Julefreden har senket seg i de 907 husstandene i Sømna. Ved meieriet på Berg har det imidlertid vært full drift hele jula.
Stor produksjon
Fra julaften til 1. nyttårsdag skal meieriet ta imot 2 millioner liter melk og produsere nærmere 200.000 kilo Norvegia, riktignok med kraftig redusert bemanning. Av en ordinær arbeidsstokk på 33 og 4 lærlinger er det ni på jobb denne 3. juledagen.
– Dette er egentlig normalproduksjon for oss. Vi får det til også i jula, til tross for bemanningen, det handler om å velge vekk og prioritere, sier meierisjef Kurt A. Nilssen.
Meieriet i Sømna lager 20.000 kg ost per dagfeiret 30-årsjubileum tidligere i år med åpen dag
Mange oppgaver
Meieriet har en høy grad at automatisering, men det trengs likevel fagfolk på en rekke områder for å holde produksjonen oppe fra 6 til 21 hver dag hele året. I utgangspunktet har meieriet ledelse, produksjonsarbeidere, laboratoriemedarbeidere, teknisk avdeling og lærlinger. I tillegg kommer en rådgivnings-avdeling, en salgsmedarbeider og en rekke sjåfører fra Slåttøy Transport som transporterer inn melk fra Namdal i sør til Ofoten i nord. Blant produksjonsmedarbeiderne finnes det også en rekke forskjellige interne titler, som for eksempel «ysterne», som igjen kan deles opp i «skummere» og «pressere».
Måler og bedømmer hele veien
På vei gjennom meieriet møter avisa May Karlsen Nordhuus på laboratoriet. Hun tar prøver og sjekker alle mulige aspekter ved melka som kommer inn til meieriet. Alt må være på stell med råstoffet før det tas inn på siloer inne i selve meieriet. Det tas både raske tester av fett- og proteininnhold og lengre bakteriekultur-tester for å sjekke andre verdier på melken. Osten sjekkes også når den kommer i ystekarene og igjen før den ferdige osten plasseres på lager.
Tre-fire ganger i uka gjøres det bedømmelse av osten, der tre «dommere» gir karakterer på forskjellige kriterier både på lukt, smak, utseende, konsistens og en rekke andre viktige, mindre viktige og - for en legman - relativt spesielle kriterier. Alle ostene rangeres på en skala fra 1-5, der 5 er best. Ost kan gå til salg selv om ostehullene har en litt avvikende form, men hvis det smaker harskt eller det er fremmedelementer i osten er det ingen nåde.
– Da er det rett ut. Dette skjer heldigvis sjelden. Det er for så vidt ofte at vi må ta ut noe ost, men det har heller med at standarden vi jobber for er såpass høy, ikke at osten er dårlig. Folk skal kjenne igjen osten de er vant med, så vi jobber kontinuerlig for å bli bedre og mer effektive. Vi lager ost etter en mal, og så forsøker vi å lage så gode kopier som mulig. Oppdager vi at en ost blir ekstra god, så går vi tilbake og ser på hvilke verdier vi målte på akkurat denne osten og så forsøker vi å nærme oss dette. Det motsatte hvis det ikke blir så bra. I tillegg gjøres det en grundig bedømmelse av osten også når den kommer til Heimdal der vi sender all osten - før dette går ut på markedet. Det er viktig, slik at vi sikrer en objektiv vurdering hele veien, sier Nilssen.
Det er ingen tilfeldighet at Norveiga sjelden tilbakekalles på grunn av feil og usmak.
– Vi har cirka to måneder på oss fra melka kommer inn til osten går ut, og det gjøres målinger og tester hele veien. Vi oppdager at noe er galt lenge før osten skal ut i butikk, sier meierisjefen.
Hemmelige ingredienser
Ost har tre hovedingredienser: Melk, syre og løpe. Sistnevnte brukes for å få riktig konsistens i osten. Syren lages på meieriet - og er rett og slett en spesiell form for surmelk, med en del spesielle ingredienser for å sikre korrekt smak og utseende.
– Vi vet selvsagt hva som er i denne syren, men det er ikke noe vi deler med andre. Når det gjelder Jarlsberg, så får ikke ysterne på meieriet engang vite hva som er i - de får bare flasker med riktig ingredienser. Fullt så hemmelig er det ikke her, men vi passer godt på syrekulturene, sier Nilssen, og viser fram fryserne der syre-ingrediensene oppbevares rundt 55 minusgrader.
Blant ystekar på nærmere 26.000 liter og enorme ostepresser som tar over 2.500 kilo ost er sikkerheten selvsagt i høysetet. Inne på kontrollrommet vokter produksjonsleder Kjetil Lund over en rekke skjermer. Her kan han starte, stoppe, vaske ned og overvåke det meste på meieriet.
– Dette er nok antakelig ikke slik man kanskje tenker at meieridrift er eller ser det for seg. Det er ganske automatisert. Akkurat nå går det cirka 25.000 liter melk gjennom anlegget i timen, sier Lund.
– Det er investert rundt 300 millioner kroner i dette anlegget de siste tolv årene. Det er vi veldig glade for, det er et bra anlegg, sier meierisjefen.
– Hadde dere greid å lage ost på «gammelmåten», hvis dere ble utfordret?
– Ja, det skulle jeg greid. Det er mye man kan bruke for å erstatte løpen, og syrekultur kan man lage på melk. Så lenge man har melk så kan man lage ost. Jeg kunne selvsagt ikke laget Norvegia, men ost skulle jeg greid, sier meierisjefen med et smil.
Trives på jobb
Nilssen har tolv år som meierisjef og før dette sju år som driftsleder ved meieriet på Berg. Etter snart 20 år er det imidlertid ikke de moderne maskinene og rutinene som gjør at han trives på jobb.
– Det er folkene som jobber her som gjør at jeg har lyst til å gå på jobb. Det er en utrolig fin gjeng. Vi har folk som virkelig stiller opp, sier Nilssen, som også setter pris på å få inn fire nye lærlinger hvert år.
– De frisker opp her og skaper fornying. Vi har en veldig stabil arbeidsstokk her, så det trengs litt nytt blod av og til. Det krever mye tid og ressurser å ha lærlinger, men det er det jammen verdt. De gir så utrolig mye tilbake. Man lærer også noe selv av å lære opp andre, da må man sette seg inn i ting man kanskje har gjort på ren rutine og hukommelse på en annen måte, sier Nilssen engasjert.
– Jeg hadde gjerne sett at man gjorde om på hele lærlingeordningene. Elevene burde gått fire år som lærlinger med fag innimellom. Da hadde man fått en helt annen kvalitet på lærlingene som var ferdige, med fagbrevet i hånda. Jeg tror elevene hadde likt dette også. Dette lærlinger og fag er noe jeg brenner for, slår han fast.
På spiserommet er det straks lunsj, og av de ni som er på jobb denne dagen kommer cirka halvparten inn for å spise sammen. Det snakkes om fotballkamper og tippekuponger. Nilssen og produksjonsleder Rune Pedersen trekker begge fram personalklubben når de blir spurt om det er noe som skjer på meieriet.
– Der har vi hatt det mye artig sammen, mange fine turer. Både til Frankrike, Island, Danmark og flere steder i Norge, sier Pedersen og Nilssen, som ser fram til neste tur.
Først må det imidlertid lages noen tusen tonn med ost.