan huske. Det betyr ikke at hun ikke har gjort det. Og det vil fremstå som svært urimelig om hun til tross for sin deltagelse skulle få den erklært ugyldig, sa Kristiansen.

Nitteberg Lie avviser at det er grunnlag for dette, blant annet ved å vise til at Johan Kvitting var den eneste med rettslig interesse frem til hans dødsfall i 2015, og at han ikke var i en tilstand hvor han forstod situasjonen. Når det gjelder påstand om at Haldis Kvitting burde ha reagert tidligere, så fremholder Nitteberg Lie at hennes rett til eiendommen først ville ha oppstått ved ektefellens død i 2015, at hun ikke hadde innsikt i ektemannens handlinger og disposisjoner vedrørende juridiske og økonomiske forhold generelt, og at hennes involvering og forståelse av saken var svært begrenset.

Uenighet om kompensasjon eller ikke

Nitteberg Lie hevder at avtalens urimelige innhold gjør at den må settes til side etter avtalelovens §36. "Det skal blant annet legges vekt på avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse. Han listet opp følgende momenter;

* Det var vederlagsfri overføring av eiendom,

* Tingretten undervurderer eiendommens verdi, den kulturhistoriske verdi har alene gitt omlag 500.000 kroner i bevilgede midler til restaurering,

* Tingretten overvurderer motytelsens verdi; fradeling er en ytelse fra forvaltningen, som må forholde seg til de samme regionale planer og saksbehandlingsprinsipper uavhengig av hvem som eier en helt annen eiendom.

* Retten til å søke om fradeling av hyttetomter oppstod ikke ved avtalen om Ulving-huset.

* Retten til å få fradelingssøknaden behandlet etter vanlige lover og regler oppstod ikke ved avtalen om Ulvinghuset

* Avtalen medførte ingen endringer i avhenderens rettigheter og plikter, annet en tap av eiendomsretten til Ulvinghuset og omkringliggende areal.

Fikk dispensasjon i LNF1-område

Nitteberg Lie mener også det var et skjevhetsforhold i partenes stilling.

" Johan Kvitting var 95 år gammel og mentalt svekket, mens ankemotparten hadde kommunen som medspiller. At det er hevdet at det ytes noe tilbake, er et tungtveiende moment", sa Nitteberg Lie som konkluderer at avtalen er ugyldig etter avtaleloven §36.

Men dette er Berg Vel ved Kristiansen uenig i:

- Avtalen hadde ikke et urimelig innhold. Overdragelsen hadde et helt spesielt formål, å bevare et verneverdig kulturminne for ettertiden. Avtalen hadde ikke et økonomisk formål, men likevel fikk ekteparet kostnadsfri fradeling av hyttetomter, med en anslått verdi på 300.000- 450.000 kroner. Retten har fått dokumentert at det er snakk om LNF1-område, hvor retningslinjer tilsa at det ikke ville bli gitt tillatelse til bygging og fradeling som ikke hadde med stedbunden næring å gjøre, og det har vi ikke med å gjøre her. Det ble gitt dispensasjon. Saken ble ansett som så spesiell at det var nødvendig og viktig å få det igangsatt, fordi det var stor skade på bygninger. Bygningene var på avtaletidspunktet i svært dårlig stand. Ved inngå avtale har Johan og Haldis fått ivaretatt sitt tidligere hjem, alternativet var at det forsvant. Berg vel har oppfattet eiendommen som i sameie. Haldis har ikke gitt uttrykk for annet. Fostersønnen har formidlet kontakt, og har heller ikke gitt uttrykk for mental svekkelse.Dersom Haldis hadde invendinger, så måtte en presumptere at hun ville gi uttrykk for sin uenighet allerede på avtaletidspunktet. Det er ikke uvanlig at avtaler inngås uten at partene møtes, sa Kristiansen. Hun avviste også at Berg vel stod i noe sterkere stilling som part enn Johan, Haldis og fostersønnen.

- Berg vel er ingen profesjonell part.Selvfølgelig var det involvering fra kommunens side. Kommunal medvirkning var helt nødvendig, sa Kristiansen. Hun betonte også at Haldis og fostersønnen kunne ha fått fratatt Johan Kvittings hans rettslige handleevne hvis de mente han ikke var i stand til å forvalte midler og eiendom som følge av sykdom.

Hevder manipulering av eiere

Kristiansen fremholdt også at det er helt usannsynlig ut fra mediedekning at Haldis ikke visste om eiendomsoverføringen.

- Vitnene Greta Lyngøy og Halvard Kristensen har hørt henne uttale at hun var veldig glad for at restaureringen av bygningene var kommet i gang. Når det gjelder ininsigelse på avtalen, så har vi i retten fått høre at det var Levin som først reagerte på det. Når innvendingen kommer så sent, så høres det ut som om han har påvrket Haldis med sitt syn. Familien Levin/Tjønnøy sikret seg forkjøpsavtale til eiendommen 22. des 2016. Bakgrunnen skal være at det er mange interesserte som kjøpe eiendommen. Retten har også hørt at Levin har hatt samtale med kommunen om å tilbakeføre hyttetomtene. Det en en kjempeenkel ting gjøre, og de vil da omfattes av forkjøpsretten, konstaterte Kristiansen, som konkluderte at Levin har vist interesse som viser seg utover ugyldighetinnsigelsen.

- Vi har i retten hørt Halvard Kristensen sin oppfatning av at Haldis og fostersønnen er blitt manipulert av Levin. Fostersønnen husker ikke - verken at andre har signert eller hvorvidt han selv har gjort det. Av det som forligger må vi konstaterer at de må ha signert. Det er ingen grunn til at fostersønnen skulle forstå innholdet i en forkjøpsavtale og ikke i en ovedragelsesavtale . Kristensen har fortalt at Haldis var kvikk og oppegående. Avtalen var ikke en ordinær eiendomsoverdragelse. Partene hadde et felles ønske om å ivareta bygningen, og begge parter har ytt noe for å oppnå det felles mål. Det gjøres gjeldende at avtalen ikke hadde et urimelig innhold, og ikke grunnlag for å tilsidesette i medhold av paragraf 36, fremholdt Kristiansen.

Avviser erstatningskrav

Om Berg velforenings krav om tilbakebetaling hvis de skulle tape eiendomsretten, så hevder Nitteberg Lie at det er ingenting å gjenopprette (restituere).

- Her er ingen ytelse som kan eller skal restitueres fra avgiver. En kommunes fradeling kan ikke inngå som ytelse i en privat avtale, og kan heller ikke restitueres, hevder han. Nitteberg Lie mener Berg velforening ikke har lidd noe økonomisk tap og at frivillig dugnadsarbeid i ettertid ikke kan settes kronebeløp på, samt at ankemotparten selv i alle tilfeller er å bebreide for eventuelle økonomiske tap.

Når det gjelder krav om erstatning for hyttetomter, så hevder Nitteberg Lie at "dette er et krav om penger for Kvittings egen eiendom, og for en fradeling som Berg Velforening aldri har vært involvert i, og som understreker ankemotpartens misoppfatning av ytelsene i denne saken".

Berg Velforening ved Linda Kristiansen mener derimot at avtalen ga ekteparet ytelser.

- Her er avdelt hyttetomter regulert som LNF1, og de kan fritt selges. Det er ikke tvil om at disse ytelsene har tilfalt Kvitting som følge av Berg velforenings engasjement. Det vil fremstå som sterkt urimelig om ikke Berg velforening får kompensasjon også for dugnad og kjøring. Totalt kreves 1,7 millioner kroner tilbakebetalt hvis foreningen skulle tape retten til eiendommen, konstaterte Kristiansen.

Vitne- og fullmaktshaver for enken Mikael Levin fremst i bildet- tv enken Haldis Kvitting (formelt saksøker) advokat Anders Nitteberg Lie, jordskiftedommer Liv Nergaard, lagdommer Henriette Nazarian og ekstraordinær lagdommer Leif Holm,styrelederJohannes Osmundsen i Berg Velforening og i taleboksen Berg velforenings advokat Linda Kristiansen